Av 750 g rabarbra, og så godt som like mye solbær ble det til slutt, etter at sukkeret var rørt inn, 1 1/2 l saft. Bær og rabarbra sto og gjorde seg ferdig selv i saftkokeren.
Da all saft var kommet over i ny kjele, kokte jeg den opp og tilsatte 9 dl sukker. Det sto et sted at det blir beregnet ca 6 dl sukker pr kilo rabarbra. Jeg hadde 1 1/2 kg tilsammen… med solbæra.
Flasker hadde jeg lite av her, så mesteparten måtte fylles på glass.
I går kveld gikk jeg opp på plenen der solbær og ripsbuskene står. Jeg så for ei lita stund siden at ripsen begynte å bli rød. Så jeg tenkte jeg skulle passe på å høste av buskene før trosten tar dem i år. I fjor var de nemlig ute før meg. Solbæra begynte å komme bra den også, men ripsen var for sur enda syns jeg. Den får nok stå litt til og modne.
En god del av solbæra var klar til bruk. Så jeg bestemte meg for å plukke litt av den.
Jeg plukket en liter bare. Jeg ville gjøre et eksperiment. Så jeg gikk bort og plukket med meg samme mengde med rabarbra. Nå ligger alt sammen i saftkokeren.
Jeg spent på om rabarbra/solbærsaft blir godt eller ikke. Det er ikke så lenge før jeg har svaret på det. Snart er saften klar til og kokes opp sammen med sukker.
Jammen er jeg spent på hvor stor den kommer til å bli hvis jeg klarer å holde liv i den.
Den har ikke vært så mye ute og lufta seg i sola enda. Den står stort sett i et vindu inne hvor sola står på i mange timer hver dag.
Denne sommeren har det vært veldig mange soldager, og det liker den tydeligvis godt.
Jeg tror kanskje den burde få ei større potte og vokse i snart. For dette ser lovende ut så langt.
Det varmt hos oss i dag også, jeg skal unne meg en siesta på sofaen nå, med lydbok . Så kan jeg ta noen runder med gressklipperen etterpå. Jeg orker rett og slett ikke å gå rundt med den midt i solsteika.
Jeg lå over hos min mor i Hokksund etter fisketuren på lørdag. Vi var så trøtte og slitne alle mann at den planlagte grillingen ble droppet lørdagskvelden. Det ble grillmat midt på dagen i går istedet.
Yngstemann som flyttet i leilighet på torsdag kom bort han også. Det er ikke så veldig langt borti gata han har flyttet. Så vi var de samme som vi pleier å være. Mamma’n min, begge sønnene mine, svigerdatteren min, og meg. Gutta boys sto for grillingen, så jeg kunne sitte i ro og hekle til maten var ferdig.
Grillpølsene var pakket inn i spekeskinke. Og løk og nyplukket kantarell var stekt og blandet med baconost, en melkeskvett og litt soyasaus. Eldstemann liker og eksprementere med maten. Han har arvet et gen etter meg der. Godt ble det.
Her hjemme har vi ikke vært flinke til å grille i år. Faktisk ikke så mye i fjor heller. Det må vi se å få ordings på.
Mye av grunnen er vel helst at mannen har holdt på med hogst og andre ting stort sett i hele sommer. Det har blitt alt for sent på kveld innen han har kommet hjem. Kanskje muligheten byr seg i kveld.
Jeg ble med gutta boys og svigerdatteren min på tur til sjøen i går. Det var like varmt da som det har vært lenge her hos oss. Men vi ville prøve fiskelykken alikevel.
Vi reiste til Sandebukta, et lite stykke utafor Drammen. Én båt hang på henger bak bilen og en båt var festa godt på taket.
Her, blant små og store steiner, var den eneste muligheten vi hadde til å få ut båtene. Det var selvfølgelig ikke bare oss som var ute ved vannet en varm sommerdag midt i fellesferien. Så der planen var å få dem ut var det stappfull med folk som bada og sola seg.
Mens gutta holdt på med båtene vrengte jeg av meg bluse, sokker og sko og fikk kronglet meg til vanns i shorts og bh. Det var skikkelig deilig vann. Og sååå godt å få kjølt seg ned ei lita stund.
Det som ikke var så godt, det var å komme seg opp igjen av vannet blant steinene. De var absolutt ikke gode å tråkke på. Så flere ganger ramlet jeg baklengs ut igjen. Det var ikke så farlig det i det deilige vannet altså, men det var jo fiske vi dro dit for. Så det var bare å jobbe iherdig på til jeg klarte å komme meg opp. Skoene kom raskt på beina igjen da jeg endelig var land på skal jeg si deg.
Gutta fikk ut begge båtene. Yngstemann brukte gummibåten og en liten elektrisk motor. Vi 3 andre fikk såvidt plass i den andre vesle jolla mellom fiskestenger og alt annet pikkpakk vi måtte ha med ut. Og så begynte trøbbelet med motoren. Den var ikke så villig til å gå.
Motoren er ikke testet mer enn en gang siden den ble kjøpt. Da virket den helt fint. Den hørtes veldig fin ut nå også, men den gikk ikke like fint.
Vel…vi kom oss da sånn omtrent dit vi skulle fiske. Det var så fullt med seilbåter og andre båter som sto akkurat der vi hadde tenkt til å slippe ankeret, så den plassen var bare å gi opp. Vi turde ikke å kjøre så veldig nær de andre båtene. De som føyk avgårde med store motorer laget bølger vi helst ville slippe unna. Vi var ganske fullasta, og båten lå vel lavt i vannet til å klare så mye bølger.
Det ble ikke lenge vi fikk prøvd fiskelykken uansett, før det plutselig begynte å blåse opp. Ikke mye, men nok til at vi ikke ville ta noen sjanser. Vi sveivet inn og begynte turen tilbake der vi kom fra.
Yngstemann langt det bak hadde ingen problemer. Han hadde ordnet seg bilbatteri til den elektriske motoren og kunne plaska rundt det ute hele dagen hvis det var det om å gjøre. Ikke hadde han på langt nær så mange kilo i båten heller.
I det vi begynte returen så vi flere makrell som begynte å sprette i vannskorpa. Det var innmari dumt at vi måtte dra inn igjen akkurat da.
Både min svigerdatter og jeg fikk oss noen reale dusjer med sjøsprøyt på tilbaketuren. Det var egentlig bare godt. Det var varmt nok der ute på bøljan blå.
Vi tok noen kast med stengene fra land da båtene var plassert på henger og tak igjen. Men vi ga oss i tur og orden. Først forsvant sluken til eldstemann langt til sjøs. Min stang bare surret seg i tuppen med snøre i vinden. Og tilslutt satt svigerdatterens krok fast i en av stolpene ute i vannet. Eldstemann og jeg tok et bad til i stedet. Denne gang med skoa på.
Jeg rakk og ligge til tørk ei stund også, før hun satt fast. Da tenkte vi at det fikk være nok for denne gang. Vi vendte snuta hjemover. Uten fisk, og trøtte og slitne. Men solbrune og fine ble vi. Det kjente i hvertfall jeg på ryggen i natt.
Neste gang fisker vi like godt fra land hele tiden. Vi kan ikke være 3 stk i den lille båten.
I ettermiddag fikk jeg fylt bilen min med vaskeutstyr. Alt jeg trenger til sommerjobben ble lasset inn i bagasjerommet.
Jobben tar ikke lange stunda å få gjort unna. Max en halv time. Jeg skal rett og slett vaske et toalettrom på en badeplass i nærheten. Rommet er rent og ryddig i seg selv, så det er ingen problem å holde det vedlike.
Jeg dro bort og tok en vask der i kveld. Nå som sola skinner og det er badevær de-lux, blir det nok flere ganger i løpet av uka.
Det var ganske mye folk der da jeg kom ved 20-tida. Sola skinte fortsatt der borte på stranda. Og mange avkjølte seg i vannet.
Jeg, som har bodd her i 4 år nå, har aldri vært på den stranda før. Jeg visste ikke at det var noen badeplass såpass nær oss engang, før Brit (Kjerringtanker.blogg.no) nevnte det for meg for ei lita stund siden.
Det heter Sandsbråten der borte. Snakk om pussig sammentreff. Rett etter at hun hadde nevnt plassen, ble jeg spurt om jeg kunne ta den lille feriejobben nettopp der.
Så i kveld har jeg både jobbet og tatt sommerens aller første bad i samme slengen. Det var kjekt.
Det var deilig badetemperatur i vannet, og godt med et kveldsbad før jeg reiste hjem igjen.
Det lille “hattefjellet” du ser langt der borte i bakrunnen heter Andersnatten. Jeg husker ungene var der på tur med skolen en gang i tiden. Den gangen hadde jeg ingen anelse om hvor det var. Men jeg husker det spesielle navnet.
Da sier jeg god natt til deg som ikke har lagt deg ennå😙
Jeg må prøve å sove snart. For i morgen vil jeg prøve å få blitt med gutta mine ut å fiske på fjorden.
Det til venstre er garnet som var ubleika, det til høyre er det jeg ikke var fornøyd med fargen på, og farget på nytt. Begge hespene ble kokt i samme fargesuppe(bad) i går. Du kan lese om det i innlegget HER .
Jeg syns det ble en finere farge på det nå. Her ser du forskjellen. Det til høyre i bilde til høyre er det samme som det til venstre i bilde til venstre. Det andre i bildet til venstre er bark av gråor. Det vil jeg beholde jeg som det er.
Jeg begynner å få noen forskjellige fine plante-og soppfarger til kofte nå.
6 ulike farger har jeg så langt.
Fra venstre i bildet over er det farget 2 stk med Rabarbrablader, 1 stk med Reinfann , 1 stk overfarget blanding av Rabarbrablader/bark av Gråor med reinfann , 1 stk rød – og oransje kanelslørsopp 1.bad, 1 stk rød- og oransje kanelslørsopp 2.bad, 2 stk litt mislykka Gråorbark.
Jeg trenger mer garn til koftestrikk, så jeg må fortsette å jakte på fargematerialer ute i skog og mark.
Jeg har brukt hele ettermiddagen og kvelden til å farge garn. Det tar sin tid når jeg kun har én kjele jeg bruker til dette.
I dag ville jeg beise garnet før fargingen kunne begynne. Det vil si at garnet skal “kokes” 1 time med noen gram Alun, eller annet beisemiddel. Så kan det skylles og legges til side, mens kjelen blir fylt med nytt vann, og det jeg skal koke fargesuppe av.
I dag var det altså Reinfann. Dette skulle også koke 1 time. Etterpå kunne jeg begynne å sile vannet og fjerne alle plantedelene.
Så var det å vente til den ferdige fargesuppa var avkjølt til rundt 30 °C, før jeg kunne legge i det fortsatt fuktige garnet. Garnet bør ikke legges tørt i hverken fargebad eller beisevann. Derfor ligger det aller først i bløt i MINST 20 minutter, helst lenger, før det kan legges i beisevannet.
Som du ser la jeg i bløt to forskjellige hesper i dag. Det ene er farget en gang tidligere, men det ble for likt fargen til et par andre hesper jeg har farget. Derfor har jeg prøvd å overfarge det i dag, for å se om jeg kunne få en litt større fargeforskjell. Må jo eksperimentere litt også. Det andre hespet er ubleika garn.
Endelig kunne jeg legge det i fargesuppa. Så var det å øke temperaturen igjen. Opp til 80-90 °C mens jeg rørte forsiktig om i garn og suppe. Da temperaturen var nådd gjaldt det å passe på at den holdt seg der i minst 1 time. I dag holdt jeg temperaturen i nesten 1 1/2 time, for å prøve å få mest mulig farge i garnet. Av samme grunn skal garnet få ligge til avkjøling i suppa over natta.
Jeg hadde håpet det skulle bli en grønnaktig farge. Foreløpig ser det ut til å bli gulaktig. I hvertfall på det ubleika garnet.
Fargen garnet får kommer frem etter det er tørka i morgen. Det blir spennende.
I går skrøt jeg av nydelig temperatur. Vel….det var bare frem til jeg kom ned til Hokksund. Min mor satt ute i skyggen, og det var ikke så værst helt til å begynne med. Men det gikk ikke så lange tiden før det ble ulevelig varmt. Vi måtte gå inn til slutt.
Før jeg tenkte å lande i sofaen inne ville jeg se hvor yngstemann flytter inn i leilighet i dag. Han kjørte bort og viste meg huset med leiligheten. Helt greit, men dårlig med uteplass. Uansett gleder han seg villt til å få sitt eget krypinn sammen med en kamerat. I går hadde han nedtelling av timer til de skulle få nøkkelen i dag. De er helt sikkert i full gang med kjøring av flyttelass nå.
Da jeg var på vei ned til Hokksund kjørte jeg sakte der jeg kunne. Grøftekanter måtte studeres så godt jeg kunne i fart.
Jeg så flere steder hvor det sto Reinfann. Muligheter til å stoppe var det også flere plasser, så jeg tenkte jeg skulle plukke med meg en del på hjemturen. Men tror du ikke det første jeg så da yngstemann og jeg rundet hjørnet på veien ut fra min mor var nettopp det samme. Masse Reinfann. Det var bare å kaste seg ut av bilen og forsyne seg i solsteika.
Dette burde være nok til å få en kjele med fargebad.
Hvis jeg bruker både blomster og blader skal det gi en type gul eller grønn farge.
Det kan hende jeg prøver meg på dette i dag. Jeg blir jo ganske nysgjerrig på hvordan fargen blir.
Ute er det for varmt å holde på med noe uansett. Det kan bli varmt nok å holde på med garnfarging inne også. Vi får se hva dagen bringer. Foreløpig har jeg holdt meg i ro med heklinga mi.
På vei hjem i går var jeg innom og besøkte min datter og barnebarna også. De hadde kommet hjem fra en ukes tur med campingvogn. Bl.a hadde de vært i Bergen, Voss og Loen. De hadde også overnattet på en campingplass i Eidfjord.
Der var jeg og min venninne på ferietur for et par år siden. Vi hadde leid oss rom på Bergslien Turistheim.
Vi hadde noen fine dager der. Vi må nok tenke på en helgetur eller noe sånt igjen snart. Minner bør sankes😊
I dag er det helt perfekt ute etter min mening. Det er helt overskya, men deilig temperatur.
Det er meldt masse regn. Foreløpig har det ikke kommet mer enn et par drypp. Regn er fint for plantene ute. Håper bare ikke det kommer styrtregn som det ble meldt. Dét liker ikke de minste plantene.
Her en dag fikk jeg vite navnet på disse buskene som står i hagen.
De heter Solbærspirea.
Et eldre par som var her for å kjøpe syltetøy fortalte meg det. De brukte dem som hekk. Det må være litt av en jobb å holde dem sånn nogenlunde i sjakk på størrelsen til hekk. Disse vokser nemlig raskt. Hos oss er de klippet mange ganger i løpet av de 4 årene vi har bodd her. Den minste var nok ganske nyplantet den gangen. Det var bare noen få greiner og den var liten.
Jeg syns de er fine. De holder uteplassen i skjul for de få turgåerne som går forbi oppe på gårdsveien.
Her er det snart tid for en dusj og en tur ned til min mor i Hokksund. Det skal komme en fra hjelpemiddelsentralen for å høre om hun bruker rullatoren og om hun vil beholde den etter 3 måneder. Da må det visst søkes om det hos Nav. Samtidig skal han se om det kan være andre hjelpemidler hun kan ha behov for.
