I går var vi så heldige og fikk en stor bit med spekeskinke levert på døra. Bonus-svigersønnen kom med den og sa den burde spises innen få dager.
Det var ikke noe problem. Jeg bestemte meg for å lage potetstappe å ha til den. Jeg kokte 8 store poteter. Kunne ha skrelt de først, men denne gangen gjorde jeg det da de var ferdig kokt. Jeg hadde annet jeg skulle gjøre, så det var greit å bare få de fortest mulig til koking.
Da jeg senere fikk av skallet moset jeg dem med en potetstamper i kjelen. Har du ikke det kan du mose dem med gaffel. Småbiter i stappa syns jeg bare er godt, så mos så mye du føler for selv.
Så hadde jeg i 100 g margarin, 2 ts salt, 4 dl helmelk, og en god dæsj gressløk fra fryseren. Da er det bare å blande, røre, og varme alt sammen uten alt for sterk varme på plata. Mannen fikk jobben med å skjære skiver av spekeskinka.
God middag. Fikk nesten litt sommerfølelse her jeg. Vi laget dette ofte på campingen da ungene var små.
I dag blir det ferdigkjøpte karbonader funnet blant datovarer. Men først må jeg ut i 10-15 minutter og få litt frisk luft og bevegelse.
Målet mitt var å komme neg ut å gå i 10 minutter i dag også. Og selv om jeg sov alt for lenge tok jeg meg brått sammen og gikk ut før mørket rakk å komme. Jeg har ikke gått tur rundt ved gården her siden skogen ble hugget. Og det var seint i høst en gang.
Det har blitt en god del lysere langs både gårdsveien og traktorveien som går langs skogkanten. Skogen sto tykk og mørk helt ned til veien her tidligere. Fjellet som har dukket opp var borte bak kjempestore trær. Hele det hvite feltet innerst på bildet har også vært mørk av trær.
Jammen blir det lysere og triveligere å gå ut på tur her fremover.
Esther var med meg ut i dag. Hun snuste rundt og var veldig ivrig. Litt for ivrig for min del.
Det var ikke så godt å holde henne igjen i båndet samtidig som jeg vasset i snø. Jeg var livredd for isen under snøen, så det ble ikke lange turen på oss. Vi var ute et kvarters tid. Jeg hadde nådd målet mitt. Og ikke var jeg fullt så utkjørt etterpå som i går.
Nå må jeg rekke litt inne her før Farmen begynner om et par timer. Skal bl.a annet lage hjemmelaget potetstappe.
Siden skinkebokser har vært på tilbud denne uka blir det en del måltider med det nå.
I går kveld blandet jeg en stor bolle med salat. Hadde kjøpt inn masse snadder og blande i.
Hjertesalat, godt med skinke, osteterninger, champignon, paprika, mais, og purre. I en salatblanding er det utrolig mye godt man kan finne å putte i. Vi tok et par av de nybakte rundstykkene hver ved siden av.
Stort værre kondis og pust tror jeg ikke det går an å få. Her må det mange grep til hvis jeg vil ha noen flere år på baken. Jeg er helt klar over det, og jeg veit så godt hva som må til. Jeg får prøve en ting av gangen. Bevege skrotten først å fremst.
Jeg har nettopp kommet hjem fra turen jeg lovte venninna mi og ta i dag. Avtalen var 10 minutter. Og jeg skal si deg det var mer enn nok. Jeg tok bilen bort til sentrum og gikk innom butikken før jeg skulle gå. Jeg hadde nesten ikke pust igjen bare etter å ha labba rundt i butikken, og måtte sitte å hente meg inn igjen før jeg kunne tenke på å gå. Dette her er bare helt tragisk, og det er kun meg selv som kan prøve å gjøre noe med det. Jeg kjørte vekk fra parkeringa ved butikken. Det var helt flaut å sitte der å hive etter pusten.
Maske gjør det ikke bedre akkurat. Jeg bruker det fortsatt inne i butikker.
Jeg klarte etterhvert å komme meg ut og begynne gå. Da jeg hadde kommet meg over gata og begynt på gangveien var jeg allerede nesten tom. Men jeg SKULLE klare 10 minutter!!!
Jeg gikk i veldig rolig tempo og fulgte med klokka på når jeg kunne snu. Ikke før etter 5 minutter altså. Da jeg kom så langt var jeg ikke helt sikker på om jeg orket å gå tilbake til bilen igjen.
Jeg fikk ett ekstraskritt sidelengs innimellom. En bil som kjørte forbi en av gangene trodde nok dette var en eller annen som kom fra puben.
Jeg kom i mål med turen i hvertfall. Det var ingen god opplevelse i det hele tatt. Men jeg er nødt til å ta 10 minutter i morgen også.
Nå har jeg fått igjen såpass med pust at jeg skal blande en salatbolle til oss til kveldsmat. Med rundstykker til.
I dag har jeg fungert i lange baner. Jeg har tilogmed hatt Mr. Kenwood fremme ei stund. Han fikk jobbe med en rundstykkedeig, som etterhvert ble til både ost-og skinkefylte horn og et brett med rundstykker. Så det har vi hatt til ettermiddagskos i dag.
Det er det eneste jeg har spist i dag, så ja…..jeg spiste alle 3 på tallerkenen min. Kjempedigg. Og med et glass iskald melk til ble det helt topp.
Mens jeg holdt på med bakingen hadde jeg venninna mi på høytaler på telefonen. Vi fikk skarvlet vi, mens jeg kjevlet, fylte hornene, og trillet ut rundstykker.
I løpet av samtalen gjorde jeg en deal med henne. Jeg skal ut å gå i 10 minutter i løpet av dagen. Nå er det allerede mørkt, og jeg må slåss med støvlene mine for å få på plass broddene igjen. De er nok en str for små de broddene jeg har. Det må makt til for å få dem av og på.
Jeg tror jeg skal ta bilen etterhvert og kjøre bort et sted det finnes gatelys og kanskje ikke er så glatt.. Ut skal jeg i hvertfall. Jeg MÅ over den berømte dørstokkmila igjen.
Jeg fikk meldig fra min mor nå for ikke lenge siden. Hun hadde kommet over den og ut i dag. Men det var visst værre å komme over den da hun skulle inn igjen skrev hun…hehe. Måtte sitte ei stund og hvile og få igjen pusten før hun kunne låse opp døra og bestige siste kneika.
Hun har klart det jeg bare har tenkt på så langt i dag. Mange klapper på skuldra til henne.
Endelig har jeg fått ei natt med søvn igjen. Hele meg kjennes mye bedre ut i dag. 2 netter uten søvn gjør at alt streiker. Attpåtil skinner sola i dag og det er minimalt med kuldegrader. Det kan jo nesten ikke bli bedre.
Alle ovner er slått av nå, så lenge sola skinner inn vinduene og faktisk varmer litt. Jeg har heller fyra opp i vedovnen, for der skal jeg snart henge opp en av dynene våre til tørk. Får ikke begge inn i maskinen på en gang.
Den tørker fort foran vedovnen. Strømmen er ikke på sitt dyreste i dag, så da får jeg passe på å bruke andre ting som bruker strøm så lenge jeg kan ha vifteovnene avslått.
Støvsugeren skal få svinge seg snart. Det er godt å kjenne at jeg er klar for huslige sysler i dag.
Så kom vinteren tilbake da. Det er greit at det er pent å se på den kritthvite snøen, men jeg greier meg veldig fint uten glatte veier og gårdsplasser.
Esther derimot storkoser seg i snøen. Her står hun og prøver å erte på meg for å få meg med ut å leke.
Ved juletider var det allerede mørkt på denne tida av dagen. Nå er det fortsatt dagslys ute. Jeg er så glad dagene blir lenger og at vår og sommer nærmer seg mer og mer.
Det var godt å komme hjem til egen sofa og stue mandag ettermiddag. Godt å komme hjem til mannen også. Jeg hadde vært i Hokksund nesten ei uke.
På hjemveien dro jeg innom posten og hentet pakken med stoff jeg hadde kjøpt på Facebook. De var ikke helt som jeg hadde sett for meg, men jeg skal nok få brukt dem til noe. Fargene på bildet jeg så da jeg kjøpte dem stemte ikke så veldig med virkeligheten. Her er de i riktige farger.
Hodet jobber med hva jeg skal sy av dette her. Det er gode jerseystoffer i hverfall. Så det kan bli til litt av hvert. Jeg har ei sybok med mønstre til både voksne og barn, fra biblioteket. Den er det en barnekjole i som jeg lurer litt på…sånn for å komme i gang med noe. Jeg får “tygge” litt mer på det først.
Her er i hvertfall den ferdige genseren prøvd på modellen som skulle ha den. Den er prøvd utenpå arbeisklær rett før hun skulle på jobb. Hun hadde ikke fikset håret pent syns hun, så hodet måtte redigeres bort. Greit nok det, selv om hun er fin som hun er.
Jeg kunne tenkt meg en selv av denne typen. Men da trenger jeg et ensfarget stoff som går sammen med noe av alt det mønstrete jeg har….tenke, tenke, tenke… Jeg får strikke noen runder til jeg får bestemt meg.
