Stort værre kondis og pust tror jeg ikke det går an å få. Her må det mange grep til hvis jeg vil ha noen flere år på baken. Jeg er helt klar over det, og jeg veit så godt hva som må til. Jeg får prøve en ting av gangen. Bevege skrotten først å fremst.

Jeg har nettopp kommet hjem fra turen jeg lovte venninna mi og ta i dag. Avtalen var 10 minutter. Og jeg skal si deg det var mer enn nok. Jeg tok bilen bort til sentrum og gikk innom butikken før jeg skulle gå. Jeg hadde nesten ikke pust igjen bare etter å ha labba rundt i butikken, og måtte sitte å  hente meg inn igjen før jeg kunne tenke på å gå. Dette her er bare helt tragisk, og det er kun meg selv som kan prøve å gjøre noe med det. Jeg kjørte vekk fra parkeringa ved butikken. Det var helt flaut å sitte der å  hive etter pusten.

Maske gjør det ikke bedre akkurat. Jeg bruker det fortsatt inne i butikker.

Jeg klarte etterhvert å komme meg ut og begynne gå. Da jeg hadde kommet meg over gata og begynt på gangveien var jeg allerede nesten tom. Men jeg SKULLE klare 10 minutter!!!

Jeg gikk i veldig rolig tempo og fulgte med klokka på når jeg kunne snu. Ikke før etter 5 minutter altså. Da jeg kom så langt var jeg ikke helt sikker på om jeg orket å gå tilbake til bilen igjen.

Jeg fikk ett ekstraskritt sidelengs innimellom. En bil som kjørte forbi en av gangene trodde nok dette var en eller annen som kom fra puben.

Jeg kom i mål med turen i hvertfall. Det var ingen god opplevelse i det hele tatt. Men jeg er nødt til å ta 10 minutter i morgen  også.

Nå har jeg fått igjen såpass med pust at jeg skal blande en salatbolle til oss til kveldsmat. Med rundstykker til.

Fin lørdagskveld til deg😚