I dag klarte jeg og komme meg ut til kaffen på uteplassen ved 10-tida, etter ei nærmest bevisstløs natt. Der ble jeg sittende og prøve og våkne sammen med mannen min. Han var egentlig stort sett klar til å ut og gå med Dino. Han har kommet godt i gang med turer nå. Og jeg henger et stykke bak han i antall km å gå.

Jeg ble sittende ei stund og tenke over dette. Tenkte at jeg hadde lyst til å gå jeg også. Men jeg hadde også lyst til å hekle mer på skjørtet jeg såvidt har begynt på.

Etterhvert som jeg våknet mer og mer,fant jeg ut at jo…søren heller…jeg vil prøve. Nå har jeg mulighet til å slappe av resten av dagen. Trenger ikke stresse. En ting av gangen. Det er ikke farlig om dagene går.

Så etter 2 knekkebrød hver, kledde jeg på meg og vi satte i gang telleren på telefonene våre. Den viser oss hvor vi går og antall km. Tegner opp ruta vi går også. Det er mye motivasjon i det.

Vi bestemte oss for å prøve og finne nye veier og stier rundt her vi bor. Og det gjorde vi.

Her er noen bilder fra turen.

Her er vi på nye stier. Jakka jeg fant i farta sitter som et pølseskinn, så det er tydelig at turer trengs.

Dino klarte å komme seg over den lille broa han også.

Vi vimsa litt rundt i området langs denne bekken her. Ble litt usikre på hvilken retning vi skulle velge. Så vi balanserte att og fram på steiner også over bekken.

Vi klarte det…nesten tørrskodd.

Hogstfelt og hvitveis i lia.

En koselig traktorvei/sti vi fant . Vi valgte å følge den, for å se om vi kom opp på en bygdevei vi hadde sett oss ut på kartet. Og jammen kom vi opp til veien. Der skilte vi lag. Mannen hadde lyst til å fortsette oppover veien, for å se hva hvor han kom. Og jeg bestemte meg for å gå nedover, for da viste jeg at jeg kom ned til hovedveien. Og var sikker på at jeg kom hjem uten mer oppoverbakker.

Fint lite sted jeg gikk forbi på vei nedover.

ENDELIG så jeg hovedveien. Men jeg ble veldig usikker på hvor langt det egentlig var å gå til jeg var hjemme.

Det var knallgrønt på bjørkene langs veien, og jeg skjønte etterhvert hvor jeg var. Det var ikke så langt som jeg først var redd for,men langt nok.

Se på det bittelille huset her a dere! Her har det sikkert bodd en familie med masse unger for 100 år siden.

Det ligger ikke langt fra oss, så da var jeg snart i mål. Passe sliten og vondt i beina kan man si. Men veldig stolt da jeg kunne slå av telleren på telefonen og se på ruta jeg hadde gått. Nesten 6 km!! Og jeg hadde vært ute i nesten 2 timer. Selve gåingen ble målt til en og en halv time.

Mannen min dukka opp et kvarter etter meg. Han kom hjem fra en annen retning. Det var ikke mange meterne mer enn meg han hadde på kartet sitt, men han hadde gått rundt i skogen da.

Så satt vi der stolte som noen haner og sammenlignet rutene våre på kartet ei stund, mens vi fikk igjen pusten.

Han har vært flink i kveld og begynt og vaske veggene ute på huset, mens jeg kun har satt på en oppvaskmaskin og hengt opp klær mens svetten rant. Det ble en veldig lang siesta etter turen og middagen. Men jeg skal være stolt av det jeg har gjort i dag uansett 🙂

#tur #stolt #gamlehus #grønt #skog #skogstur