Her har det vært så rolig og fredelig som det kan bli for både kropp og sjel i hele dag. Jeg har vurdert frem og tilbake om jeg skulle gå ut en tur i regnværet.
Jeg kom aldri så langt. Har bare vært inne og tatt det fullstendig med ro med hekletøyet mitt.
Det tar sin tid med hver runde. Har tenkt å ha mye lilla nå før det blir en liten stripe med den grønne igjen.
Ikke vet jeg hva slags topp jeg skal bruke til dette skjørtet. Kan hende jeg må finne et stoff som kan passe og sy en selv😊
Mannen har vært avgårde nå i flere timer. Han ble bedt på taco hos datteren sin, mens han var ute og kjørte i nærheten av dem. Og det var jo greit. Så i dag har jeg faktisk ikke laget middag engang. Ikke har jeg sovet heller😊 Det ble noe tv-titting utover kvelden da. Nå syns jeg denne dagen har vært lang nok, så nå er det snart natta på meg.
I morgen vil jeg satse på LITT rydding og ut og gå tur.
Orket ikke butikktur i går. Så da ble det laget middag av det jeg fant her i huset. Det ble en mild og god gryterett i stekepanna. Nok til oss som bare er 2 stk.
I natt har det kommet litt snø, mens jeg har sovet godt og i mange timer.
Nå regner det bare, så det lille hvite der forsvinner i løpet av dagen. Jeg var våken i 9-tida i dag. Kaffe med mannen som vanlig først, så ringte min datter og vi prata litt.
Hun holdt på å pakke. De skal på sin årlige tur til Kristiansand dyrepark. De pleier og ligge over der inne, i selveste Abrahavn. Dit kommer sjørøverne på besøk med skuta si. Og det er noe ungene aldri blir lei😊
Mannen, som hadde vært oppe siden 3 i natt tok sin 2. frokost. Og siden jeg skal prøve å få inn noen rutiner så smått her, tok jeg meg et par knekkebrød sammen med han. Så sveiva jeg kjapt over det meste av noen dagers oppvask. Fylte maskinen temmelig full på et blunk. Tenkte det var lurt før jeg finner bloggen og hekletøyet mitt.
Nå har mannen allerede sovna på sofaen bak meg mens jeg ligger her og skriver på telefonen min. Dino ligger og snorker nede ved beina mine. Det er mørkt og trist ute nå, så det er litt vanskelig og få søvnen helt ut av øynene. Men jeg vil og skal hekle noen runder på skjørtet til meg selv. Det er alltid spennende å begynne på et nytt håndarbeid. Jeg har funnet frem noe av garnet jeg har liggende her, så fargene får bli som der blir. Jeg hadde håpet å ha nok av det lilla garnet, men etter oppskrifta jeg fant så det ut til å bli for lite. Derfor kom altså denne lys grønne fargen inn i bildet. Jeg får hekle noen striper med den innimellom. Mesteparten skal være lilla.
Denne dagen har vært tilbragt i morgenkåpe, med noen småsysler innimellom. Etter turen i går hang hodet seg helt opp i kart, stier og ruter som jeg kunne gå i dag. Det nyttet ikke å få sove. Signalene i hjernen jobbet på høygir. Så jeg sov nok ikke mer enn 4 timer på morgenkvisten en gang.
Sto opp til ferdig kaffe og god tro ved 10-tida. Fikk ut minidrivhuset mitt. Satte på en vaskemaskin og ventet på at energien til tur skulle dukke opp . Jeg var flink og spiste frokost tilogmed !
Men den dukket aldri opp i dag. Jeg hadde jobbet for mye med planene i natt tydeligvis. Dermed ble det en slow-motion dag. Men jeg stresser ikke med det nå. Det kommer nye muligheter i morgen. Jeg har god tid nå som jeg skal være hjemme ei stund.
Nå satte jeg minidrivhuset mitt ut igjen. Det har stått inne i stua noen dager. Jeg har vært litt redd for nattefrost. Jeg syns det går veldig tregt med tomatplantene. Syns ikke jeg ser så stor fremgang på dem. Paprikaplantene har det ikke så innmari travelt med å vokse heller. Men de lever i det minste😊 MEN … frøene fra Thailand kommer som bare det.
Ved nærmere ettersyn kommer det jammen en liten spire av en annen sort derfra også.
Og her er et nytt bilde av stilkene på crispysalatene. De jeg satte i hver sin dessertskål for ei stund siden. Det kommer ny salat som bare det her, og det er blitt røtter på dem. Så senere i dag skal jeg sette dem i hver sin potte med jord 😊 Tør ikke å sette de i bakken ute ennå. Det er så kaldt nå at fysj. Jeg får teste ut dette inne først .
Da må altså konklusjonen bli : Ikke kast stilken på crispysalaten . Sett den i ei dessertskål med vann😉
I dag klarte jeg og komme meg ut til kaffen på uteplassen ved 10-tida, etter ei nærmest bevisstløs natt. Der ble jeg sittende og prøve og våkne sammen med mannen min. Han var egentlig stort sett klar til å ut og gå med Dino. Han har kommet godt i gang med turer nå. Og jeg henger et stykke bak han i antall km å gå.
Jeg ble sittende ei stund og tenke over dette. Tenkte at jeg hadde lyst til å gå jeg også. Men jeg hadde også lyst til å hekle mer på skjørtet jeg såvidt har begynt på.
Etterhvert som jeg våknet mer og mer,fant jeg ut at jo…søren heller…jeg vil prøve. Nå har jeg mulighet til å slappe av resten av dagen. Trenger ikke stresse. En ting av gangen. Det er ikke farlig om dagene går.
Så etter 2 knekkebrød hver, kledde jeg på meg og vi satte i gang telleren på telefonene våre. Den viser oss hvor vi går og antall km. Tegner opp ruta vi går også. Det er mye motivasjon i det.
Vi bestemte oss for å prøve og finne nye veier og stier rundt her vi bor. Og det gjorde vi.
Her er noen bilder fra turen.
Her er vi på nye stier. Jakka jeg fant i farta sitter som et pølseskinn, så det er tydelig at turer trengs.
Dino klarte å komme seg over den lille broa han også.
Vi vimsa litt rundt i området langs denne bekken her. Ble litt usikre på hvilken retning vi skulle velge. Så vi balanserte att og fram på steiner også over bekken.
Vi klarte det…nesten tørrskodd.
Hogstfelt og hvitveis i lia.
En koselig traktorvei/sti vi fant . Vi valgte å følge den, for å se om vi kom opp på en bygdevei vi hadde sett oss ut på kartet. Og jammen kom vi opp til veien. Der skilte vi lag. Mannen hadde lyst til å fortsette oppover veien, for å se hva hvor han kom. Og jeg bestemte meg for å gå nedover, for da viste jeg at jeg kom ned til hovedveien. Og var sikker på at jeg kom hjem uten mer oppoverbakker.
Fint lite sted jeg gikk forbi på vei nedover.
ENDELIG så jeg hovedveien. Men jeg ble veldig usikker på hvor langt det egentlig var å gå til jeg var hjemme.
Det var knallgrønt på bjørkene langs veien, og jeg skjønte etterhvert hvor jeg var. Det var ikke så langt som jeg først var redd for,men langt nok.
Se på det bittelille huset her a dere! Her har det sikkert bodd en familie med masse unger for 100 år siden.
Det ligger ikke langt fra oss, så da var jeg snart i mål. Passe sliten og vondt i beina kan man si. Men veldig stolt da jeg kunne slå av telleren på telefonen og se på ruta jeg hadde gått. Nesten 6 km!! Og jeg hadde vært ute i nesten 2 timer. Selve gåingen ble målt til en og en halv time.
Mannen min dukka opp et kvarter etter meg. Han kom hjem fra en annen retning. Det var ikke mange meterne mer enn meg han hadde på kartet sitt, men han hadde gått rundt i skogen da.
Så satt vi der stolte som noen haner og sammenlignet rutene våre på kartet ei stund, mens vi fikk igjen pusten.
Han har vært flink i kveld og begynt og vaske veggene ute på huset, mens jeg kun har satt på en oppvaskmaskin og hengt opp klær mens svetten rant. Det ble en veldig lang siesta etter turen og middagen. Men jeg skal være stolt av det jeg har gjort i dag uansett 🙂
I dag har jeg endelig klart å roe hode masse og senke skuldrene noen hakk. Formen føles bedre så langt. Vi har faktisk vært veldig flinke i dag begge to. Jeg kommer med nytt innlegg om det i kveldinga. Må ordne med bildene først.
Nå har vi spist en velfortjent middag. Nygrilla kylling fra Spar, 39.90
En pose Meksikansk salat, 20,- ( Det var 40% på den)
Formen er på bånn. Det har blitt litt mye de siste dagene. Egentlig er jeg ikke klar til noe innlegg her foreløpig, men jeg tar en kjapp oppdatering.
I går hadde jeg besøk av ei venninne på jobben. Hun skulle prøve å hjelpe meg å se og tenke litt annerledes. Det hjalp ei lita stund, og jeg lagde meg en plan i hodet mitt. Men så er det bare det at da planen ikke fungerer blir jeg veldig skuffa over meg sjøl.
Det skal jeg prøve å ikke la gå inn over meg nå. Det må være første bud. Resten av kvelden gikk med under dyna, kvalm, svimmel og utafor. Prøvde utpå kvelden å begynne på et nytt hekleprosjekt. Det ble med et par rader.
Dagen i dag startet tidlig. Allerede etter dusjen var kvalmen og svimmelheten tilbake. Jeg skulle til legen og innom jobben.
Fikk sykemelding 100% på ubestemt tid. Med beskjed om å kontakte legen hvis det skulle oppstå krise før neste legetime om en måned . Så var det videre oppom jobben for å si i fra om hvordan det lå an. Det var ikke moro, men det gikk da ganske greit. Der ble vi enige om å få til et raskt møte med Nav.
Heldigvis var det mannen som kjørte meg rundt i dag, så jeg sa at jeg ville prøve å få tak i saksbehandler i dag også. Bli ferdig med alt på en gang.
Jeg hadde flaks , og fikk snakke med han.
Så var det rett hjem å spise og legge meg. Er såvidt våken igjen nå, men er forstatt kvalm og utafor. Hodet kjennes som en oppblåst ballong , der alt snurrer rundt i ørska. Hvis jeg orker noe som helst mer i dag , så blir det i tilfelle et par rader på hekletøyet igjen.
Jeg kommer med en nærmere oppdatering da hodet blir klarere,og en liten smule energi dukker opp igjen.
Jeg prøver å være flink til å bruke opp rester. Liker ikke å kaste noe. Og fra i går sto det igjen litt hjemmelaget viltsaus. Kunne selvfølgelig puttet den i fryseren, men det er greit å bruke den med en gang også.
Så da ble dagens middag planlagt rundt den. Jeg hadde igjen noen sommerkoteletter i fryseren, et par poser med ris i skapet og noe grønnsaker i kjøleskapet. Vel da var det bare å sette i gang.
Kokte risen , stekte kotelettene, stekte noen gulrøtter, hvitløksfedd og en rest av purre i ei annen panne.
Så var det klart til å varme opp sausen og ha grønnsakene oppi.
En liten fløteskvett som sto igjen i kjøleskapet, litt løkpulver ,salt og persillekrydder gikk samme vei. Bruk det du har og smak deg frem. Til slutt ble fettet fra steikepanna med kotelettene tilsatt.
Og her er resultatet .
Nam, nam… Det blir som regel godt.
Finn noe av det du har liggende og lag middagen ut fra det 😊 Noen ganger må det kjøpes inn indegrienser i tillegg , men det er greit, bare du bruker av det som er i fare for å gå i søpla først😊😊😊 Et velmende råd bare.
Mannen er inne og sover en dubb. Han har vært oppe siden klokka 5. Og han har hatt besøk.
Og gjett hva jeg har gjort??? Sovet helt til mannen vekket meg klokka 13.00 og lurte på om jeg fortsatt var i live. Det ble omtrent 12-13 timers søvn det gitt. Og det enda jeg jeg ikke var på jobb i går.
Jeg rakk en kaffekopp sammen med han og besøket hans før jeg gikk inn og satte en brøddeig. Og jeg har også rukket butikken mens den sto til heving. Nå står den til etterheving under kjøkkenhåndkleet fra Tenerife. Jeg har vært der noen ganger nemlig😊
