I går var det en travel dag fra morgen til kveld. Humøret var greit og vi bråbestemte oss for å reise til campingen , min bedre halvdel og jeg. Vi måtte ta turen uansett i nærmeste fremtid, for å ta mål av vogna. Vi måtte nemlig ha nytt fortelt i år.
Det var deilig vær og alt var bare fryd og gammen. Alt var som det skulle på plassen. Vi fikk målt det vi skulle og satt og slappet av så vidt i sola. Vi begynte å se litt på nettet etter et brukt telt og var så heldige å komme over et som burde passe. Tok en telefon og kjøpet var i orden. Dermed var det bare å pakke seg i full fart inn i bilen igjen for å rekke hjem og få henta teltet i løpet av kvelden. Men først måtte vi innom en tur både her og der. Det tok tid. Så vi var ikke hjemme før veldig seint. Utslitte , sultne og veldig fornøyd med dagens gjøremål var det bare å legge seg.
I dag derimot snudde humøret nedover som bare det på vei opp til bipolarkurset. I løpet av kort tid satt jeg skjelvende i hele kroppen, svimmel og deprimert på kurset. Så i dårlig form at det ble lagt merke til. Men jeg holdt ut den tida det varte. Nå er jeg endelig hjemme igjen .Måtte ta noe beroligende for å roe ned kroppen. Og nå skal jeg ligge her i mørket til min kjære kommer hjem.
Så fort kan det altså snu. Jeg kjenner at jeg ikke vil ha denne diagnosen!!! Jeg vil være NORMAL . Hva nå enn det er. Det blir for slitsomt å henge med meg selv og alle berg- og dalbaner.
Da takker jeg for meg i dag og lukker øynene for verden ei stund.
Fortsatt en deilig og fredelig søndag her i huset. Bare slapper av og leser og koser meg.
Men mat må man jo ha…. Frem med wokpanna og en stor pose med wokblanding, pluss litt av det som var å finne i kjøleskapet. Denne gangen ble det noen skalker med kokt skinke som ble skåret i terninger. En boks med sjampinjong. Masse vårløk. Litt kokosmelk, pluss en ferdig woksaus og hvitløkspulver . Og vips ferdig etter litt godgjøring i panna.
Det er Søndag. Det er hviledag. Og jeg har en ro inni meg som jeg ikke kan huske sist jeg har kjent. Helt ubeskrivelig. Jeg ligger og leser, klarer og konsentrere meg, ingen hjertebank. Det er så stille i brystkassa at jeg nesten må kjenne etter om jeg har puls. Er det mulig??
Jeg var oppe for litt siden og tok et par brødskiver med elsklingen min. Satt så stiller jeg bare kunne for ikke å miste den uvanlige roen. Smurte forsiktig på skivene mine og spiste så rolig jeg kunne.
Jeg klarte jobben min i går. I dag er det ingen foventninger til meg.
Jeg skal ligge her og NYTE denne ukjente roen som nesten virker ukjent. NYTE Søndagen. NYTE stillheten. NYTE å være LYKKELIG.
Når jeg skal stå opp en gang i dag skal jeg pakke inn og gjemme “roen” min godt under puta. Så kanskje jeg kan finne den igjen der senere hvis den blir borte for meg .
Min bedre halvdel har tatt seg en tur ut for å slappe av litt der. Det er helt greit. Han har vært superflink her hjemme mens jeg var på jobb i dag.Selv om han heller ikke var så imponert over at jeg hadde bestemt meg for å jobbe fulle dager en dag i uka. Noe jeg er sikker på kommer til å gå veldig fint.Vi har vært igjennom litt av hvert begge to i de få månedene vi har vært sammen. Men det må vi bare lære oss og takle og komme oss igjennom .For tiden er vi ganske slitne av alt. Det er mye man skal igjennom i løpet av et liv. Godt vi ikke vet alt på forhånd.
Da kunne man gitt opp før man hadde begynt.
Men vi skal klare oss.
Elsker deg masse gutten min.
#bipolar #psykiskhelse #mentalhelse #utfordringer men mest av alt #kjærlighet
Arbeidsklær… de er på igjen i dag. For første gang på over et halvt år , og det går fint.
Legen min var ikke veldig imponert da jeg fortalte henne i går at jeg skulle jobbe fulltid i dag. Men jeg prøver. 1 dag i uka foreløpig. Fikk lov å orve det i 3 uker ihvertfall. Nå har jeg matpause og rekker ikke å skrive så mye. Er førnøyd jeg 🙂
