Det var tydelig at jeg trengte søvn i varmen. Jeg sov til klokka 17, og da var sola nesten borte fra uteplassen så det var levelig der ute.
Kokte meg ny kaffe og startet dagen på nytt. Nå står to brød i former og venter på at ovnen skal bli varm. Denne gangen med gjær. Det går en smule fortere enn å bake med surdeig.
Mens disse har stått til både for- og etterheving har jeg klippet plenen. I hvertfall mye av den. Det har ikke vært mye pauser her siden jeg våknet gang nr to.
Nå skal jeg finne ei bøtte med vann å sette de grønne labbene mine i, mens brødene steker og jeg ser et program på TV.
Kansje stabler jeg litt av veden vi hentet seint i går kveld etterpå. Et stort hengerlass. Mannen er oppe og henter enda et lass nå i kveld.
Det er nok å henge fingrene i. Og det er nå på kvelden det er arbeidstemperatur.
Jeg våknet med skikkelig skallebank i dag. Det kommer fra nakken kjennes det ut som . Har prøvd å vri og vrenge og tøye på den og det kråser som et steinbrudd der inne. Vil tro det er en god mix av stress før- og i helga, gal sovestilling og ved-sjauing i går.
Jeg har prøvd meg to ganger ute med kaffekoppen i dag, men det er rett og slett for varmt for meg der i dag. Trøtt som ei strømpe er jeg i dag også. Så det blir nok til at jeg holder meg inne til det kjølner litt utpå kvelden. Da står det gressklipping og vedstabling på dagens liste. Pluss-pluss-pluss….. men akkurat nå er det utearbeidet som det haster mest med.
Jeg tror jeg bare er nødt til å ta en hvil sammen med Dino. Det er godt og avkjølende inne i stua. Øynene mine orker nesten ikke å være åpne. Da er det like greit å ta en blund og starte dagen på nytt når jeg våkner til live igjen. Forhåpentligvis med mer giv og uten hodepina.
Det er ikke meninga å klage på sola og varmen altså, skulle bare ønske jeg lå på et svaberg ved vannet, med mulighet til en dukkert…og med hodet i skyggen.
Det er mandag og helgen med bryllup er over. Det ble en fin kveld. Flere gode minner ble laget.
Barnevakten til Dino dukket opp som avtalt, og vi kom oss avgårde til rett tid.
Bruden var så lykkelig og rørt at hun ikke klarte å stanse tårene under hele vielsen. Dette var en dag hun hadde ventet lenge på. Og endelig var den der.
Både vielsen og bryllupsfesten foregikk ute. Mat, kaker og bord var under tak i et stort partytelt. Og godt var det, for selv om det ikke var meldt torden og regn kom begge deler da vi spiste.
Heldigvis holdt vinden fred. Et øyeblikk var vi redde det skulle komme noen skikkelige vindkast, så tak og ballonger ville forsvinne til himmels. Men det varte ikke lenge. Det værste været gikk over åsen på den andre siden av Tyrifjorden. Vi så flere lyn og hørte bulder og brak. Litt ekstra spenning. Ellers skinte sola og det var godt og varmt.
Menyen var spekemat med masse godt tilbehør. Det smakte veldig godt i varmen. Senere var det kakebord. Uten manko på søtsaker. Så at det ble et overskudd av kaloriinntak er det ingen tvil om.
Det var levende musikk utover kvelden. Et lokalt band fra Vikersund. De var virkelig flinke, og de spilte en god blanding av låter. “Tælahiv” heter bandet, og består av en flott gjeng unge gutter. Disse er jeg virkelig ikke redd for å anbefale andre og bruke til både bryllup, fest og andre arrangementer.
Her de tre stykker. Trommisen var ikke med. De klarte seg bra uten denne kvelden.
Vi holdt ut til et stykke ut på natta før vi ringte sjåføren og ble henta trygt og godt hjem igjen.
Min kjære mann og jeg. St.Hans-aften for to år siden var det vi som var brud og brudgom. Denne helga var det mannens yngste bror og samboer sin tur.
Det var en vellykket dag. Brudeparet var kjempefornøyd med hele dagen og kvelden. Like fornøyde og glade som vi var på vår dag. Bedre kan det jo ikke bli.
Her er solnedgangen over Tyrifjorden. Stedet vi var på heter Fjordvåg grendehus og ligger ca ei mil fra Vikersund og oppover langs østsida av fjorden.
Her ser du også hvor vielsen foregikk. Med vannet som bakgrunn. Vakkert.
Da er ei bryllupshelg over da. Vellykket for alle “involverte”. Måtte brudeparet og alle oss andre leve lykkelig i alle sine dager.
Det er mandag, og nå står plenklipp, ved-sjauing og andre gjøremål på dagsplanene igjen. Ha en fin dag😚
I dag er den store dagen til min svoger og svigerinne kommet. Det er dagen for giftemål og bryllup. Det ser ut til at de er like heldige med været som vi var på vår dag for to år siden.
Jeg syns jeg er i rute nå. Håret ble farget og slettet med rettetang i går hos frisøren. Så slapp jeg det styret i dag.
Nå gjelder det bare å ikke få vann i det i dusjen etterpå. Klærne henger nesten klare. Må stryke litt på noe av det.
Tånegler er lakka ferdig. Fingernegler står for tur. Gaven ble fiksa i går. Må bare huske å skrive på kortet. Barnevakten til Dino, og vår sjåfør kommer etterhvert.
Vi skal i bryllup i morgen. Heldigvis er antrekket mitt nesten i boks. Min mor hadde en kjole jeg kunne bruke. Sko har jeg. Så da er det bare å finne boleroen min.
Gave er ikke kjøpt ennå. Det må jeg ta etter frisørtimen jeg skal på nede i Hokksund klokka 14.00. Mannens dress og skjorte må ses over og skoene hans må pusses. Jeg er ekspert i å stresse meg opp. Men som regel kommer jeg i mål til slutt. Det går nok bra denne gangen også. Jeg skal ihvertfall nyte frisørtimen. Etterveksten skal farges, så da blir jeg sittende der ei stund.
Siden jeg er i Hokksund er det ikke langt til et kjøpesenter eller to og der skal jeg vel klare å finne en bryllupsgave.
Dagen kommer til å gå fort med alle gjøremål som må utføres. Jeg må tenke “en ting av gangen”. Mer enn det får jeg ikke gjort. Prøve å senke skuldrene, og komme i mål.
Jeg må snart hoppe i dusjen. Jeg blir helt svett av å tenke på alt. Noen må passe Dino i morgen også. Jeg får ringe yngstemann en gang til for å forsikre meg om at han fortsatt kan. Han har sagt ja til å passe han. Men planene der i gården kan skifte fort.
Her er et bilde da jeg satt ute på moloen noen minutter nesten uten stress på campingen. ( litt stress i toppen var det jo. Jeg visste det var mye å ta tak i når jeg kom hjem igjen)
Det er koselig å være på tur. Min mor og jeg tar det like med ro begge to, så det finnes ikke stress. Bare koser oss med håndarbeid og bøker stort sett. Og god mat og en kaffeskvett.
Nå som vi reiste opp til campingen i ukedagene var det nesten ikke folk der heller. Det syns jeg bare er deilig. Jeg tror jammen jeg skal bli med en tur til om ikke alt for lenge.
Disse bildene er fra rusleturen min i går kveld. Et fra moloen. Og et fra tilholdsstedet vårt.
Stedet heter Tinn Austbygd og ligger i nordenden av Tinnsjøen. Denne plassen som vi har holdt til i alle år heter Sjøtveit camping. En bitteliten campingplass som nå har sluttet å ta inn andre enn de faste som allerede ligger der.
Rett i nærheten ligger det en mye større campingplass. Den heter Sandviken camping. Der tar de i mot vogner, telt og bobiler. Flere hytter har de der også. En helt annen type plass enn det vi trives på. For de som liker folk rundt seg er det en fin plass.
Fra Tinn Austbygd er det en halvtimes kjøretur til Rjukan. Det hender vi har tatt en tur dit noen ganger for å handle og kikke i butikkene. Denne gangen gjorde vi ikke det.
Nå synes jeg det var godt å komme hjem igjen til mannen, huset og plantene mine.
Denne her har overlevd uten vann siden mandag. Flaks for mannen.
Det blir ei ekstra natt her på campingen. Meninga var at vi skulle reise hjem i dag, Jeg stresser nemlig litt med hva jeg skal ha på meg i bryllup til helga.
Men i dag fikk jeg bilde av en kjole som min mor har hengende i skapet hjemme. Sønnen min sendte det.
Det ser ut til at det er en jeg kan bruke. Helt grei den, hvis den passer. Bolero og sko har jeg selv.
Så nå har jeg roet meg et par hakk og bestemt at vi venter til i morgen med og reise hjem.
Det har vært en sløv dag på oss i dag. Været har vært grått og trist, og vi har vært trøtte begge to. Jeg tok meg en lur inne i vogna, og min mor sovna i godstolen i stua utenfor. Da ble det plutselig ikke så mange timer igjen av dagen.
Vi har spist stekt ørret på loffeskiver nå i kveld. (Den ene fisken er en røye) De vi fikk av Danskene her i går. Nam-nam..
Jeg tok salatblanding med rømme på ved siden av…..ekstra nam-nam.
Som takk for fisken har jeg heklet en kjøkkenklut til dem. Siden vi ikke reiste hjem i dag rakk jeg å bli ferdig med den i kveld. Det holdt ganske akkurat med garnet jeg hadde igjen etter håndkleet i bakgrunnen på bildet.
Jeg overleverer den i morgen før vi reiser herfra.
Nå skal jeg rusle en tur ut på moloen. Det merkes at man blir sittende dønn stille her. Det er liksom bare mat, oppvask i det fri, håndarbeid og bøker som gjelder her på campingen.
Og ta oppvasken ute er faktisk koselig det.
Selvfølgelig kunne jeg tatt noen kast med stanga mi. Det har bare ikke blitt til det. Og vannet pleier å være for kaldt for min del til bading. Jeg regner i hvert fall med at det ikke er badetemperatur her nå som sommeren har vært såpass kjølig.
Hun skulle være kokk i dag, men jeg laget potetmosen for henne. Det er ikke akkurat hektisk her på campingen. Så det var greit det.
Jeg fikk til nød lov å blande inn restene av gulrot- og erteblandingen fra i går. Hun liker best å følge oppskrifta.
Til oss to kokte jeg 3 store poteter tidligere i dag. Så var de klare til bruk da vi begynte å bli sultne.
Da varmet jeg de i en kjele sammen med passe mengde med smør og melk. Knuste potetene med gaffel…vi er da tross alt på tur. Og det ble masse gode potetklumper i “stappa”. Hadde i litt salt og rørte det godt sammen.
Så tok min mor over. Bacon ble lagt i ferdige remser tett i tett, de skulle helst overlappe hverandre. Potetmosen ble lagt tvers over baconet.
Ost på toppen. Og så var det klart til å rulle sammen til en rullade.
Over i ildfast form.
Stekt i 20 min i stekeovn på 220°C og resultatet ble slik.
Dette her er jeg sikker på kan steikes i ei steikepanne med lokk også. Hvis du er på tur uten stekeovn. Det er jo bare baconet som skal stekes rundt og osten som skal smeltes. Mosen er jo allerede varm.
Jeg hadde salatblanding med den elskede rømmen min som tilbehør. Nam-nam… en kjempegod middag.
Vi kom i går, min mor og jeg. Middagen ble medbrakt makrell.
Makrell er godt det, men det ble ikke helt den rette smaken vi er vant til her på campingen. Her på plassen blir det spist masse ørret, og noe røye. Det er det som er å få her i Tinnsjøen.
Jeg var ikke nede å slang med stanga mi i går. Ble rett og slett litt frysen ut på kvelden. Og det er egentlig båt som er tingen her.
Men tror du ikke vi fikk fire nyfiska ørret av et Dansk nabopar her da. Vi fikk de nesten i fanget da vi satt ute og spiste frokost i dag. Han spurte om jeg hadde fått noe i går kveld, og da jeg svarte at jeg ikke hadde gjort noe forsøk engang, satte han fra seg bøtta si med fire ørret, sa værsågod og gikk videre. Gode naboer??….JA! De har også vært her i årevis. 28 år hadde de funnet ut nå.
De var innom på terassen her i går og fikk en kaffekopp. Det var derfor han viste at jeg hadde med fiskestanga mi.
Jeg begynte på en ny klut nå i sta. Hvis jeg rekker å få den ferdig før vi skal hjem igjen skal de få den som takk for fisken.
Jeg har bare heklenål med meg, så jeg hekler med halvstaver. Da blir det ganske tett. Det går fortere enn å strikke, så det er en liten mulighet for at jeg rekker det.
Nå må vi vist en tur opp til butikken. I dag er det min mor som skal være kokk.
Menyen kommer sikkert ut her i kveld. Jeg gleder meg til å smake. Hun har funnet en oppskrift som hun har testet hjemme. Og det hørtes godt ut. Det er ikke fisk. Ørreten får vi ta på skiva til kvelds, eller frokost i morgen.
Nå er det nok en 3 timers tid siden vi parkerte på campingen. Min mor og jeg er på tur alene. Med bøker, håndarbeide og medbrakt fisk. Nystekt surdeigsbrød har vi med også.
Tok en liten smak da vi da hadde fått mesteparten inn i forteltet, som ikke er fortelt lenger, men ble byttet ut med dette her for noen år siden.
Campingen ligger i den øverste enden av Tinnsjøen. Stedet heter Tinn, Austbygd.
Her er det strøm og tv og ikke manko på noe. Da vi først har kommet hit er det greit å bli her et par dager. Faktisk er dette den første ferieturen min i år. Det blir nok ikke noe annet heller denne sommeren. Men det kan hende jeg blir med hit en tur til før sesongen er slutt.
Været er deilig her nå. Sola er her en times tid til, før den forsvinner fra verandaen vi sitter på.
Jeg gikk en liten tur ned på moloen i sta. Den ble laget for noen år siden og forandret hele plassen her. Ikke til det bedre syns jeg. Benkene og bålpannene hører til båtforeningen. Men de kan sikkert brukes av camping-gjestene også.
Jeg har vært her i alle år selv. Men har alltid brukt egen grill på plattingen. Det gjør min mor også.
I fjor pakket jeg og min nye mann for godt, og takket for oss. Har ikke angret i det hele tatt jeg. Etter 40 år med bare enkelte års fravær fra plassen er det godt å slippe kjøringen oppover hit hele sommeren igjennom.
Jeg har med fiskestanga mi. Kanskje jeg går ned til vannet etter middagen og tar noen kast fra land. Vanligvis er det båt vi har brukt her oppe. Men det går til nød an å prøve fra land også.
