Jeg har begynt på enda et sokkepar til mannen min. Han blir like glad for hvert par han får.
Jeg var innom på Nille for ca 3 uker siden og kjøpte ett nøste av hver i disse fargene. Tenkte å ha litt ekstra i tillegg til restegarnet som det begynner å minke på nå.
Det var 30% på garnet for medlemmer. Og jeg er medlem.
I dag fikk jeg melding om at det er enda ei uke med samme tilbud. Det passer bra, for jeg fikk nemlig veldig lyst til å bruke bare disse fargene uten å blande inn restegarn. Syns de passet så godt sammen disse to. Men da blir jeg nødt til å kjøpe enda et nøste av hver farge.
Tenkte jeg skulle lage et enkelt mønster på dette paret. Får se hva jeg finner på. Det er gøy å bruke fantasien.
Jeg har sovet lenge i dag. Det trengtes. Forrige natt ble det lite søvn. Ikke bra.
Sola skinner. Det er lyst og fint ute. Godt og varmt også, og snøen smelter som bare det. Det renner godt fra takrenna i det minste. Og da regner jeg med at det vil synke sammen litt på bakken også.
Jeg skal ikke skryte på meg toppform enda, og siden det er søndag skal jeg bevilge meg ei stund under dyna på sofaen nå. Lese noen blogger og se litt på tv mens bikkjene sover.
Mannen min er ikke hjemme på noen timer, så noen luftetur blir det uansett ikke på meg. Jeg tør ikke la dem være alene hjemme. Å ta med seg bare en nytter i hvertfall ikke.
Jeg er hjemme igjen hos mann og bikkjer. Feberen jeg fikk på onsdag er borte. Den forsvant stort sett dagen etter. Men da var det vond hals, vondt hode, og delvis vonde ører som sto på dagens liste. Det samme gjaldt i går.
Jeg kom meg hjemover uansett på dagen i går. Og i dag kjennes formen bedre ut.
Jeg var redd jeg ikke skulle komme inn gårdsveien og ned i gården. Mannen sa det var kommet mye snø, men at jeg kunne prøve å kjøre hvis bilen var høy nok til å komme frem. Det gikk fint, bortsett fra at jeg måtte sikte inn veien ned til gårdsplassen på feelingen. Det er ikke godt å vite hvor veien går når det har kommet nysnø og alt er like hvitt overalt. Heldigvis hadde mannen tråkket opp en sti som jeg kunne følge nogenlunde.
Traktoren står fortsatt der den har stått i evigheter. Den vil ikke gå. Bare plunder med den.
Det er mer snø her enn da jeg dro på mandag. Jeg vil ikke ha den!
Det var da enda godt jeg hadde med meg strikketøyet og fikk strikka ferdig sokkeparet mitt mens jeg var hos mamma’n min. Trådene festa jeg i dag. Det trengs visst strikkesokker og vinterstøvler enda ei stund her i bygda.
Dagens trim blir å vasse i snø bort og hente ved inn til kvelden og natta. Det er meldt kuldegrader i natt visstnok.
Jeg er fortsatt i Hokksund. I går besøkte jeg venninna mi som ikke bor så langt herfra. Det er ganske så lenge siden vi har sett hverandre nå, så det var skikkelig koselig å få en venninneprat.
Mens jeg satt der kjente jeg at jeg var ganske svimmel og “hakkete” i hodet Men siden jeg ofte er det tenkte jeg ikke noe spesielt over det.
Jeg begynte å bli frysen etterhvert der jeg satt, og da jeg skulle ut i bilen blåste det ordentlig surt og kaldt. Jeg frøys og skalv hele veien hjem. Syns aldri det ble varmt nok i bilen.
Da jeg endelig kom meg inn døra hos min mor igjen tullet jeg meg inn i flere pledd, ei ekstra jakke og til slutt måtte hun hente ei dyne jeg kunne ha over all den andre innpakningen. Da skjønte jeg at det var feber som gjorde at jeg var svimmel og merkelig i hodet.
Guttene reiste ned på apoteket og fikk kjøpt en tempmåler. Det kan være kjekt å ha i hus i disse dager. Jeg hadde feber ja.. ikke så mye å lure på der jeg lå og skalv under pledd- og dynehaugen. Alt av ovner ble satt i gang pluss fyr i peisen. Enda frøys jeg.
Jeg ble liggende resten av dagen og kvelden. Etter å ha tatt paraset i går kveld og på formiddagen i dag, føles det bedre.
Det var sol og fint vær dagen før, da jeg og yngstemann gikk tur. Men jeg kjente at det var skarp luft. Med bare skinnjakke og åpent i halsen, pluss litt svetting og pusting og pesing er det nok den lufteturen som får ta på seg skylda.
I dag er det ikke vårvær her lenger heller.
Sånn så det ut da jeg kom hit på mandag.
Og sånn ser det ut i dag.
Hjemme er det enda værre hørtes det ut som. Jeg snakka med mannen tidligere i dag, og han trodde ikke jeg kom ned i gården med bilen.
Jeg får se om formen er enda et hakk bedre i morgen. Da kanskje jeg gjør et forsøk på å komme meg hjemover.
Det er natt og nå er det leggetid. Jeg måtte til legen i dag også, og da pakka jeg like godt med meg håndarbeid, medesiner og resten av stæsjet jeg trenger for å bli borte et par netter.
Jammen var det stor forskjell på jorder og grøftekanter her nede i Hokksund i forhold til hjemme hos oss. Hos oss er det hvitt og vinter på alle jorder, pluss på hele gården. Gårdsplassen, veien inn til oss, plenene og blomsterbedene er fortsatt dekket av is og snø.
Det var ikke langt utafor Sigdal jeg skulle kjøre før det var som å komme til en annen verden…. min verden. Med kjente gater, butikker og masse kjente fjes som var ute og ruslet på tørre fortau. Herlig!!
Jeg er altså hos min mor igjen.
Seint i kveld laget jeg middag. Ferdig fiskegrateng kjøpt på 10- kroners salg rett nedi gata her.
Yngstesønnen var inne hos oss og så et par tv- program han også. Jeg løp litt ut og inn på kjøkkenet og passet på middagen i mellomtiden. Svigerdatteren min kom hjem fra jobb akkurat i det middagene var klar. Så vi ble 4 til bords i kveld. 5. mann…mellomstesønnen min har ligget til sengs i hele dag. Han har ikke vært i form de siste dagene. Ikke korona altså. Han er bare sliten og trøtt.
I morgen har jeg lyst til å komme meg ut en tur. Gå ned til sentrum og bare rusle rundt i gata og kikke. Det er det kjempelenge siden jeg har gjort. Så det skal jeg gjøre. Gleder meg til det.
Så da er det på tide og sette på lydboka og høre på den til jeg sovner fortest mulig nå.
Jeg kom aldri så langt som til å få ut et innlegg i går. Jeg var nok litt sliten etter fredagens gode vaskejobb.
Jeg begynte ganske friskt på’n igjen på formiddagen i går. Med å bytte fra ferdigvaska til uvaska inni oppvaskmaskinen. Sette den på og få enda skinnende rein oppvask ferdig.
Samtidig ryddet jeg i skapet under oppvaskbenken. Fikk ut all søppel, satte alt av vaskemidler inn på vaskerommet. Utenom zalo og oppvasktabletter selvfølgelig, noe må få være lett tilgjengelig.
Etter ryddingen og en kjapp vask der inne i benkeskapet, er det plutselig lettere å få tak i vannkanna til blomstene. Den må oftere frem nå som sola skinner inn vinduene og plantene våkner fra vinterdvalen.
MEN…..da dét var gjort veit du, da skulle jeg bare bla litt på telefonen. Det var ikke så lurt. Jeg åpnet nemlig en malevideo på YouTube og da var det gjort. Det ble en video til, og enda en, og enda en en, og da var hodet plutselig helt ute å kjøre. Det var mye jeg skulle prøvd på av det der kan du skjønne. Hodet gikk helt i ball… eller mer som et av garnnøstene bikkjene har lekt med. Tråder i alle retninger.
Til slutt endte det med at jeg var så sliten i toppen at jeg måtte lukke øynene og prøve å roe det ned litt. Jeg tror jeg fikk en bitteliten dubb, før jeg var i gang igjen.
Jeg fikk ikke begynt med malesakene i går. Jeg bakte rundstykker i stedet, mens alle planter og blomster fikk vann og hodet jobbet på spreng.
Jeg har enda ikke satt meg med penslene. Men jeg tror jeg er nødt til det i løpet av dagen.
Jeg har nettopp parkert bøtte, vaskefiller, langkost og støvsuger. Har holdt på en hel evighet, med bare små pauser. Alt av møbler, pynteting, lamper, vedovn, gulvlister og gulv er vasket i den ene stua og gangen inn til den andre stua.
Det var ikke akkurat sånn som på bildet her jeg så ut da jeg var i aksjon. Ansiktsfargen var mer lik en moden tomat. Det store gliset var heller der akkurat da, og pusten hørtes ut som en hvalross, med all den bøyen og tøyen som foregikk.
Nå er pusten normal igjen, muligens ansiktsfargen også, og jeg kan sette på meg gliset.
Altså ingen tur på meg i dag . Men jeg har fått frisk luft uansett. Pausene mine har jeg tatt ute i sola.
Jeg har rett og slett droppet maten i dag for å klare og holde det gående til jeg ble ferdig. Det høres fryktelig dumt ut. Men foreløpig må jeg gjøre det sånn.
Spiser jeg, ramler blodtrykket ned og jeg må legge meg nedpå. Dessuten kan jeg ikke bøye meg over vaskebøtta på lange tider. Da kommer maten opp igjen pga en lukkemuskel som ikke gjør jobben sin som den skal.
Det kan se ut som blodtrykket er blitt bedre de siste dagene etter halvering av medesin. Nå klarer jeg å holde meg våken hele dagen. Selv om jeg sliter utover ettermiddagen og kvelden.
Jeg finner dyna og tv’n og syns dagen er ferdig mellom sju og åtte. Det er helt greit. Jeg har tilogmed hatt på vekkeklokke hver dag denne uka. Og døgnrytmen er på rett spor.
I går hadde jeg ikke helt den rette dagen, men i dag er jeg storfornøyd.
Nå skal jeg endelig spise litt, nå gjør det ingenting om jeg går ned for full telling. Jeg har utretta mirakler i dag.
I dag gikk jeg i motsatt retning da jeg kom ut på bygdeveien. Den starter med en ganske bratt bakke. Men den er bare halvparten så lang som den jeg gikk i går. Den i går er ikke fullt så bratt…bare veldig seig for en dårlig trent kropp som min. Bare jeg kommer opp bratta er det en lang strekning med bortovervei.
Her har jeg snudd og er på vei tilbake. Heldigvis er jeg glup nok til huske på at jeg skal hjem igjen også.
Langt der borte er svingen før bakken som går nedover til meg igjen.
Om jeg ble sliten?? JA!
Det ble 2 km i dag også. Selv om stravaen min juksa meg for tilbaketuren. Jeg har sikkert trykket på et eller annet i appen da jeg tok bildene. Det er irriterende altså🤤. Det er jo litt av moroa det, å få det svart på hvitt i appen. Både antall km og det å kunne se turen på kartet etterpå.
Vel hjemme tok jeg en telefon samtidig som jeg kokte egg, laget salat og smurte brødskiver.
Det ble dagens middag.
Resten av dagen har det ikke vært mange sprella på meg. Det tar på å gå tur. Endelig kan jeg ta natta.
Det er så mange flinke turgåere der ute at jeg blir helt misunnelig. Spesielt Solliv er flink til å motivere. Men det er virkelig mange andre også som er superflinke til å komme seg ut. I dag klarte jeg det jeg også!!
Her er jeg klar til avgang.
Mannen min fant brodder og satte på støvlene mine. Ellers hadde jeg nemlig ikke kommet ut av gården her engang. Med broddene gikk det uten problem. Og bare jeg kom meg ut på bygdeveien var det helt bart.
Det ble ikke mer enn 2 km. Det var deilig vårvær, og jeg skulle så gjerne gått lenger. Men de forbaska oppoverbakkene som er i alle retninger her tar nesten livet av meg.
Jeg veit at det ikke er så mange gangene jeg skal ut å gå før det blir litt lettere. Så jeg får håpe jeg klarer og komme meg ut igjen i morgen også.
Jeg er fornøyd uansett….jeg har gått tur i dag. Så får resten av dagen bli som den blir. En stor kjele med middag står på ovnen og godgjør seg. Jeg kjenner sulten gnager, så jeg håper den er ferdig snart.
