Et par dager nå jeg jeg spist mer enn det jeg har gjort daglig de siste par månedene. Det må skjerpes inn igjen med en gang. Jeg har nemlig ikke så lyst til å begynne på Mysimba vektreduserende tabletter igjen. Ikke etter opplevelsen jeg hadde med denne operasjonen. Tenk hvis man må hasteoperer da. Det er ikke alltid en operasjon kan planlegges. Og jeg vil IKKE oppleve de smertene en eneste gang til !! Derfor må jeg prøve å få kontroll på matinntaket på egenhånd.
Og ikke bare det. Jeg har spandert på meg nye klær i dag. Det er en fordel om de passer. Jeg har ikke kjøpt klær til meg selv i det hele tatt de siste åra. Så det var jammen på tide. Jeg har så smått begynt på mitt nye liv, og det skal bli godt å kjenne at jeg lever igjen.
Klærne orket jeg ikke å prøve i butikken. Det hadde jeg ikke klart heller. Toppen jeg kjøpte regner jeg med passer. Buksa kan det bli værre med. Men dama i kassa målte livvidden på den for meg, så jeg tror det skal gå bra med den også. Jeg skal se om jeg klarer å prøve begge deler i morgen. Da kan det hende det kommer et bilde her.
Nå får du bare bilde av denne her. Persimon/Sharon.
Dette er en saftig og god frukt uten stein. På Kiwi i dag kostet den 5,- stk. Det er ikke så gal pris. Jeg kjøpte 3 stk av den, pluss 3 store røde epler. Da har jeg frukt i helga. Det er bedre å spise det enn alt for mye brødmat.
Det har så langt i dag bare blitt knekkebrød på meg. Det er også bedre enn brødskiver til hvert måltid. I hvertfall for meg og min vekt og mage.
Jeg hadde en plan om å lage Taco i kveld. Har kjøpt kjøttdeig og andre ting jeg manglet. Men siden jeg ikke har spist en eneste brødskive i dag, og egentlig har fått nok bevegelse med å komme ut og inn av bilen og tråkke rundt på senteret i Åmot, går jeg for blingser med sylte og sennep i stedet. Og en Persimon til dessert.
Jeg kom hjem til meg selv i går kveld. Ei uke etter at drosja hentet meg grytidlig forrige tirsdag for å kjøre meg til sykehuset. Det har vært ei lang uke med mye vondt. Det var ikke godt å komme opp og ned fra liggestilling på sofaen på egenhånd i går kveld. Det ble nok litt mye og plundre meg ut og inn i bilen før jeg kunne lande trygt i sofaen her hjemme. Det er bedre å ligge eller stå enn å sitte.
Gutta ble nødt til å kjøre både meg og bilen min hjem. Jeg hadde jo en del jeg skulle ha med hjem hit. Og jeg måtte innom butikken en tur så jeg har det jeg trenger for de nærmeste dagene. Så det ble en ekstra runde ut og inn i bilen. All bæring tok gutta seg av.
I dag har jeg kjent på bedring igjen. Jeg går oppreist veldig bra. Har bytta noen av bandasjene og tatt en lang og god dusj. Jeg har stekt meg et par karbonader og spist dem på brødskiver. Har sett en del på tv, og vært nede i vaskekjelleren og satt på en maskin med klesvask. Det er vel på tide å hente det og få det på tørkestativet nå. Det er ikke så mye vask jeg har av gangen, så det går fint å bære det selv.
Et par av programmene jeg har sett på tv’n i dag har vært bakekonkurranse. Så nå har jeg fått lyst til å bake selv også. Jeg skal se om jeg finner noe jeg kan bruke i skapene i morgen. Et eller annet skal jeg nok få til. Det er litt av hvert jeg har stående her. Gleder meg til det.
Jeg ble så fornøyd etter de 500 meterne jeg var ute og gikk i går at jeg tok sjansen på å lage en rask middag til meg selv senere på kvelden. Det var ingen andre enn meg som var fysen på noe her i går kveld, og det går raskt å lage mat til bare en person. Det ble første runde med matlaging etter operasjonen. Det drar seg til.
Jeg kokte makaroni, laget ostesaus, og kuttet noen røkte kjøttbiter i terninger før jeg blandet at i samme kjele sammen med en hakket sjarlottlauk.
Jeg kan si så mye at det tok mer på enn jeg trodde. Kjelen sto i et av underskapene, altså måtte jeg bøye meg for å få tak i den. Mel og krydder sto såpass høyt at jeg fikk plunder med å rekke opp uten å få for mye strekk på magen. Og det å stå oppreist og røre i sausen kjente jeg også etter ei stund.
Jeg tror jeg skal klare meg med loff og knekkebrød noen dager til jeg. Det går fint. Jeg ble egentlig ubehagelig mett av denne middagen. Selv om jeg ikke spiste så veldig mye av den.
I dag har gutta skiftet dekk på bilen min, og jeg har pakket sammen all pargasen jeg har hatt med meg hit. Jeg har tenkt til å komme meg hjem til mitt eget hi i kveld. Først må jeg bare finne ut om jeg klarer å komme ut og inn av bilen på egenhånd. Hvis ikke blir jeg nødt til å vente til gutta kan kjøre meg og bilen hjem. Jeg skal gå ut og teste snart.
Jeg sa det ikke var lenge til jeg ville prøve å bevege meg litt ute. Jeg begynner å bli passe rastløs av å ikke gjøre noen ting nå om dagen. I dag var jeg klar til å ta på jakka og skoene og gå ut døra. Jeg har klart å gå bra oppreist i hele dag. Så jeg tenkte jeg i hvertfall kunne rusle litt frem og tilbake ute på gårdsplassen. Men det ble kjedelig, så jeg fortsatte ut på veien og tenkte å gå den minste runda som finnes her.
Det gikk i meget sakte tempo, men det gikk helt fint. Jeg prøvde å holde meg så rett i ryggen jeg klarte, og jeg gjorde det jeg kunne for å senke skuldrene til litt under øra.
Stravaen min satte jeg på også. Jeg ville gjerne se hvor lang den første turen ble. Den ble på 500 meter. Jeg ble veldig fornøyd. Jeg kjenner det i kinnene at jeg har beveget meg ute. Det er en god følelse.
Jeg måtte knipse et bilde av denne melkerampa en av naboene har laget seg til dekorasjon ute. En fin idé syns jeg.
Denne dagen ble ikke veldig lang. Jeg har sovet til langt ut på dagen. Jeg som har vært veldig tidlig våken de siste dagene, trengte tydeligvis noen timers søvn i natt. Jeg hadde en del vondt i går. Kan hende det var det jeg var sliten av. I dag har det vært bedre. Jeg har for det meste klart å gå helt oppreist i dag. Det er godt å slippe å gå krokbøyd.
Hadde noen øyeblikk tidligere i dag hvor jeg hadde lyst til å prøve å gå ut en tur. Jeg gjorde det ikke. Vil ikke akkurat irritere magen mer enn nødvendig foreløpig. Ikke da jeg hadde mer vondt i går enn dagen før.
Hvis det er på samme nivå i morgen som det har vært i dag, skal jeg på med jakke og sko da. Prøve å bevege meg litt rundt ute i gården.
I dag har min mor og jeg spist et par rekesmørbrød hver. Det var godt. Hun fant siste rest av en 5-kg’s kartong fra i sommer i fryseren.
Ellers har vi fått sett noen episoder av en reality-serie vi begynte å se på for ei god stund siden. Vi får prøve å se ferdig resten av serien før jeg skal reise hjem igjen til meg selv. Det blir nok ikke så mange dagene til det nå.
Nå i kveld er det 71° Nord og Farmen som står på tv- menyen.
Når magen ikke virker helt som den skal enda etter operasjonen går det i lite og lett mat om dagen. De siste dagene har jeg spist 4 forskjellige supper. På sykehuset ble det tomatsuppe den ene dagen og spinatsuppe på dag 2.
Her i Hokksund har det blitt både blomkålsuppe og grønnsaksuppe.
Noen skiver med loff er også fortært i løpet av disse dagene. I kveld har jeg også spist et kyllinglår sammen med ei loffeskive. Nå venter jeg på at magen normaliserer seg etterhvert.
Jeg begynner å bli rastløs her jeg holder til inne med lite bevegelse. Det går sakte men sikkert fremover, og det skal ikke bli altfor lenge før jeg skal ut og lufte meg en liten tur. Om det så bare blir ei lita runde ute i gården til å begynne med er det bedre enn ingenting.
Jeg har kommet meg ut og inn på verandaen noen ganger. En av gutta har ryddet litt i hagen, mens jeg satt ei lita stund i sola.
Noen av plantene som fortsatt står ute tror det er vår. I hvertfall kommer det nye blomster på dem.
Ikke så rart kanskje. Det har vært en mild November, selv om sola ikke har tatt seg bryet med å vise seg frem noe særlig. Det er 16,7 varmegrader fortsatt ute. Vet ikke hvor varmt det har vært før i dag.
Nå uler eggkokeren på kjøkkenet. Vi skal spise litt før jeg skal hvile magen igjen. Gutta har kjørt meg en tur til legen for blodtrykksjekk, og resept på smertestillende så jeg har over helga. Blodtrykket var greit. Det er bra. Til uka er nok alt annet mye bedre også.
Gutta mine kom oppover til sykehuset i går ettermiddag. Og der ble de til jeg ble klarert for hjemreise. Siden jeg ikke tok mer av Mysimba-tablettene begynte jeg etterhvert å få virkning av morfinpreparater og kunne kobles fra smertepumpa. Blodtrykket kom seg opp til det var nogenlunde greit i løpet av dagen også, og da kunne jeg trygt reise hjem.
Jeg hadde ikke klart meg hjemme alene foreløpig så jeg er veldig glad jeg har all mulig hjelp av både gutta og min mor her jeg er i Hokksund. Gutta er sterke i armene. De klarer å få dratt meg opp og ned i liggende eller sittende stilling uten at jeg må bruke magemusklene. Jeg blir her så lenge det trengs.
Jeg har det ikke travelt med flytteeskene som står overalt hjemme hos meg selv. Det viktigste var å få alt ut av huset i Sigdal før den 1. November. Om jula kommet før jeg kommer i orden hjemme blåser jeg i. Jeg kommer til å være her i Hokksund på julaften uansett.
Nå skal jeg senke skuldrene og se fremover. Alt jeg skulle igjennom er endelig over…håper jeg.
I går klokka 8.00 ble jeg trillet inn på operasjonsalen. Det ble ikke lange ventetiden på forhånd siden jeg skulle møte klokka 7.00 her oppe på Ringerike sykehus. Kvelden før klarte jeg heldigvis å sovne ved 18-tida for å klare å stå opp igjen på natta og gjøre meg klar til å bli henta i drosje klokka grytidlig. Det vil si litt over halv 6. Det gikk fint.
Selve operasjonen hadde visst gått greit. Selv om det måtte gjøres litt annerledes innvendige enn normalt. Og det var 2 brokk i stedet for 1. Det var de klar over etter CT undersøkelsen. Men jeg hadde ikke fått vite det. Etter operasjonen funket ikke smerlindringen som den skulle, og jeg hadde forferdelig vondt et par timer før de endelig fikk satt inn smertepumpe.
Grunnen var at jeg bruker Mysimba vektreduserende tabletter som gjør at opiater, f. eks morfin, ikke får virkningen den skal. De skulle jeg ha sluttet med 3 dager før operasjonen, men ingen hadde sagt noe om dette. Dette er visst ganske nytt enda.
Jeg orker ikke å skrive så mye her foreløpig. Jeg er sliten etter gårsdagen. Gutta boys kommer snart en tur hit opp. Og kan hende får jeg bli med dem hjem senere i dag. Smertepumpa er fjernet tidligere i dag. Jeg har ikke tatt Mysimba tablettene siden mandag. Så nå ser det ut til at opiater begynner å ha virkning. Og blodtrykket begynner og bli mer normalt igjen. Det har vært veldig lavt siden i går. Så jeg ble ikke trillet inn på rommet jeg skulle ligge på før i går kveld.
Det var ikke noe lite brokk. Det var godt synlig.
Og sånn ser magen ut i dag. Godt gjennomhullet etter kikkhullsoperasjon. Så nå er det bare å krysse fingrene for at alt blir bra etterhvert.
Jeg kommer tilbake med mer oppdatering i morgen tenker jeg.
Jeg syns jeg var ganske så flink da jeg tok på jakke og sko og gikk ut med en gang jeg hadde postet forrige innlegg. Det ble ikke så lange turen i dag heller. Men jeg er fornøyd bare jeg kommer ut døra jeg.
Jeg fant ut at det tok kun 2 minutter og gå ned til veien. Derfra valgte jeg retningen mot Blaafarveværket.
Det var tåke ved elva, og det begynte så smått å mørkne i høstværet.
Her svinger elva rundt på nedsiden av Blaafarveværket. Nesten litt trolsk stemning.
Videre oppover veien.
Og her er jeg oppe, og ser elva ovenfra.
Jeg gikk ikke ned på området i dag, men jeg ser jeg bør ta meg en tur hit i løpet av dagene de holder åpent i Desember.
Middag ble både laget og spist da jeg kom tilbake. Det smakte godt med kokt torsk, poteter, og grønnsaker. Nå er tv-kvelden godt i gang og jeg skal kose meg med wienerbrød og god samvittighet.
