Etter en lang siesta på dagen i dag, tok det sin tid å våkne skikkelig igjen. Jeg kom meg på butikken for det var jeg nødt til. Og jeg tenkte at, that’s it for i dag. Men etter litt påfyll av kaffe ute under tak, begynte jeg å fundere litt på hva jeg kunne gjøre. Noe burde jeg gjøre . Hadde jo ikke gjort annet enn å bake. ..og spise rundstykker før det ble siesta-tid.
En halv runde på hekletøyet mitt, mens jeg satt og kikket meg rundt her inne etter kaffen. Så fant jeg ut at jeg kunne gå å se over alt vi dro med hjem fra campingen. Ok….det var en del jakker der blant annet. De gikk i vaskemaskinen og er nå hengt til tørk. Litt borte, men ikke mye.
Men jeg fant denne pidestallen også😊 og da måtte jeg ordne en plass til den. Det ble det koselig lite hjørne av. Den grønne planta her, som Dino har prøvd seg på flere ganger da den sto på gulvet fikk ny plass igjen.
Og jeg fikk ryddet vekk noe helt unødvendig som sto der fra før 😁
Mannen begynte med spyling av huset igjen. Skal si det blir forskjell på veggene ute her nå. Det blir så bra!!
Men Dino er skeptisk til bråket på vinduene og veggene. Han tør ikke å se ut vinduet en gang . Bare på lang avstand .
Står bare og lurer på hva far holder på med, og syns det er tryggest inne med mor for øyeblikket. Jeg har fått god hjelp til å vaske både pidestall og plante for å si det sånn. Og han har vært med å sett over ting og tang fra campingen. ” Alt mor gjør kan jeg også” er hans mening.
Oppe før 9?? Den var ny😊 Har sovet som en stein i hele natt. Deilig😊
Mannen fikk tidlig besøk og de sitter ute under varmelampa. Jeg flyr litt ut og inn. Fant ut at jeg skulle overaske med nybakte rundstykker. Deigen er klar til å trilles ut snart ser det ut til.
Jeg er litt spent på hvordan de blir. Jeg hadde lite igjen med hvetemel, men masse sammalt hvete. Både fin og grov.
Tenk at jeg har kommet så langt i dag, før jeg i det hele tatt pleier å stå opp😊 Er tilogmed ute av morgenkåpa og har rydda oppvaska. ( måtte det for å få plass til etterheving over oppvaskkummen) NEVEKLASK til meg!!!
En halvtime før The Voice skulle begynne bråbestemte jeg meg. Kasta på meg regnjakke og gummistøvler og dro med meg Dino ut på en regnvåt tur. Syns jeg bare måtte ha litt frisk luft.
Det ble risgrøt da mannen kom hjem i ettermiddag. Og deretter var det ikke snakk om å holde seg våken lenger. Så denne dagen ble det en dubb igjen. Men det var godt. Trengte det tydeligvis. Da kom jeg i det minste en tur ut døra i kveld.
Jeg føler meg litt som det nå. En egoist, som bare tenker på meg selv og gjør det som faller meg inn.
I dag våknet jeg ved 9-tida. Og det er ikke værst at jeg etter et par kopper kaffe og 2 døgn i morgenkåpe,endelig fikk på meg klær. Det var med tanke på å være ferdig beredt i tilfelle jeg skulle få lyst til å gå tur i dag. Det var nemlig en av grunnene til at jeg ikke kom meg ut i går kveld. Jeg orket rett og slett ikke å kle på meg og finne frem regntøyet. Dårlig unnskyldning … Men sånn var det.
Jeg pusler litt rundt her, tørker i noen vinduskarmer. Steller litt med blomstene, hekler en rad og henger opp klær. Det er stort sett det som har skjedd hittil. Nå kjenner jeg at jeg har glemt frokosten. Den må jeg få i meg snart. Bedre sent enn aldri.
Jeg har forsøkt å holde tankene i hodet på et helt rolig nivå. Det har gått ganske fint disse 2 dagene som jeg ikke har måttet ut på noe. Jeg må nok bare være egoist i perioder. Det senker skuldrene og roer hodet i hvert fall .
Her har det vært så rolig og fredelig som det kan bli for både kropp og sjel i hele dag. Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skulle gå ut en tur i regnværet.
Jeg kom aldri så langt. Har bare vært inne og tatt det fullstendig med ro med hekletøyet mitt.
Så langt har jeg kommet.
Det tar sin tid med hver runde. Har tenkt å ha mye lilla nå før det blir en liten stripe med den grønne igjen.
Ikke vet jeg hva slags topp jeg skal bruke til dette skjørtet. Kan hende jeg må finne et stoff som kan passe og sy en selv😊
Mannen har vært avgårde nå i flere timer. Han ble bedt på taco hos datteren sin, mens han var ute og kjørte i nærheten av dem. Og det var jo greit. Så i dag har jeg faktisk ikke laget middag engang. Ikke har jeg sovet heller😊 Det ble noe tv-titting utover kvelden da. Nå syns jeg denne dagen har vært lang nok, så nå er det snart natta på meg.
I morgen vil jeg satse på LITT rydding og ut og gå tur.
Orket ikke butikktur i går. Så da ble det laget middag av det jeg fant her i huset. Det ble en mild og god gryterett i stekepanna. Nok til oss som bare er 2 stk.
I natt har det kommet litt snø, mens jeg har sovet godt og i mange timer.
Nå regner det bare, så det lille hvite der forsvinner i løpet av dagen. Jeg var våken i 9-tida i dag. Kaffe med mannen som vanlig først, så ringte min datter og vi prata litt.
Hun holdt på å pakke. De skal på sin årlige tur til Kristiansand dyrepark. De pleier og ligge over der inne, i selveste Abrahavn. Dit kommer sjørøverne på besøk med skuta si. Og det er noe ungene aldri blir lei😊
Mannen, som hadde vært oppe siden 3 i natt tok sin 2. frokost. Og siden jeg skal prøve å få inn noen rutiner så smått her, tok jeg meg et par knekkebrød sammen med han. Så sveiva jeg kjapt over det meste av noen dagers oppvask. Fylte maskinen temmelig full på et blunk. Tenkte det var lurt før jeg finner bloggen og hekletøyet mitt.
Nå har mannen allerede sovna på sofaen bak meg mens jeg ligger her og skriver på telefonen min. Dino ligger og snorker nede ved beina mine. Det er mørkt og trist ute nå, så det er litt vanskelig og få søvnen helt ut av øynene. Men jeg vil og skal hekle noen runder på skjørtet til meg selv. Det er alltid spennende å begynne på et nytt håndarbeid. Jeg har funnet frem noe av garnet jeg har liggende her, så fargene får bli som der blir. Jeg hadde håpet å ha nok av det lilla garnet, men etter oppskrifta jeg fant så det ut til å bli for lite. Derfor kom altså denne lys grønne fargen inn i bildet. Jeg får hekle noen striper med den innimellom. Mesteparten skal være lilla.
Denne dagen har vært tilbragt i morgenkåpe, med noen småsysler innimellom. Etter turen i går hang hodet seg helt opp i kart, stier og ruter som jeg kunne gå i dag. Det nyttet ikke å få sove. Signalene i hjernen jobbet på høygir. Så jeg sov nok ikke mer enn 4 timer på morgenkvisten en gang.
Sto opp til ferdig kaffe og god tro ved 10-tida. Fikk ut minidrivhuset mitt. Satte på en vaskemaskin og ventet på at energien til tur skulle dukke opp . Jeg var flink og spiste frokost tilogmed !
Men den dukket aldri opp i dag. Jeg hadde jobbet for mye med planene i natt tydeligvis. Dermed ble det en slow-motion dag. Men jeg stresser ikke med det nå. Det kommer nye muligheter i morgen. Jeg har god tid nå som jeg skal være hjemme ei stund.
Nå satte jeg minidrivhuset mitt ut igjen. Det har stått inne i stua noen dager. Jeg har vært litt redd for nattefrost. Jeg syns det går veldig tregt med tomatplantene. Syns ikke jeg ser så stor fremgang på dem. Paprikaplantene har det ikke så innmari travelt med å vokse heller. Men de lever i det minste😊 MEN … frøene fra Thailand kommer som bare det.
Ved nærmere ettersyn kommer det jammen en liten spire av en annen sort derfra også.
Og her er et nytt bilde av stilkene på crispysalatene. De jeg satte i hver sin dessertskål for ei stund siden. Det kommer ny salat som bare det her, og det er blitt røtter på dem. Så senere i dag skal jeg sette dem i hver sin potte med jord 😊 Tør ikke å sette de i bakken ute ennå. Det er så kaldt nå at fysj. Jeg får teste ut dette inne først .
Da må altså konklusjonen bli : Ikke kast stilken på crispysalaten . Sett den i ei dessertskål med vann😉
I dag klarte jeg og komme meg ut til kaffen på uteplassen ved 10-tida, etter ei nærmest bevisstløs natt. Der ble jeg sittende og prøve og våkne sammen med mannen min. Han var egentlig stort sett klar til å ut og gå med Dino. Han har kommet godt i gang med turer nå. Og jeg henger et stykke bak han i antall km å gå.
Jeg ble sittende ei stund og tenke over dette. Tenkte at jeg hadde lyst til å gå jeg også. Men jeg hadde også lyst til å hekle mer på skjørtet jeg såvidt har begynt på.
Etterhvert som jeg våknet mer og mer,fant jeg ut at jo…søren heller…jeg vil prøve. Nå har jeg mulighet til å slappe av resten av dagen. Trenger ikke stresse. En ting av gangen. Det er ikke farlig om dagene går.
Så etter 2 knekkebrød hver, kledde jeg på meg og vi satte i gang telleren på telefonene våre. Den viser oss hvor vi går og antall km. Tegner opp ruta vi går også. Det er mye motivasjon i det.
Vi bestemte oss for å prøve og finne nye veier og stier rundt her vi bor. Og det gjorde vi.
Her er noen bilder fra turen.
Her er vi på nye stier. Jakka jeg fant i farta sitter som et pølseskinn, så det er tydelig at turer trengs.
Dino klarte å komme seg over den lille broa han også.
Vi vimsa litt rundt i området langs denne bekken her. Ble litt usikre på hvilken retning vi skulle velge. Så vi balanserte att og fram på steiner også over bekken.
Vi klarte det…nesten tørrskodd.
Hogstfelt og hvitveis i lia.
En koselig traktorvei/sti vi fant . Vi valgte å følge den, for å se om vi kom opp på en bygdevei vi hadde sett oss ut på kartet. Og jammen kom vi opp til veien. Der skilte vi lag. Mannen hadde lyst til å fortsette oppover veien, for å se hva hvor han kom. Og jeg bestemte meg for å gå nedover, for da viste jeg at jeg kom ned til hovedveien. Og var sikker på at jeg kom hjem uten mer oppoverbakker.
Fint lite sted jeg gikk forbi på vei nedover.
ENDELIG så jeg hovedveien. Men jeg ble veldig usikker på hvor langt det egentlig var å gå til jeg var hjemme.
Det var knallgrønt på bjørkene langs veien, og jeg skjønte etterhvert hvor jeg var. Det var ikke så langt som jeg først var redd for,men langt nok.
Se på det bittelille huset her a dere! Her har det sikkert bodd en familie med masse unger for 100 år siden.
Det ligger ikke langt fra oss, så da var jeg snart i mål. Passe sliten og vondt i beina kan man si. Men veldig stolt da jeg kunne slå av telleren på telefonen og se på ruta jeg hadde gått. Nesten 6 km!! Og jeg hadde vært ute i nesten 2 timer. Selve gåingen ble målt til en og en halv time.
Mannen min dukka opp et kvarter etter meg. Han kom hjem fra en annen retning. Det var ikke mange meterne mer enn meg han hadde på kartet sitt, men han hadde gått rundt i skogen da.
Så satt vi der stolte som noen haner og sammenlignet rutene våre på kartet ei stund, mens vi fikk igjen pusten.
Han har vært flink i kveld og begynt og vaske veggene ute på huset, mens jeg kun har satt på en oppvaskmaskin og hengt opp klær mens svetten rant. Det ble en veldig lang siesta etter turen og middagen. Men jeg skal være stolt av det jeg har gjort i dag uansett 🙂
