I går bråbestemte jeg meg. Jeg hadde laget deigen til eget brød, og mens det sto til heving ringte jeg min mor og sa at jeg kom på overnatting fra dagen etter. Altså i dag.
Brødet blir med på tur.
I morgen er butikkene åpne igjen så jeg har mulighet til å kjøpe meg noe som passer dietten min. Ikke helt enkelt dette, men det er da mye jeg fortsatt kan spise.
Jeg har en pose til i skapet med melblanding jeg kan bruke. Kanskje den også blir med. Den er til pizzadeig. Det kunne vi kosa oss med i kveld.
Tar jeg med litt av det jeg har i kjøleskapet og mixer med noe av det hun har i sitt kjøleskap, bør det bli en pizza ut av det. Må bare satse på at hun har ost. Det har nemlig ikke jeg, og uten det blir det en stusselig pizza.
Jeg er ferdig dusja og begynner bli delvis klar til å reise. Må bare pakke med meg litt ekstra. Jeg har legetime der nede på onsdag. Så da blir jeg der til da. Vi har nok noe å se på av tv-opptak, og strikketøyet blir også med.
Her ble det en rask middag og en film i ettermiddag. Har ikke kommet så langt som til strikkingen enda. Ikke løper strikketøyet fra meg heller.
Mannen min fikk omelett på brødskiver, mens jeg med min diett, fikk stekte poteter og gulerøtter til omeletten. Det hadde jeg igjen fra gårsdagens middag.
Filmen vi så på, eller som jeg så på var “Escape from Alcatraz” . Mannen sovnet fra den, han hadde sett den før så det var ikke så farlig. Det kan nok hende jeg også har sett den en eller annen gang for mange år siden. Men jeg husket ikke mye av den i så fall.
Nå er jeg sulten igjen. Jeg må bake brød til meg selv. I dag slipper jeg ikke unna dét.
Jeg hadde ikke vært våken i mer enn en times tid i dag, før jeg sto i joggesko og med Ester i bånd. Vi skulle på tur!
Det var godt å gå i joggesko. De første turene gikk jeg i gummistøvler. Stor forskjell.
Jeg merker også stor forskjell på pusten etter disse få turene. Det er helt utrolig hvor fort kondisen kommer seg. I dag har jeg gått opp bakken ute på veien uten stopp. Det samme opp gårdsveien da jeg kom hjem igjen. Det at jeg har husket å ta ett par drag av astma-medesinen har nok også litt å si.
Vel ….i dag tok vi av fra hovedveien etter at bakken var besteget. Der går det en traktor/gårdsvei et stykke innover. Der var det fint å gå. Ikke hard asfalt, men grus, litt søle og plutselig et stykke med snø og is.
Rett etter toppen her var det fint å gå igjen. Vi kom oss velberget over glatta her, og da fikk jeg se en traktorvei som gikk rett til skogs. Den gikk vi inn på.
Det var grønt og fint innover der. Masse tyttebærlyng og se.
Og Ester kosa seg.
Jeg hørte, og syns jeg så en foss i det fjerne, så vi gikk mot den. Men vi kom ikke lenger da vi kom til denne skråningen. Der var det snø igjen…og traktorveien fortsatte nedover der fikk jeg se.
Vi snudde og rusla tilbake.
Jeg bruker appen Strava når jeg går. Syns det er så spennende se på kartet etterpå.
Her kan jeg se nøyaktig hvor jeg har gått, og hvor langt jeg gått.
På bilde under har jeg forstørret kartet litt, og der kunne jeg se at traktorveien går helt opp til en skogsbilvei lenger oppi skauen her.
Når jeg blir sprek nok og snøen er borte, skal jeg se hvor langt jeg klarer å følge den oppover.
Lag deg en fin ettermiddag og kveld😙
Nå har jeg vært ute å hentet inn ved. Jeg skal sitte og fyre og strikke litt i veslestua.
Jepp…så fort går det opp og ned. Gårsdagen håper jeg det blir lenge til det blir en reprise av.
Den var svart. Ikke et lyspunkt å se. Tom for energi, kvalm av sult, det er liksom ikke bare å smøre ei brødskive lenger, knekkebrødene jeg har igjen hadde jeg ikke lyst på, orket ikke annet enn å ligge på sofaen med de mørke tankene mine.
Helt til jeg MÅTTE ha mat utpå kveldinga. Da halveis sto og satt jeg på kjøkkenet og fikk laget en middag til oss.
I dag er jeg som ny igjen. Er det rart man blir småsprø. Stakkars mannen min som aldri vet hva slags kone som våkner på morgenen.
Etter en kaffeskvett i solveggen, fant jeg ut at det var på tide å plante litt.
For ei stund siden klippet jeg ned en Praktspragle som har stått pistrete og fæl i vinduskarmen i vinter. Den var i fra avleggere jeg fikk med fra min mor en gang i fjor. Jeg var alt for sein med å plante dem. De sto i vann til langt utpå høsten. Så den kom seg aldri skikkelig.
Men i år har jeg tenkt til å passe på både den og avleggerne jeg klippet av. Nå har de fått fine røtter og nå er det en passe årstid å få nye planter ut av dem.
Her har de kommet i jorda. Nå må jeg bare finne frem flere potteskjulere, og sette dem inn i vinduskarmen.
De ser pistrete og lange ut, men det kommer bittesmå blader nedover stilken. De pleier å være villige til å vokse disse her. Vi får se.
Jeg har også satt de små spirene med paprika og chili over i små potter. Jeg satte ned noen få frø i potta til basilikumen min for ei stund siden. Nå har de hver sin lille potte og kan vokse litt friere.
Jeg ser det er forskjell på bladene på de to som har kommet lengst. Det betyr at det i hvertfall er en chili- og en paprikaplante. Og da jeg først hadde funnet frem jord og små potter la jeg også ned noen få frø fra en cherrytomat jeg hadde i kjøleskapet. Frøene var så små at jeg vet ikke om det blir noe ut av dem.
I år har jeg uansett ikke tenkt til å ha drøssevis av tomatplanter. Hvis ikke disse her spirer kommer jeg til å kjøpe en plante eller to i stedet. Jeg er nok muligens sent ute med å så nå. Men, men… Da har jeg gjort et forsøk.
Det er spennende og moro med alt som spirer og gror.
Jeg vet det er 1. April i dag, men dette er ikke en Aprilspøk. Jeg har gått tur med Ester igjen i dag. Hun ser ut til å være en god turkamerat. Hun drar nesten ikke i båndet sitt. Når hun merker at det ikke er mer line igjen så bare roer hun ned tempoet.
Vi har bare gått langs asfaltveien i dag. Midt i solsteika, tur/ retur. Det som egentlig ikke er så gøy. Det blir bare en lang strek på kartet der jeg har gått.
Men se da!! Jeg har gått over 3 km. Det er ny rekord for i år. Og ikke var jeg fullstendig halvdød da jeg kom hjem igjen heller. Selv om ansiktsfargen var på plass hadde jeg fortsatt litt pust igjen.
Jeg klarte å sitte oppreist. Ikke bare forte meg inn og kaste jakke og støvler fra meg, for å slenge meg ned på sofaen og hive etter pusten.
Dette her er rask fremgang. Jeg er storfornøyd.
Middagen laget jeg nesten med en gang jeg var tilbake.
Den har vi kosa oss med nå, og mannen tar en middagslur. Jeg skal slappe av å se på TV ei stund mens jeg kjenner på mestringsfølelsen fra årets lengste tur.
I går kveld hadde vi en lang filmkveld. Mannen min som pleier å sovne etter ca 5-10 minutter, klarte å få med seg 2 hele filmer!!
Men før vi kom så langt var vi i butikken. Mannen var skrubbsulten, så han foreslo en “grandis”. Det kan ikke jeg spise i dietten min. Jeg tok med en til han alikevel, og gikk og kikket litt etter hva jeg skulle finne på til meg selv.
I “allergihylla” fant jeg denne her. Nedsatt pris og greier. Slettes ikke værst. Etter å ha lest innholdsfortegnelsen godt fant jeg ut at den var “innafor”.
Disse skulle uansett stekes. Så da delte jeg dem i 2 og laget små pizzaporsjoner. Et tynt lag med tomatpuré, noen pølsebiter av Prior grillpølse, som også er “lovlig”, små purrebiter, ost, og cherrytomater.
Da grandisen til mannen var ferdig stekt fikk disse 10 minutter i ovnen.
Da var vi klare for å snurre film og kose oss med pizza begge to.
Ester er helt klart typen som synes det er mye bedre å gjemme på godbitene enn å gnafse det i seg med én gang. Under putene i sofaen og ute i snøen har det gått greit. Men i søla ved siden av et blomsterbed var det værre.
Jeg hørte at hun gravde og romsterte bak der. Og jeg visste det var et tyggebein som skulle oppbevares til neste gang det skulle flyttes.
Hun kom frem igjen med en hel masse gryntelyder og blåsing i nesa.
Jeg har ikke gått tur med Ester i dag. Men jeg gikk noen få hundre meter før jeg satte meg i bilen igjen etter å ha vært på butikken.
På nedsiden av parkeringa går det en turvei langs vannet. Der er det laget en plass med bord og sitteplasser av stein. Fint sted å ta en pause fra alt og bare nyte stillheten. Eller kose seg med noe godt fra butikken.
Her var det snøfritt et lite stykke bortover. Jeg liker ikke å gå tur/ retur samme vei. Syns det er bedre med runder. Så da jeg kom til snø på veien klatret jeg heller opp en skråning for å komme opp på bilveien.
Her har jeg snudd meg for å ta bilde av turveien jeg gikk på og butikken i det fjerne.
Det var ikke mer enn 10-15 meter å klatre opp skråningen. Men den var bratt og tok all pusten fra meg. Skal innrømme at jeg ble ganske sur akkurat da, og på de par hundre meterne tilbake til bilen mens jeg plundret med å få pusten til å virke igjen.
Men nå er jeg blid og fornøyd igjen. Jeg klarte noen skritt i dag også😊
Jeg er ikke så god på å sitte for lenge av gangen i sola. Det blir rett og slett for hett under taket på terassen.
Jeg begynte å strikke litt på sokk nr to til min kjære etterhvert . For ikke å bare sitte der å glane liksom da han begynte på sitt igjen.
Det ble fort for varmt gitt. Og jeg måtte finne på noe annet innimellom. Det ble til at jeg gikk inn og laget en knekkebrødblanding til meg selv. Nå er det nemlig bare mannen som har i sin boks. Min er tom for noen dager siden. Og nå er snart brødet mitt spist opp også. Mat må jeg jo ha.
Nå er knekkebrødene mine ferdig stekt. Jeg har brukt tiden på å gå ut og inn for å se etter dem i ovnen, strikket noen runder, og drukket kaffe.
Nå kom det noen skyer og jeg benyttet anledningen til å skrive noen ord.
Jeg har gjort det!! Jeg har kommet meg ut på tur med Ester for første gang siden hun kom hit. Det var ingen problemer med å ha henne i bånd. Til og med å gå med gummistøvler på glatta gikk fint med henne.
Men jeg går ikke den veien der igjen før det er helt isfritt. Her hadde jeg allerede stavret meg langt og mer enn langt nok på alt for glatt føre. Så å snu var ikke noe alternativ.
