Her er våre påske-egg🐣 Sunne, eller hva?? Vi har klart å holde oss til noenlunde sunn mat, selv om det er påske. Men i dag ryker det utover dagen og kvelden. Noen av påske-eggene skal nemlig brukes til SJOKOLADEKAKE😁😁.
Vi får besøk av bonusdatter- og svigersønn i dag. Da blir det både kake og spagetti med kjøttdeig.
Her tar vi livet helt med ro i disse fridagene. Vi har sittet ute og hørt fuglene kvitre. Kosa oss med kaffe og sunn frokost i sola. Og bare nydt stillheten. Mannen hadde selvfølgelig vært oppe i mange timer før jeg kom tuslende ut i morgenkåpa. Akkurat nå ville jeg ikke vært noe annet sted i hele verden😊
Han var i grunnen klar til å prøve å rusle en tur. Siden forrige tur vi gikk har han hatt dritvondt i både beina og ryggen. Det er nok revmaen hans som er plagsom for tida. Det er litt dumt da, når vi endelig var kommet så smått i gang med å bevege oss.
Men vi gjorde et forsøk. Og man angrer aldri på at man har kommet seg ut på tur.
Her begynner det å bli bar bakke for hestene oppi gata.
Vi gikk bare et lite stykke opp veien før vi fant en traktorvei innover i skogen . Det lå fortsatt noe snø innover der, men vi valgte å prøve den for å se hvor langt vi kom.
Det gikk bra et stykke innover. Men da vi kom inn i spøkelseskogen var det bare snø. Det var skarra, så vi gikk litt lenger.
Vi gikk faktisk et lite stykke, før mannen fikk for vondt i ryggen. Her står han oppi lia og henger på en trelegg.
Vi kom hjem og kikket på appen på telefonene våre. Der ser vi hvor vi har gått, og hvor langt. Den viste 3.6 km, og vi hadde gått i 45 min. Det var vi veldig fornøyd med😊
Jeg skulle hatt laks til middag i dag. Men mannen hadde kosa seg i sola med noen øl, og hadde ikke så lyst på lakse-middag. Egentlig ikke jeg heller da det ble litt sent. Så da ble det enkelt og greit laks og brødskiver, stekt i stekepanna til meg. Og ostesmørbrød til han 😊
Den ene ble litt godt stekt, siden jeg skulle fylle to stekepanner på en gang med både det ene og det andre. Dessuten var den godt krydra med sitrusrub, og skulle egentlig stekes i stekeovnen. Men det smakte like godt.
Jeg hadde det absolutt ikke godt på jobb i går. Med en kropp som kjentes ut som den var laget av gelé og tårer som truet med å renne over hvert øyeblikk, ble det en veldig lang og tung dag .
Jeg gruet meg for å reise i går, siden jeg ikke klarte å komme meg dit på Lørdag.
Heldigvis ble jeg møtt av et par kollegaer som vet hvordan det ligger an med meg. Og de sa jeg ikke måtte tenke på at jeg måtte ringe å melde fravær når det er nødvendig.
Sjefen stressa rundt, og det kan jeg jo forstå. Siden det er påsketrafikk i butikken disse dagene. Men det gjør ikke meg mindre stressa. Og sånn jeg har vært de siste dagene, er stress det siste jeg trenger. Ikke det at jeg ikke vet det er fullt kjør før påske. Men kanskje sjefen kan la være å stresse oss opp mer enn nødvendig. Eller, kan hende er det bare meg som lar meg fort stresse opp.
Jeg er så evig takknemlig for den ene kollegaen min som jeg jobbet med helt til stengetid i går. Hun sa jeg skulle ta det med ro, gjøre jobben i eget tempo, ikke stresse, og heller overta kassa hvis det var bedre enn å sjaue på gulvet med alle varene. Der satt nemlig to unge spreke gutter som burde tåle den jobben godt i grunnen.
Til slutt ble jeg beordret dit av henne. Så kunne jeg heller velge litt hva som passet utover kvelden. Jeg kom meg utrolig nok gjennom arbeidsdagen takket være henne.
I natt ble det dårlig med søvn, men vi har kommet oss ut og gjort ferdig påskehandelen. Har sittet ute ei stund i bare sommerklær. Slukt noen brødskiver, og nå skal vi bare slappe av resten av påsken. Pusle hjemme, og rydde litt både her og der. Det er på tide å sortere i klesskapene nå. Og det skal jeg klare i løpet av ei uke.
I dag føles det bare godt å tenke på at det ikke er noe spesielt jeg må gjøre. Ikke før jeg finner ut at jeg orker og har lyst til å ta i et skippertak. Og jeg tror den dagen kommer ganske snart 😊
Jeg sender en stor takk til alle mine gode gamle arbeidskamerater❤❤❤
Om to timer reiser jeg på jobb. Og da er jeg ikke hjemme før midnatt. Selv om jeg fortsatt er ør i hode, føler jeg meg klar til arbeidsdag i dag. Jeg vet at jeg har fri mange dager etterpå. Og det hjelper😊
Nede ved jobben min er det nesten sommer i forhold til her. Det er godt å se litt av det også, selv om det bare er til jeg går inn døra.
Nå skal jeg se om jeg rekker å gjøre bittelitt fornuftig før jeg skifter og reiser.
I mens middagen sto å laget seg selv i dag tok jeg en liten titt under lokket i minidrivhuset mitt. Der hadde tomatplantene vokst så de stanget i “taket”.
Det begynner å komme opp små spirer av paprika også.
Men siden taket begynner å bli for lavt for tomatplantene måtte “Petter Smart” finne på noe lurt. Det trengtes påbygging.
Og dette klarte jeg det fint med😁:
Saks, brødposer, teip og grillspyd.
Jeg delte grillspydene i to, så de ikke ble så lange. Satte de ned i hvert hjørne og la lokket over. Så klippet jeg opp brødposer til passe store “vegger” og teipet de rundt hele lokket. Vipps, så hadde jeg bygget det ut i høyden , og plantene kan vokse seg høyere ei stund til. Før jeg må plante de om i større potter😊
Her er det første, og sikkert siste måltidet mitt i dag. Frokost, lunsj og middag/kveldsmat i ett måltid.
Jeg er helt kaputt i dag også. Tror jeg sovna før midnatt en gang i går kveld, og har sovet nærmest sammenhengende til mannen min vekte meg klokka 14.30 og var bekymra.
Da jeg fikk gnidd søvnen ut av øynene og servert ferdig kaffe, begynte jeg å våkne så vidt til liv. Og da jeg begynte og bli sulten var det like greit å lage middagen først som sist. Det var jo langt ut på ettermiddsgen alt.
I fryseren fant jeg både fiskegrateng, fiskekaker og noen frosne grønnsaker. Det var en enkel og grei middag til et hode som ikke var helt med ennå.
Smakte greit gjorde det også. Men kan ikke sammenlignes med hjemmelaget. Men, men.. i dag var det bare om å gjøre å få i seg noe enkelt.
Mannen er trøtt i dag han også. Skulle tro vi var blitt eksosforgifta eller noe på bilturen i går. Han slukna ikke lenge etter middagen. Og da måtte jeg ta en kjapp tur i butikken. Ingen av oss hadde orka det tidligere.
Jeg bare dro en hårbørste gjennom håret, tredde på meg sko uten sokker. Og fant ei jakke og dro igjen glidelåsen. Siden jeg bare har tusla rundt i olabukse, og ei av t-skjortene til mannen i dag.
Orket bare ikke å begynne og skifte og styre. Skallebanken begynte å komme snikende. Kanskje ikke så rart etter så mye soving.
Nå er det heldigvis ikke noe mer jeg må gjøre i dag. Nå skal jeg bare ligge her å roe hode med TV eller blogg. Prøve å ikke stresse med en eneste ting . Jeg skjønner jo etterhvert at det er noe jeg ikke takler i det hele tatt.
I morgen ettermiddag skal jeg på jobb. Og det må jeg klare å få til. Det er direkte flaut å ringe så ofte som jeg har mått gjort nå de siste ukene, for å si at jeg ikke har mulighet til å klare det.
I dag hadde mannen lovt å kjøre en bil på henger til reparasjon. Det var bilen til min tidligere svigerinne, så jeg ble med for seĺskapets skyld. Tenkte det kunne være koselig å bli med på biltur i det fine været.
Vi var 4 stk i bilen . Pluss Dino da selvfølgelig. Med noen stopp på veien gikk det bra med han.
Det ble en fin tur i grunnen. Det ble jo litt skravling i løpet av de timene vi var avgårde. Tror ikke jeg har sett henne siden i fjor sommer jeg.
Mannen vi skulle levere bilen hos hadde ei helt fantastisk utsikt. Vi fikk se utsikten fra verandaen hans. Og da måtte vi knipse et par bilder hver.
Vi var på Ringkollen, ved Hønefoss. Herfra kunne vi se nesten ned til Vikersund, rett frem på dette bildet.
Og mot høyre. På bildet under, kunne vi se ned til Hønefoss. Og lengst i bakgrunnen, der kunne vi se Norefjell.
Tenk å ha den utsikten der rett utenfor stuevinduet da!!
Formen min er ikke mye å skryte av i dag. Men jeg hadde sikkert ikke vondt av å bli med på bilturen. Svimmel og ør i hodet ble det en lang nok dag. Vi dro hjemmefra ved 12 tida. Og var nok ikke hjemme igjen før halv sju.
Etter den raskeste middagen jeg klarte å rote sammen med en gang vi kom inn døra, har jeg krabbet under dyna på sofaen.
I dag har det vært stille fra meg. Og jeg skal skrive et kort innlegg om hvorfor, nå før jeg sovner igjen..
Jeg fikk et angstanfall. På min kropp virker det sånn: Enten sterk smerte i brystet, eller en klo som klemmer om hjertet. Denne gangen var det en klo. Kroppen blir helt nummen, og jeg orker ikke bevege en muskel. Orker ikke å lukke opp øynene . Orker ikke å svare når noen snakker til meg . Jeg hører hva folk sier, men jeg er så langt vekk at det er vanskelig og åpne munnen. Orker jeg det, så høres stemmen min uansett nesten ikke. Det er fælt å ikke kunne svare på hva som er galt når noen spør. Kroppen er så nummen at det virker nytteløst.
Jeg har lært meg å ikke bli redd. Har jo hatt dette noen ganger nå.
Da jeg til slutt fikk ringt jobben i dag og tårene rant fordi jeg nok en gang måtte ta mot til meg å ringe dit, måtte jeg bare få lagt meg under dyna.
Der lå jeg . Svimmel, kvalm og begynte å få pitringer i hele armen og langt ut i fingertuppene .Da ble jeg likevel litt redd, og begynte å tenke på at jeg orket bare ikke å reise til legevakta. Det fantes ikke et fnugg av energi til det.
Ikke lenge etterpå kjente jeg at jeg seilte bort… Og inn i en nesten bevisstløs søvn.
Mannen min vekte meg ved seks tida i ettermiddag. Da hadde jeg vært borte i flere timer.
Kroppen har vært slapp og nummen resten av dagen i dag. Måtte bare forklare litt her. Nå må jeg slenge dyna over meg igjen.
Mulig dette ble en rotete forklaring. Men hodet er ikke helt med.
