Det kjennes sånn ut i hvertfall. At jeg har brukt alt jeg har hatt av energi på jobb og 3 unger opp igjennom årene. Det har vært tøft til tider, og er det fortsatt. Selv om alle 3 er voksne nå dukker det opp et og annet innimellom. Det har liksom alltid vært noe som har skjedd. Og jeg takler det ikke lenger. Muligens har jeg hatt en bipolar lidelse i alle år selv, eller den har dukket opp på veien.
Mellomstemann var alvorlig syk av astma fra han var 9 mndr til var ca 3 år. En periode måtte jeg reise i full fart på sykehuset med han til alle døgnets tider. På det værste var vi en uke hjemme og neste uke innlagt. En gang var han så dårlig at sykebilen ringte sykehuset for å få lege til å møte oss på veien. Enda vi ikke hadde mange minuttene igjen til vi var fremme. De rakk ikke å møte oss, men da vi kom frem med fulle sirener og blålys kom det løpende flere leger ut, og en av dem tok gutten fra meg og løp inn. Jeg ble fulgt inn av en av de andre.
Han fikk noen nye medesiner, og jeg fikk holde han på fanget selv igjen. Men plutselig begynte han å kravle febrilsk oppover i armene mine mens han gråt i panikk av pustevansker. Da ble han revet ut av armene mine igjen . De trodde ikke hjertet hans ville klare mer. Jeg fikk beskjed om at jeg burde gå ut mens de holdt på med han. Det var ikke bra for meg å se hva de skulle gjøre med han. Jeg løp nedover gangen til nærmeste toalett og kastet opp. Jeg var så sliten, og livredd. Da jeg fikk komme inn igjen var han lagt i respirator og kunstig koma. Etter det jeg forsto hadde han fått hjertestans. Det er en fryktelig påkjennelse på hjertet med et sånt astma anfall. Han lå der med ledninger og respirator i et døgn. Da de skulle vekke han igjen fikk jeg sitte hos han heldigvis. Vi satt og ventet, redde og spente på at han skulle reagere. Da den ene lille lillefingeren beveget seg såvidt, og øyelokkene like etterpå begynte å bevre, var det som å få han på nytt. Den gangen var han 15 mndr og hadde åpen plass på sykehuset. I denne perioden hadde han også forstøverapparat hjemme som skulle brukes fast flere ganger i døgnet. Og ved den minste antydning til at han begynte å bli tett, lå jeg på gulvet ved senga hans og fulgte med han natta igjennom. Hvis ikke medisinen hadde virkning i mer enn 2 timer måtte vi avgårde med han. Oppe i alt dette hadde jeg konstant dårlig samvittighet over for jenta mi, som er 2 1/2 år eldre. Hun viste viste jo aldri om mamma og lillebror var hjemme da hun våknet. Jeg følte meg som revet i to da jeg gang på gang måtte reise fra henne. Noen ganger så hun panikken i alt som skjedde, selv om jeg forsøkte å holde meg rolig så ingen av dem skulle bli redde. Det var forferdelig å reise fra henne der hun sto igjen med store usikre øyne.
Dette var bare begynnelsen. Heldigvis vokste han av seg astmaen etterhvert. Etter at han fylte 3 år har det vært ytterst få anfall. Men vi fikk jo sønn nr 2 senere. Og han har vært plaget av sosial angst siden han gikk i barnehagen. Dette har han slitt med i alle år. Så hele “skolegangen” hans vil jeg påstå har vært til ingen nytte. Det ble påvist at han hadde dysleksi på en test vi tok. Men det tror jeg ikke stemmer. Han leser og skriver han nå. Og har gjort det i maaange år. Men det er ikke på skolen han har lært det. Der var han mest opptatt av å gjøre seg usynlig, så ingen skulle spørre han om noe. Og jeg ble ringt etter flere ganger i uka for å komme å hente han. Da hadde han vondt i magen og var kvalm. Hjemme var det et mareritt hver eneste dag med lekser. Og det gjaldt broren også. Men han fikk til hvis han ville. Selv om de begge var ukonsentrerte og HATET lekser, fikk eldstemann med seg det meste som ble sagt, uansett om han holdt på med alt mulig annet der han satt på stolen.. eller under stolen….eller omtrent oppi taklampa for den saks skyld.
Nei dette blir for mye skriverier. Jeg orker ikke mer. Kunne skrevet bøker om alt som har vært tror jeg. Men min livskvote med energi kjennes som oppbrukt. I går sto jeg ikke opp. Det var da jeg lå og tenkte på om det virkelig er mulig å bruke seg fullstendig opp…. Jeg begynner å lure. I natt fikk jeg selvfølgelig ikke sove siden jeg lå i hele går. Jeg har sovet 2 timer på formiddagen i dag bare. Før jeg ble vekket av Dino. Da hadde “far” tydeligvis reist.
Omtrent som dette føler jeg meg. Ei tom flaske som all energien er klemt ut av.
Kan hende skriver jeg mer en annen gang, men nå må jeg faktisk legge meg litt igjen. Skal prøve å ikke sove.
Skrell poteter, og kok de møre. Knus med potetmoser (eller gaffel ). Bland inn smør/margarin og melk til den får den konsistensen du vil ha. Krydre og ha i det du vil av smaker. Denne gangen brukte jeg salt, hvitløkskrydder, hakket purre og gressløk. Kjelen fikk stå på svak varme mens jeg rørte i alt sammen.
Dette var i går kveld. Kunne spist en hel tallerken full med bare mosen jeg . OBS! Det blir klumper i mosen når du bare bruker potetmoser eller gaffel. Men det er det som er godt synes både mannen og jeg😁
Denne jobben har hengt over meg noen dager. Egentlig måtte den gjøres i går. Men jeg hadde ikke den helt store dagen i går. Sleit med uroligheter i kroppen, masse hjertebank og tårer som sto klare til å renne over hvert øyeblikk. Det er ikke godt. Og den minste ting som henger over meg da gjør ikke dagen bedre. Det ble mye soving.
Men i dag våkna jeg til sol!! Det hjalp. Så nå er jobben gjort. Jeg har lappa arbeisbuksa til mannen😊 Det er litt av en jobb det. Det er ikke det enkleste å komme til på ei sånn bukse med symaskin. Men etter ei knekt nål, nålhull i fingertuppen og en tråd som sitter børr fast inne i maskinen ble jeg tilslutt ferdig med jobben.
Her er vi ferdige med både frokost og lunsj. All kaffen vi hadde i huset er drukket opp. ( 8 poser, kjøpt på tilbud holdt i 16 dager) . Sola har forsvunnet bak åsen allerede og vi er klare for en ettermiddagshvil. Vi får prøve oss på te da vi våkner igjen. Det er godt det også😊
Jeg har nok å sysle med inne uansett jeg. Oppvaskmaskinen er ferdig og bollen til Mr Kennwood var skinnende ren i ca 5 sekunder. Nå har han nemlig jobbet med en ny brøddeig, som står til heving. Jeg har vannet og studert plantene jeg har tatt avleggere fra, den jeg tok frem fra vinterdvalen og paprikaplanten. Det ser bra ut😁 Nå er planen først og fremst å spise frokost. Så har jeg tenkt til å dumpe ned i sofaen og komme i gang med strikketøyet mitt igjen. Det har blitt liggende ei stund nå.
Her blir det veldig tidlig kvelden. Har rett og slett tatt hver vår dyne og pute på sofaen etter en sein middag. Mannen sovnet momentant. Det gjør nok jeg snart også. Er såå trøtt…og god og mett😊 Det skal nok mye til før mannen ikke liker det jeg kokkelerer har jeg skjønt. Han var storfornøyd med denne nye retten jeg fant på i dag også.
Jeg leste innlegget til Aperitivo om kjøttpudding. Men siden jeg ikke hadde bil i dag måtte jeg improvisere en hel del med det jeg hadde i huset. Så her ble det kjøttpudding av kyllingkjøttdeig og andre ingredienser.
Hei, hei… Jeg har vært våken noen timer jeg nå altså😉 Det ble litt sein frokost på meg. Mannen kokte egg som han ville ha med seg avgårde som niste i dag. På det nybakte brødet jeg stekte i går kveld. Fikk sånn skryt av det atte😃 Så da ble det en sein solfrokost på meg da han hadde reist.
Grovt brød med solsikkefrø..nam nam.
Opvaskmasinen er ferdig .Og nå er vaskemaskinen satt i gang . Det er da noe. Selv om jeg ikke akkurat har rakettfart enda, så kan ikke formen den siste uka sammenlignes med høsten og resten av vinteten. Jeg kjenner STOR forskjell😃
Jeg har pratet med datteren min i telefonen ei stund mens oppvaskmaskinen gjorde seg ferdig. Det er travelt der i huset. Nå skulle hun hvert øyeblikk hente ungene på skolen, før hun selv skal på jobb. Jeg må innrømme at jeg er glad jeg ikke har den tiden der lenger. Stress, stress, stress. Helgivis jobber hun ikke så mye, men har mer enn nok å henge fingrene i alikevel. Dessuten er hun født som (durasell-kanin) både i kroppen og i munnen 😁 Nøyaktig 24 timer var det stille fra henne etter fødselen. Da var det brått slutt, og siden har det aldri vært stille mer…hehe. Armer og bein går i ett sammen med munnen. Ordneopp-frøken har hun vært i alle år. Helt siden hun var liten og fikk småbrødre. Flinke dattera mi😍
Over til den grønne planta da. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle ta avlegger av denne her.
Planten heter Monstera ( vindusblad) , den har sikkert flere navn også. Jeg hadde aldri hørt noen av disse navnene før jeg googlet i går.
Jeg fant ikke noe som kunne ligne avleggere på den, så jeg tok sjansen og bare klippet av en stilk. Nå har jeg satt den i en vase med vann og skal vente tålmodig noen uker. Jeg leste et sted at det kunne ta opp til 8 uker. Hvis jeg har gjort det riktig da. Spennende prosjekt er det i hvertfall 😃 Det kommer nok oppdatering her etterhvert om hvordan det går med den.
Jeg blåste i middagen i dag. I stedet ble det brødbakst 😊 Nå var det tomt for de få brødene vi har spist siden nyttår. Prøver å unngå for mye av det. En test vi prøver ut. Litt mindre karbohydrater. Vet det er sukkeret som er værst, og vi har vært flinke med det også. MYE mindre søtt har det blitt!! Og mye mindre hvetemel. Pluss mindre porsjoner ved hvert måltid. Alt hjelper 😊 ÷ 3,1 kg for å være nøyaktig…på 4 uker! Men jeg skal innrømme at jeg er sulten mange ganger. I kveld skal jeg kose meg med noen skiver nystekt grovbrød og godt pålegg. Nydusja og fin. Åhhh…så godt det skal bli å lukke øynene etterpå.
I går begynte det å snø! Og jeg som akkurat hadde skrevet innlegg om å begynne på våren. Se her…store filler dalte ned.
Det har kommet litt i dag også, men nå er det blitt mildere igjen. Så da var det bare å innse at vi fortsatt faktisk er i Januar måned. Lysere blir det i det minste, dag for dag.
Her har jeg bestemt meg for å prøve å fokusere mest mulig på det positive. Negativitet er bare plunder og heft. Ingenting man føler seg bedre av i hvert fall. Så da får vinter være vinter utenfor vinduene, og jeg kan lage meg en ny vår inne hos meg selv, og inne i hodet mitt. Skal gjøre det jeg kan og klarer for å få det til. Mannen sa det var meldt veldig kaldt til uka. Så da kommer det nok litt vinter krypende inn i huset. Men det skal jeg overleve. Satser på at det ikke varer en evighet.
I dag skal jeg se om jeg klarer å få til en avlegger av denne her:
Jeg leste inne på en annen blogg for ei stund siden at det skulle gå an. Klippe av noe av planten og sette den i vann. Det jeg leste var at det kunne ta opp til 8 uker før det dannet seg røtter, men det gjør ingenting. Da har jeg bare mer som er spennende å følge med på😁 Og det koster ikke en “nikkel”.. Derimot koster det mange “nikler” å kjøpe ei sånn plante. Faktisk kan det være et julagaveprosjekt til neste jul😃…smart!!
Nå skal jeg ha en liten hvil og roe kropp og sjel. Jeg har vært frisør i dag nemlig. Mannen ble ganske mye lettere på hodet, etter alt håret som lå på gulvet og dømme😊 Om det ble lettere inni hodet er en annen sak. Telefonen skrus av, mens jeg lader opp med mer positivitet.
I går var det søndag, og min venninne hadde frihelg og delvis fri fra stall og hest. Da ble det tid til en venninnedag hos meg😊 Det ble masse skravling og kaffe. Og middagsmenyen var denne:
Ferdig marinert indrefilet av svin, kokte poteter… med skall, sånn skrelling gidder vi ikke😁 og fløtegratinerte grønnsaker. Tenkte det var greit med Norsk mat da jeg hadde besøk. I hvert fall ikke trå til med det nye krydderet jeg har tatt i bruk i det siste. Dessuten var det tilbud på svinefilet på Spar, min nærmeste butikk. 100,- pr kilo.
I dag blir det et eller annet med strimlet kyllingfilet til middag. Mannen handlet et par pakker med dét og et par pakker med lammelår i skiver fra 50 %-disken på Kiwi i helga. Flink gutt😁 Begynner å bli dressert nå😍
For moro skyld målte hun blodtrykket sitt med apparatet jeg har. Hun trodde det var kanskje 3 år siden det var skjekket noen sted sist. Under første måling ble armen nesten kvalt…..alt for stramt festet, så hun lettet nesten på stolen her😂 Resultat : Noe for høyt både på over- og undertrykk. Så vi tok et nytt forsøk. Fortsatt for høyt på overtrykket. Dét hadde hun ikke regnet med. Så heretter blir det måling hver gang hun er her😊
Men gjett hvem som hadde fint resultat da??? JEG😃😃 …Så her begynner det å gå seg til.
Jeg klarte å holde meg sittende oppreist i alle timene hun var her. Selv om jeg hadde holdt på og ordnet litt her før hun kom, og kokkelerte middagen mens vi skravla på kjøkkenet….. Så her har det gått sakte men sikkert fremover de siste dagene.
I dag har det gått mye tid på telefoner. Noen dager er nesten så man skulle hatt headset på seg. Har pusla med noe annet småtteri også. Og jeg har spist både frokost og lunsj og tatt medisinene mine. Nå har jeg tenkt til å lese noen sider i boka jeg holder på med. Da kan det nok hende det blir en liten høneblund, men det får ikke hjelpe. Jeg er fornøyd jeg nå. Og mannen kommer nok ikke hjem til middag ennå.
I dag har det vært helt stille i hodet og brystkassa i nesten 3 timer etter at jeg våknet ( ble vekket😉). SUPERGODT, men også nesten litt rart etter så lang tid.
I løpet av de timene hadde jeg en prat med venninna mi på telefonen om bl.a rutiner. Noe som egentlig er spesielt viktig for meg, men som det ikke finnes et snev av her. Og det har det vel heller aldri gjort. Rutiner er ikke min greie. Det går mer på kaos og hytt og pine-metoden. Så der fikk jeg den påminnelsen😃 Og den trengte jeg…så har jeg noe å jobbe mot. Jeg MÅ få til noe i hvertfall. Litt etter litt, og en ting av gangen. Jobbe, jobbe og jobbe med saken.
Da klokka var 13 var det slutt på freden både her og der. Altså inni meg og min ikke helt medgjørlig kropp. Så det måtte en hvil til igjen.
Men, men…jeg kom i gang med noe i løpet av de 3 timene i tillegg til telefonsamtalen. Nå har det vært et par timers hvile og jeg skal gjøre en innsats til her hjemme. Mannen blir nok borte ei stund til i dag regner jeg med, så det er ikke middagstid enda😊
I morgen får jeg besøk av venninna mi. Da skal vi kose oss med middag og masse skravlings. Middagen handlet jeg inn til i går, så den er i boks. Ingen butikktur på meg i dag.
Da begynner jeg på dagens andre “økt” da😁 Ha en fin dag/kveld😚
