Jeg lurer på når jeg får tid og ork til å sette meg ned og kose meg med strikketøyet mitt igjen.
Nå går alt i så fort tempo for tiden . For mye som foregår på en gang. Mye som skal ordnes. Selv om det sikkert ikke kan virke som for mye for andre, går det helt rundt i hodet mitt nå. Og da går det også på helsa løs . Kroppen protesterer for fullt nå . Skjelver og er helt tom. Hjertebank og urolig. Tårene kommer til å komme i løpet av dagen. Det kjenner jeg. De sitter ikke langt inne nå. Og de må ut før jeg kan slappe av og tenke klarere igjen.
Har tatt en kaffekopp ute på verandaen med naboene i pysjgenser og joggebukse. Har også vært ute en tur med bikkja i samme antrekk. ( med jakke utenpå da) Spist frokost ved kjøkkenbenken og satt på en oppvaskmaskin.
Nå er det virkelig mye som skjer om dagen. I dag startet dagen tidlig til meg å være. Halv 8. Det var knallvær alt da. Og i dag fikk vi i oss en skikkelig frokost også. Det rakk vi ikke i går. Da fikk vi ikke i oss mat før det var grilling hos min mor langt utpå ettermiddagen.
I dag har vi endelig fått solgt en bil. Vi skal ha en ny. Den får vi forhåpentligvis i morgen. Og da går turen rett opp på campingen med materialer til nytt gulv der oppe.
Jeg har vært på bipolarkurs igjen i dag. Hatt benøk rett etter frokost. Rakk så vidt opp til kurset etterpå. Etter kurset var det å vente et par timer i Hønefoss før han som skulle hente bilen kom og hentet den der. Så ble det kvelden før vi var hjemme igjen.. altså det går litt i full fart om dagen.
Samtidig har vi bråbestemt oss for å leie ei hytte her i nærheten på åremål. Et skikkelig fredelig sted hvor vi drømte oss helt bort i fuglekvitter og stillhet. Der gleder vi oss til å være mye i sommer. Bare nyte freden og pusle litt med blomster og tomatplanter og litt annet dyrkbart.
Campingen må vi også få litt tid til. Og jobb.
Nå går det hurramegrundt. . Kjenner stresset med å ordne alt på en gang tærer på. Men jeg gleder meg til alt blir i orden. Har enda en bil som skal selges også. Oioioi :-/
Må prøve få nok søvn og tenke positivt. Er ikke så veldig flink til det jeg da. Men jeg skal øve litt på det og få inn noen rutiner i hverdagen . ( lært på kurset i dag) . Vet ikke helt når jeg skal få tid til å begynne med det. Er sliten etter nok en lang dag nå. Må jo prøve å fordøye all informasjonen på kurset også.
Gleder meg veldig til alt er ferdig ordnet og håper hodet kan få litt ro da. Vi får prøve å ta noen dager i stillheten på hytta da vi kommer i mål.
Endelig ble det tid til en liten hvil under pleddet på sofaen.
Nå har jeg vært på farta daglig siden helga , og det kjennes på kroppen. Geléaktig, skjelven og stressa. Jeg har fått beskjed om å ta hensyn til meg selv først og fremst. Henger ikke kropp og sjel med i svingene er det ikke mye nytte jeg kan gjøre for ande heller.
Så nå skal resten av dagen tilbringes hjemme. I morgen er det jobbedag på meg igjen.
MEN… vi har fått en god nyhet i dag., kjæresten og jeg. Så bare vi får roet oss begge to i løpet av dagen skal vi kose oss, planlegge og drømme oss litt bort i helga. Nå har vi masse planer som kan bli virkelighet etterhvert.
Elsker gutten min. Vi har det helt topp. Sammen er vi dynamitt + en hel masse andre ting.
Men så har vi holdt på med søknader og mye hodebry på nettet fra morgenen i dag. Det var vel nok til at hodet ble for fullt . Som igjen blir til stress . Så blir energien som blåst bort og jeg går en tur rett i kjelleren igjen.
Samtidig som turen gikk mer og mer nedover hadde jeg en time hos psykologen. Hadde mest lyst til å grave meg ned under dyna og bare knipe sammen øynene.Sove og stenge verden ute. Men jeg kom meg avgårde.
Hun skjønte at jeg var nede,sint og lei hele situasjonen. Så nå blir det med en lege igjen på neste time. Skal se om det går an å prøve en ny medesin. Som jeg forhåpentligvis tåler. Og kan gjøre humøret og energinivået mitt mer stabilt.
I dag var det godt med en liten luftetur ut med kjæresten og bikkja. Trengte litt luft og en timeout fra surr i hodet. Og jammen har det begynt å blomstre i flere farger ute.
Det ruller og går med tall og regnestykker i hodet i dag. Har hengt seg helt opp. Kommer ingen vei før jeg får det ned på papiret tror jeg. Så det er det siste (og eneste fornuftige) prosjektet jeg skal holde på med før det blir tidlig kvelden her.
I morgen skal vi ut på en lang dagstur. Skal ha med niste på turen og kose oss. Vi skal hilse på familie som bor et stykke herfra. Det blir koselig.
Jeg var på jobb i går. Kom tilogmed 1 time før tida. Hadde tatt litt feil av vaktlista, men det gikk greit. Som sagt prøver jeg en dag i uka nå.
I min jobb sitter man ikke på en kontorstol. Man går, står eller løper rundt. Løfter varer, både til øverste og nederste hylle. Tunge varer og lette varer. Bøy og tøy. Noen ganger får man sitte litt i kassa , men det er ytterst sjelden. I går var jeg ikke innom kassa i det hele tatt. Altså ble det 7 1/2 time på beina uten å sitte så mye som 2 minutter. Hadde selvsagt en halv times pause , men det var utenom de 7 1/2 timene. Alt for mye for en med kneproteser i begge beina og så nær som null energi for tiden.
Jeg klarte det , men innsatsen kostet. Resten av dagen ble tilbragt i sofaen. Beina brant innvendig. Omtrent som når jern går varmt. Det var vel nettopp det som hadde skjedd ( haha :/ ) Prøvde å sove, men klarte ikke. Bare kvalm, svimmel og helt kaputt. Utover kvelden ble tilogmed teksten på tv utydelig å se. Det er vel da man kan kalle seg lovlig sliten. Fikk plunder med urolige bein da jeg skulle legge meg for natta også. Umulig å klare å sovne med brennende urolige bein. Og desperat etter søvn, blir ikke psyken mye bedre. Hodet kverner. Hvordan blir fremtiden hvis jeg ikke klarer jobben min? Jeg som har vært så glad i den og alle de jeg jobber med. Vi er mange der som har vært kollegaer og venner i mange år.
Jeg begynner og føle meg ubrukelig og unyttig sånn det er nå. Gråten sitter løst når man føler at man ikke strekker til. Syns at man jobber og holder på absolutt hele tiden. Men enda burde ting vært gjort enda fortere. Jeg ser på de andre, og blir litt misunnelig da de spretter opp og ned på huk eller sitter på knærne på gulvet mens de stabler varer inn i nederste hylle, som den naturligste ting i verden. For meg har det vært helt umulig i mange år. Etter operasjonenene kan jeg ikke komme ned på huk og heller ikke sitte på knærne på gulvet. Noe som betyr at jeg må stå dobbelt med rompa i været og ikke ha sjans til å nå innerst i de nedre hyllene. Og da igjen blir også ryggen vond. Alle fysiske smerter er borte i dag. Det vet jeg fra tidligere. At den fysiske delen er oppe og går igjen dagen etter. Men den psykiske derimot er i ferd med å ta knekken på meg. Kanskje er det diagnosen min som spiller meg et puss?? Jeg vet ikke. Den er ny for meg , selv om jeg tydeligvis har hatt den i mange år. Det er vel mulig det er derfor jeg føler meg ubrukelig. Da håper jeg i tilfelle jeg snart kan få en medisin som kan hjelpe snart. Jeg vet rett og slett ikke om hverken kropp eller sjel klarer det tempoet som blir krevd av meg lenger.
Dette ble et skikkelig syteinnlegg, men det er der jeg er for øyeblikket.
For å pynte litt på det kan jeg si at jeg har vært super heldig med begge kneoperasjonene mine. Uten de hadde jeg ikke kunnet gå i det hele tatt i dag. Protestene virker helt som de skal. De er bare ikke laget til å klare en bøy på mer enn 90 grader. Jeg kan gå, jeg kan svømme og jeg kan nesten løpe, og normalt er alt uten smerter. Men 7 1/2 time på et hardt butikkgulv i strekk… det er for mye!!
I dag er det kursdag igjen. Jeg må snart reise, men er absolutt ikke klar. Er så lei av å ikke orke noe særlig. Har bare lyst til å sove. Men jeg MÅ komme meg dit . Kurset er viktig!!
I morgen skal jeg på jobb igjen også. 7- 15, en vanlig arbeidsdag det. Jeg prøver bare en dag i uka foreløpig. Men sånn jeg er i dag, helt tom for energi, og som jeg også har vært stadig vekk over lang tid. Begynner jeg å bli bekymret for hvordan jeg skal klare det. Og bekymringer er det siste jeg trenger 🙁
Jeg vil gjerne minne dere alle på at etter en nedtur går det alltid opp igjen.
IKKE GLEM DET!!!
I dag er det lys i lampa mi. Persiennene er åpnet og jeg ser lysere på livet igjen. Det snur raskere enn jeg liker. Det kan være vondt å henge med på karusellen . Men det må jeg bare til jeg får en medisin jeg tåler og som virker.
I går var ikke en god dag!! Deppa, lei meg og forbanna på disse svingningene i hodet. Som også går utover resten av kroppen. Alle energi forsvinner.
Men i dag er det som sagt MYE bedre 🙂 Har vært rundt i huset med vaskebøtta og det lukter grønnsåpe her. Deilig.
Nå står middagen i ovnen og lukter godt også. Skinkesteika som var ment for middagen i går. Men da endte det med en Grandiosa med litt ekstra stæsj på. Gleder meg til maten er ferdig:)
Mens den står og godgjør seg kan jeg pusle litt mer med det som har stått delvis på vent her i huset.
Må bare skryte litt av kjæresten min . Han pusler og holder på selv om jeg ikke er helt med.
Er så glad jeg har han, og at han holder ut med meg.
Trøtt, sliten,sliten, sliten. Er så forbaska sliten av å være sliten.
Skulle så gjerne ønske det gikk an å få en skikkelig opp dag snart. Stå opp å fungere en hel dag. Ikke “virke” knapt en time mens jeg nesten svetter bort. Humøret blir jo selvfølgelig deretter.
I går var vi borte på middag og innom enda et sted for å hente hunden, som har vært lånt bort noen dager. Men det er nok til å bli helt kaputt.
Det beste er å være hjemme og ikke ha noe hengende over seg. Men det blir jo så feil det også. Kan jo ikke la dagene bare surre av sted uten at noen ting skjer. Er for dumt det også.
Men når all energi er sporløst forsvunnet er det ikke så mye annet å gjøre. Er så lei, så lei.
Ønsker all energi velkommen innom en dag. Jeg venter og er klar.
