I dag har jeg vært på amcartreff for første gang i mitt liv. Der var det jammen mange gamle fine biler. Men det var alle de fine fargene jeg var mest opptatt av. Og pølser i lompe, kaffe og det fine været.
Det fine været benyttet vi i går også. Jeg var på jobb fra morgenen av, og ikke hjemme før på ettermiddagen. Skulle bare slenge med og lufte bikkja en liten tur da jeg kom hjem. Da vi rusla gjennom sentrumsgata på vei hjem, så det plutselig veldig fristende ut i solveggen utenfor et spisested. Dermed ble det til at vi tok årets første utepils og en liten burger. Deilig og sitte og nyte sola ute i gata tidlig en lørdagskveld. Det er ikke noe som skjer ofte.
Da vi kom hjem fra amcartreffet i dag sveiva vi bortom for å se når det skulle veies og måles fisk etter trollingfiske her borte. Så flaks hadde vi at de nettopp hadde begynt å veie. Skal si det var kjempefisker. Den største ørreten var på nesten 5 kilo !!!!
Det kaller jeg storfisk.
Ny dag igjen i morgen. Så får vi se hva den bringer. Ingen planer er lagt.
Endelig ble det tid til en liten hvil under pleddet på sofaen.
Nå har jeg vært på farta daglig siden helga , og det kjennes på kroppen. Geléaktig, skjelven og stressa. Jeg har fått beskjed om å ta hensyn til meg selv først og fremst. Henger ikke kropp og sjel med i svingene er det ikke mye nytte jeg kan gjøre for ande heller.
Så nå skal resten av dagen tilbringes hjemme. I morgen er det jobbedag på meg igjen.
MEN… vi har fått en god nyhet i dag., kjæresten og jeg. Så bare vi får roet oss begge to i løpet av dagen skal vi kose oss, planlegge og drømme oss litt bort i helga. Nå har vi masse planer som kan bli virkelighet etterhvert.
Elsker gutten min. Vi har det helt topp. Sammen er vi dynamitt + en hel masse andre ting.
Men så har vi holdt på med søknader og mye hodebry på nettet fra morgenen i dag. Det var vel nok til at hodet ble for fullt . Som igjen blir til stress . Så blir energien som blåst bort og jeg går en tur rett i kjelleren igjen.
Samtidig som turen gikk mer og mer nedover hadde jeg en time hos psykologen. Hadde mest lyst til å grave meg ned under dyna og bare knipe sammen øynene.Sove og stenge verden ute. Men jeg kom meg avgårde.
Hun skjønte at jeg var nede,sint og lei hele situasjonen. Så nå blir det med en lege igjen på neste time. Skal se om det går an å prøve en ny medesin. Som jeg forhåpentligvis tåler. Og kan gjøre humøret og energinivået mitt mer stabilt.
Dagen begynte med en overraskende bukett røde roser fra kjæresten min. Det kan vel kalles en super start på dagen.
Vi hadde bestemt på forhånd at vi skulle ut på en lang dagstur. Først skulle vi møte min sønn og svigerdatter og mitt barnebarn, og være sammen med de en stund. Barnebarnet bor ett godt stykke fra oss, så det var veldig koselig å få være sammen med han litt.
Tilfeldigvis var det tivoli i byen i nærheten der, Gjøvik,og da ble det jo selvfølgelig en svipptur innom der. Radiostyrt bil var en innertier. Et stort smil over hele fjeset satt som klistra så lenge bilen gikk 🙂 Så gikk turen videre for oss, over til andre siden av Mjøsa. Til Moelv. Der var vi innom og hilste på kjærestens eldste datter. For en utsikt det var fra vinduene hennes !! Flott !! Der kommer hun nok til og kose seg utover sommeren.
Videre gikk turen tilbake over brua og langt opp i Biri Øverbygd. Besøkte igjen barnebarnet og sønn og svigerdatter som var på hyttetur der oppe.
Så bestemte vi oss for å ta en omvei hjemover. Kjøre over til Fluberg og over til vestsida av Randsfjorden og se på gamle trakter der. Koselig å kjøre nedover langs Randsfjorden , men veldig trist å se hvor fraflyttet og stille bygda begynner å bli.
Her er huset mine besteforeldre bodde i , og hvor min kjære pappa vokste opp. Nå står det tomt. Ser ikke ut som noen bor der…. trist å se.
Men sånn er det vel i mange bygder rundt om i Norge.
Det ble en lang dag med masse inntrykk. Så i dag skal vi slappe av og bare gjøre det vi må.
I dag var det godt med en liten luftetur ut med kjæresten og bikkja. Trengte litt luft og en timeout fra surr i hodet. Og jammen har det begynt å blomstre i flere farger ute.
Det ruller og går med tall og regnestykker i hodet i dag. Har hengt seg helt opp. Kommer ingen vei før jeg får det ned på papiret tror jeg. Så det er det siste (og eneste fornuftige) prosjektet jeg skal holde på med før det blir tidlig kvelden her.
I morgen skal vi ut på en lang dagstur. Skal ha med niste på turen og kose oss. Vi skal hilse på familie som bor et stykke herfra. Det blir koselig.
Jeg var på jobb i går. Kom tilogmed 1 time før tida. Hadde tatt litt feil av vaktlista, men det gikk greit. Som sagt prøver jeg en dag i uka nå.
I min jobb sitter man ikke på en kontorstol. Man går, står eller løper rundt. Løfter varer, både til øverste og nederste hylle. Tunge varer og lette varer. Bøy og tøy. Noen ganger får man sitte litt i kassa , men det er ytterst sjelden. I går var jeg ikke innom kassa i det hele tatt. Altså ble det 7 1/2 time på beina uten å sitte så mye som 2 minutter. Hadde selvsagt en halv times pause , men det var utenom de 7 1/2 timene. Alt for mye for en med kneproteser i begge beina og så nær som null energi for tiden.
Jeg klarte det , men innsatsen kostet. Resten av dagen ble tilbragt i sofaen. Beina brant innvendig. Omtrent som når jern går varmt. Det var vel nettopp det som hadde skjedd ( haha :/ ) Prøvde å sove, men klarte ikke. Bare kvalm, svimmel og helt kaputt. Utover kvelden ble tilogmed teksten på tv utydelig å se. Det er vel da man kan kalle seg lovlig sliten. Fikk plunder med urolige bein da jeg skulle legge meg for natta også. Umulig å klare å sovne med brennende urolige bein. Og desperat etter søvn, blir ikke psyken mye bedre. Hodet kverner. Hvordan blir fremtiden hvis jeg ikke klarer jobben min? Jeg som har vært så glad i den og alle de jeg jobber med. Vi er mange der som har vært kollegaer og venner i mange år.
Jeg begynner og føle meg ubrukelig og unyttig sånn det er nå. Gråten sitter løst når man føler at man ikke strekker til. Syns at man jobber og holder på absolutt hele tiden. Men enda burde ting vært gjort enda fortere. Jeg ser på de andre, og blir litt misunnelig da de spretter opp og ned på huk eller sitter på knærne på gulvet mens de stabler varer inn i nederste hylle, som den naturligste ting i verden. For meg har det vært helt umulig i mange år. Etter operasjonenene kan jeg ikke komme ned på huk og heller ikke sitte på knærne på gulvet. Noe som betyr at jeg må stå dobbelt med rompa i været og ikke ha sjans til å nå innerst i de nedre hyllene. Og da igjen blir også ryggen vond. Alle fysiske smerter er borte i dag. Det vet jeg fra tidligere. At den fysiske delen er oppe og går igjen dagen etter. Men den psykiske derimot er i ferd med å ta knekken på meg. Kanskje er det diagnosen min som spiller meg et puss?? Jeg vet ikke. Den er ny for meg , selv om jeg tydeligvis har hatt den i mange år. Det er vel mulig det er derfor jeg føler meg ubrukelig. Da håper jeg i tilfelle jeg snart kan få en medisin som kan hjelpe snart. Jeg vet rett og slett ikke om hverken kropp eller sjel klarer det tempoet som blir krevd av meg lenger.
Dette ble et skikkelig syteinnlegg, men det er der jeg er for øyeblikket.
For å pynte litt på det kan jeg si at jeg har vært super heldig med begge kneoperasjonene mine. Uten de hadde jeg ikke kunnet gå i det hele tatt i dag. Protestene virker helt som de skal. De er bare ikke laget til å klare en bøy på mer enn 90 grader. Jeg kan gå, jeg kan svømme og jeg kan nesten løpe, og normalt er alt uten smerter. Men 7 1/2 time på et hardt butikkgulv i strekk… det er for mye!!
I dag er det kursdag igjen. Jeg må snart reise, men er absolutt ikke klar. Er så lei av å ikke orke noe særlig. Har bare lyst til å sove. Men jeg MÅ komme meg dit . Kurset er viktig!!
I morgen skal jeg på jobb igjen også. 7- 15, en vanlig arbeidsdag det. Jeg prøver bare en dag i uka foreløpig. Men sånn jeg er i dag, helt tom for energi, og som jeg også har vært stadig vekk over lang tid. Begynner jeg å bli bekymret for hvordan jeg skal klare det. Og bekymringer er det siste jeg trenger 🙁
I går var jeg ganske bra i farta til langt utpå kvelden. Da det ble tomt for brød litt tidligere enn beregnet nå i påsken, måtte jeg slenge sammen en deig. Denne gangen ble det rundstykker.
Så lenge planen bare er å være hjemme i løpet av dagen er det greit å sette en deig. Den står jo stort sett å gjør seg selv.
Har du hvetemel, ojle og gjær er det ingen problem.
Jeg måler ingenting av det jeg har i . Blander på feelingen. Begynner med å varme vann og olje (ca1/2 liter vann kanskje + ca 8-10 ss olje ) til 37°C . Så begynner jeg med en god slump hvetemel og en pose tørrgjær + litt salt. Blander det i vannet og rører godt. Deretter fyller jeg på med det jeg har lyst til, og det jeg finner i skapet. Nå ble det havregryn og solsikkekjerner. Til slutt fortsetter jeg med hvetemel til deigen er passe fast. Setter deigen lunt til heving dekket av et kjøkkenhåndkle ca 1/2 time.
Da har den hevet bra og er klar til å trilles ut. Ferdig med formingen av rundstykkene, dekkes de til med håndkle igjen. Settes på et lunt sted eller over varmt vann i oppvasklummen. La de stå å heve på nytt ca 1/2 time.
Pensle de forsiktig med lunkent vann og strø over f.eks litt havregryn.
