I går kveld kjørte vi en tur på skauen, så jeg skulle få meg et kvelds-bad. Det er steikvarmt i sola om dagen. Og mannen er mye avgårde så jeg blir sittende uten bil. Vi rakk akkurat opp til vannet jeg badet i tidligere i sommer, før sola gikk ned. En liten svømmetur var godt.
Det var deilig vann, og godt å få på seg klær igjen etter dukkerten.
På vei ned igjen kjørte vi en annen vei. Da kom vi til denne elva, som vi stoppet ved sist gang også. Nå var det veldig lite vann der. Ikke noe badeplass der nå. Men se så fin grønn farge det var på bunnen.
På vei bort til elva fikk jeg se denne røde mosen. Nydelig farge.
Og på steinene langs elva var det også fine farger. Her gikk det i gult og grått/sølv.
På enda et vann vi kjørte forbi fikk vi se flere andefamilier som svømte rundt i solnedgangen.
Kanskje var dette årets siste bad. Vi får se på været fremover.
Det ble i hverfall en fin kveldstur. I hele dag har søvnen og varmen tatt meg.
Da jeg kom ut på terrassen i dag og fikk satt meg med kaffekoppen, fikk jeg øye på noe rosa i blomsterturna mi.
Det tok noen sekunder før jeg oppfatta at det faktisk var en blomst. Nå har det vært knopper på den så innmari lenge at jeg bemerket det for mannen seinest i går kveld. Jeg lurte i all verden på hvor lenge disse knoppene kunne stå før det muligens ble blomster ut av dem. Så overraskelsen var stor og smilet bredt da denne hilste meg velkommen ut i dag.
Dette er planter av frø jeg sådde direkte i potta i slutten av Mai. Jeg syns det har tatt veldig lang tid før blomsten kom.
Blomsten heter Asalia Sommer. Det var ca 120 frø i posen og jeg sådde hele pakka i denne potta.
Planen var i utgangspunktet å så de ute i bedet, men det ble jo aldri skikkelig varme i våres. Derfor havnet de i potta, og kom aldri ut derfra igjen. De står helt sikkert alt for tett for jeg har bare latt de gro uten å tynne ut noe. De vokser i snirkler og blir krokete og rare. Men det gjør ingenting. Snart er potta dekket av rosa fine blomster.
Det er deilig temperatur ute nå. Litt for varmt i sola for blodtrykket mitt. Så jeg tror jeg velger å høste solbærbusken før både vedsjauing og gressklipping. I går gikk det på helsa løs i solsteika med gressklipperen. Det endte med alt for lavt trykk og tårer som rant.
Nå om dagen prøver jeg å holde “fortet” i orden alene. Mannen er avgårde stort sett hele dagen. En kamerat nede i gata trenger hjelp til å få i orden en bil. Og sånne ting kan ta tid.
Her er det mer enn nok å gjøre. Både ute og inne. Klær er hengt ut, oppvaskmaskinen går, blomster er vannet, og kaffe, frokost og medesiner er inntatt.
Sola steiker og jeg veit ikke helt hva jeg skal begynne på ute. Det er nesten i varmeste laget.
Jeg tror det blir en siesta inne i god temperatur aller først. Det kjennes sånn ut nå. Når man ikke sovner før 4-tida på morgenen må det en hvil til på dagen. Dino er helt slått ut her han også. Da er det litt fred og få.
Det som må gjøres ute er mye mer plenklipping. Selv om jeg holdt på i over halvannen time i går. Det er mer enn nok å ta av.
Det er stabling og mer kapping av ved. Det kommer enda mer etterhvert som mannen får tid til å hente.
Det står en solbærbusk øverst i hagen og venter på å bli høstet. De to ripsbuskene har fuglene tatt alle bærene på. Neste år MÅ vi dekke de til med nett.
Som du ser er det mye å ta tak i bare her ute.
Og enda står det sikkert mye fin sopp og venter på meg, et eller annet sted i skogen. Jeg skulle så gjerne plukket den. Fisketur ønsker jeg meg også. Og en badetur til før høsten kommer hadde jeg heller ikke sagt nei takk til.
En bikinioverdel hadde jeg trengt. Så jeg slipper å bade i BH’n.
Det var tydelig at jeg trengte søvn i varmen. Jeg sov til klokka 17, og da var sola nesten borte fra uteplassen så det var levelig der ute.
Kokte meg ny kaffe og startet dagen på nytt. Nå står to brød i former og venter på at ovnen skal bli varm. Denne gangen med gjær. Det går en smule fortere enn å bake med surdeig.
Mens disse har stått til både for- og etterheving har jeg klippet plenen. I hvertfall mye av den. Det har ikke vært mye pauser her siden jeg våknet gang nr to.
Nå skal jeg finne ei bøtte med vann å sette de grønne labbene mine i, mens brødene steker og jeg ser et program på TV.
Kansje stabler jeg litt av veden vi hentet seint i går kveld etterpå. Et stort hengerlass. Mannen er oppe og henter enda et lass nå i kveld.
Det er nok å henge fingrene i. Og det er nå på kvelden det er arbeidstemperatur.
Jeg våknet med skikkelig skallebank i dag. Det kommer fra nakken kjennes det ut som . Har prøvd å vri og vrenge og tøye på den og det kråser som et steinbrudd der inne. Vil tro det er en god mix av stress før- og i helga, gal sovestilling og ved-sjauing i går.
Jeg har prøvd meg to ganger ute med kaffekoppen i dag, men det er rett og slett for varmt for meg der i dag. Trøtt som ei strømpe er jeg i dag også. Så det blir nok til at jeg holder meg inne til det kjølner litt utpå kvelden. Da står det gressklipping og vedstabling på dagens liste. Pluss-pluss-pluss….. men akkurat nå er det utearbeidet som det haster mest med.
Jeg tror jeg bare er nødt til å ta en hvil sammen med Dino. Det er godt og avkjølende inne i stua. Øynene mine orker nesten ikke å være åpne. Da er det like greit å ta en blund og starte dagen på nytt når jeg våkner til live igjen. Forhåpentligvis med mer giv og uten hodepina.
Det er ikke meninga å klage på sola og varmen altså, skulle bare ønske jeg lå på et svaberg ved vannet, med mulighet til en dukkert…og med hodet i skyggen.
Det er mandag og helgen med bryllup er over. Det ble en fin kveld. Flere gode minner ble laget.
Barnevakten til Dino dukket opp som avtalt, og vi kom oss avgårde til rett tid.
Bruden var så lykkelig og rørt at hun ikke klarte å stanse tårene under hele vielsen. Dette var en dag hun hadde ventet lenge på. Og endelig var den der.
Både vielsen og bryllupsfesten foregikk ute. Mat, kaker og bord var under tak i et stort partytelt. Og godt var det, for selv om det ikke var meldt torden og regn kom begge deler da vi spiste.
Heldigvis holdt vinden fred. Et øyeblikk var vi redde det skulle komme noen skikkelige vindkast, så tak og ballonger ville forsvinne til himmels. Men det varte ikke lenge. Det værste været gikk over åsen på den andre siden av Tyrifjorden. Vi så flere lyn og hørte bulder og brak. Litt ekstra spenning. Ellers skinte sola og det var godt og varmt.
Menyen var spekemat med masse godt tilbehør. Det smakte veldig godt i varmen. Senere var det kakebord. Uten manko på søtsaker. Så at det ble et overskudd av kaloriinntak er det ingen tvil om.
Det var levende musikk utover kvelden. Et lokalt band fra Vikersund. De var virkelig flinke, og de spilte en god blanding av låter. “Tælahiv” heter bandet, og består av en flott gjeng unge gutter. Disse er jeg virkelig ikke redd for å anbefale andre og bruke til både bryllup, fest og andre arrangementer.
Her de tre stykker. Trommisen var ikke med. De klarte seg bra uten denne kvelden.
Vi holdt ut til et stykke ut på natta før vi ringte sjåføren og ble henta trygt og godt hjem igjen.
Min kjære mann og jeg. St.Hans-aften for to år siden var det vi som var brud og brudgom. Denne helga var det mannens yngste bror og samboer sin tur.
Det var en vellykket dag. Brudeparet var kjempefornøyd med hele dagen og kvelden. Like fornøyde og glade som vi var på vår dag. Bedre kan det jo ikke bli.
Her er solnedgangen over Tyrifjorden. Stedet vi var på heter Fjordvåg grendehus og ligger ca ei mil fra Vikersund og oppover langs østsida av fjorden.
Her ser du også hvor vielsen foregikk. Med vannet som bakgrunn. Vakkert.
Da er ei bryllupshelg over da. Vellykket for alle “involverte”. Måtte brudeparet og alle oss andre leve lykkelig i alle sine dager.
Det er mandag, og nå står plenklipp, ved-sjauing og andre gjøremål på dagsplanene igjen. Ha en fin dag😚
I dag er den store dagen til min svoger og svigerinne kommet. Det er dagen for giftemål og bryllup. Det ser ut til at de er like heldige med været som vi var på vår dag for to år siden.
Jeg syns jeg er i rute nå. Håret ble farget og slettet med rettetang i går hos frisøren. Så slapp jeg det styret i dag.
Nå gjelder det bare å ikke få vann i det i dusjen etterpå. Klærne henger nesten klare. Må stryke litt på noe av det.
Tånegler er lakka ferdig. Fingernegler står for tur. Gaven ble fiksa i går. Må bare huske å skrive på kortet. Barnevakten til Dino, og vår sjåfør kommer etterhvert.
Vi skal i bryllup i morgen. Heldigvis er antrekket mitt nesten i boks. Min mor hadde en kjole jeg kunne bruke. Sko har jeg. Så da er det bare å finne boleroen min.
Gave er ikke kjøpt ennå. Det må jeg ta etter frisørtimen jeg skal på nede i Hokksund klokka 14.00. Mannens dress og skjorte må ses over og skoene hans må pusses. Jeg er ekspert i å stresse meg opp. Men som regel kommer jeg i mål til slutt. Det går nok bra denne gangen også. Jeg skal ihvertfall nyte frisørtimen. Etterveksten skal farges, så da blir jeg sittende der ei stund.
Siden jeg er i Hokksund er det ikke langt til et kjøpesenter eller to og der skal jeg vel klare å finne en bryllupsgave.
Dagen kommer til å gå fort med alle gjøremål som må utføres. Jeg må tenke “en ting av gangen”. Mer enn det får jeg ikke gjort. Prøve å senke skuldrene, og komme i mål.
Jeg må snart hoppe i dusjen. Jeg blir helt svett av å tenke på alt. Noen må passe Dino i morgen også. Jeg får ringe yngstemann en gang til for å forsikre meg om at han fortsatt kan. Han har sagt ja til å passe han. Men planene der i gården kan skifte fort.
Her er et bilde da jeg satt ute på moloen noen minutter nesten uten stress på campingen. ( litt stress i toppen var det jo. Jeg visste det var mye å ta tak i når jeg kom hjem igjen)
Det er koselig å være på tur. Min mor og jeg tar det like med ro begge to, så det finnes ikke stress. Bare koser oss med håndarbeid og bøker stort sett. Og god mat og en kaffeskvett.
Nå som vi reiste opp til campingen i ukedagene var det nesten ikke folk der heller. Det syns jeg bare er deilig. Jeg tror jammen jeg skal bli med en tur til om ikke alt for lenge.
Disse bildene er fra rusleturen min i går kveld. Et fra moloen. Og et fra tilholdsstedet vårt.
Stedet heter Tinn Austbygd og ligger i nordenden av Tinnsjøen. Denne plassen som vi har holdt til i alle år heter Sjøtveit camping. En bitteliten campingplass som nå har sluttet å ta inn andre enn de faste som allerede ligger der.
Rett i nærheten ligger det en mye større campingplass. Den heter Sandviken camping. Der tar de i mot vogner, telt og bobiler. Flere hytter har de der også. En helt annen type plass enn det vi trives på. For de som liker folk rundt seg er det en fin plass.
Fra Tinn Austbygd er det en halvtimes kjøretur til Rjukan. Det hender vi har tatt en tur dit noen ganger for å handle og kikke i butikkene. Denne gangen gjorde vi ikke det.
Nå synes jeg det var godt å komme hjem igjen til mannen, huset og plantene mine.
Denne her har overlevd uten vann siden mandag. Flaks for mannen.
Det blir ei ekstra natt her på campingen. Meninga var at vi skulle reise hjem i dag, Jeg stresser nemlig litt med hva jeg skal ha på meg i bryllup til helga.
Men i dag fikk jeg bilde av en kjole som min mor har hengende i skapet hjemme. Sønnen min sendte det.
Det ser ut til at det er en jeg kan bruke. Helt grei den, hvis den passer. Bolero og sko har jeg selv.
Så nå har jeg roet meg et par hakk og bestemt at vi venter til i morgen med og reise hjem.
Det har vært en sløv dag på oss i dag. Været har vært grått og trist, og vi har vært trøtte begge to. Jeg tok meg en lur inne i vogna, og min mor sovna i godstolen i stua utenfor. Da ble det plutselig ikke så mange timer igjen av dagen.
Vi har spist stekt ørret på loffeskiver nå i kveld. (Den ene fisken er en røye) De vi fikk av Danskene her i går. Nam-nam..
Jeg tok salatblanding med rømme på ved siden av…..ekstra nam-nam.
Som takk for fisken har jeg heklet en kjøkkenklut til dem. Siden vi ikke reiste hjem i dag rakk jeg å bli ferdig med den i kveld. Det holdt ganske akkurat med garnet jeg hadde igjen etter håndkleet i bakgrunnen på bildet.
Jeg overleverer den i morgen før vi reiser herfra.
Nå skal jeg rusle en tur ut på moloen. Det merkes at man blir sittende dønn stille her. Det er liksom bare mat, oppvask i det fri, håndarbeid og bøker som gjelder her på campingen.
Og ta oppvasken ute er faktisk koselig det.
Selvfølgelig kunne jeg tatt noen kast med stanga mi. Det har bare ikke blitt til det. Og vannet pleier å være for kaldt for min del til bading. Jeg regner i hvert fall med at det ikke er badetemperatur her nå som sommeren har vært såpass kjølig.
