En rolig og bedagelig 17.Mai er snart over. Ikke ett fnugg av stress. Den eneste turen vi har hatt utenfor døra i dag, var en kjøretur for å kjøpe ferdiglaget mat.
Vi reiste til en kafé med Thaimat. Gikk inn og bestilte, og ventet utenfor til maten var klar.
Ute var det vått, grått og regnvær. Det var mye vann i elva nå. Trærne sto med vann til langt oppover leggene. Men der vannet ikke var nådd opp var det grønt og fint og masse hvitveis.
Jeg hadde en hemmelighet for mannen. En overraskelse. Siden i fjor sommer har det nemlig ligget 3-4 trær rett oppi skogen her. Mannen felte de da, fordi vinden hadde satt de nesten på halv tolv.
Det går en delvis traktorvei og sti der oppe, og det hender noen jogger der på sommeren, og går på ski der på vinteren. Da er det skummelt med trær som henger faretruende over stien.
Det vi har hatt plunder med er å få trærne ned til gården. Traktoren går jo fortsatt ikke som den skal.
Min hemmelighet og overraskelse var derfor å få hjelp av sønnene mine. Gutta boys har nemlig hver sin sterke bil. Nærmest tanks føltes det som da jeg satt på gjennom gjørme og kvistkvast opp den siste turen.
Da vi kom opp til toppen var det bedre terreng, men veldig trangt og rygge nedover på andre siden mellom trærne.
Yngstemann i gang med saga.
Elsdstemann bar stokkene opp til bilen.
Jeg klarte å bære noen få jeg også. Dette er trening så det holder skal jeg si deg.
Esther ville ikke stå igjen på gården alene, så henne måtte jeg gå ned igjen for å hente. Da ble hun fornøyd.
I løpet av et par timer var alle trærne fraktet hjem. Der hjalp de meg med å sage de i enda mindre stykker med motorsag.
Så nå har jeg et stort prosjekt jeg kan holde på med her. De skal jo klyves og stables også. Og det klarer jeg alene bare jeg får en klyver til gards. Kan hende får jeg en opp hit allerede i morgen. Da er det bare å sette i gang.
Mannen holder på med å felle trær et annet sted. Det er ikke lenge før de også havner her. De er det heldigvis ikke så vanskelig å få fraktet hit.
Han ble kjempeglad for hemmeligheten og hjelpen vi fikk med å få trærne oppi lia ned til gården.
Sånn så bilen ut etter gjørmekjøring.
Skikkelig skaubil.
I dag er det bare avslapping hjemme som står på planen.
Kos deg med 17. Mai-feiring. Gratulerer med dagen!
Jeg hadde egentlig tenkt til å reise hjem i dag. Men siden mannen har tatt med seg Esther (hunden) og tatt en hyttetur med en kamerat, kan jeg like godt bli hos min mor til i morgen. Vi koser oss med masse tv-programmer og lager oss litt mat innimellom. Bare slapper av.
Jeg har bakt rundstykker her i dag. Det er en hel evighet siden min mor kjøpte seg en kjøkkenmaskin med elte-klo og masse annet utstyr. Hun har ikke testet den til noenting enda, så i dag hentet jeg hele esken opp fra kjelleren. På tide å prøve den.
Den gjorde jobben sin den. Det ble rundstykker til ettermiddagsmat til oss alle her nede, og noen til fryseboksen.
Jeg har med meg håndarbeid ned hit også. Og nå fikk jeg endelig gjort ferdig denne helkebrikka. Heklet med garn jeg har kjøpt på “loppis” for et par år siden. Da fikk jeg brukt det til noe da…kjekt.
Er fornøyd med dagen jeg. Jeg skal gå en tur senere i kveld. Her er det gatelys så det er ikke noe problem.
Forrige fredag kom han til verden. 7.Mai ble altså fødselsdagen hans. Da hadde min venninne ventet på fødselen siden slutten av April.
Hesten hennes, som heter Herligheten, fikk endelig sitt første føll. Gjett om det var spennende dager da?!?
Hun lovte meg å sende bilde av vidunderet med en gang han ble født. Her er han. Helt “fersk”
Se så fin han er. Navnet er ikke helt bestemt enda. Men det hun har tenkt på syns jeg er et artig navn.
Jeg håper han kan få det navnet. Det må visstnok sendes inn et skjema for å få godkjent navnet på travhester. Den må få et navn som ingen andre har, eller har hatt de siste 30 årene. Jeg er ganske sikker på at det var det hun forklarte meg en gang vi snakket om hva føllet skulle hete.
Hvis det hadde blitt et hoppeføll skulle det blitt oppkalt etter meg. Tenk så gøy det hadde vært. Jeg ble både stolt og rørt da hun sa det.
Men hun ønsket seg aller mest en hingst, og det ønsket ble oppfylt. Her er han i dag.
Ei uke gammel, og ute sammen med mamma’n sin.
Den andre mamma’n, min venninne, sitter utenfor inngjerdingen og følger med flere timer av gangen nå de første dagene de er ute.
I dag har jeg sittet der lenge sammen med henne. Det var gøy å se den lille rabagasten løpe rundt.
Jeg hadde med meg fotoapparat og knipset masse bilder. De skal du få se en annen dag. Jeg er hos min mor noen dager nå og har ikke pc’n min her. Så akkurat nå blir det bare noen få mobilbilder.
I dag var sola her igjen. Mannen vekket meg da han skulle avgårde en tur. Kaffen var klar og det var bare og komme seg ut i finværet. Det var ikke så lenge jeg satt der og hørte på fuglekvitteret, før jeg fant ut at jeg skulle finne frem fotbadet. Det kunne sikkert være godt å ha beina i det mens jeg bare satt der likevel.
Dette nusselige settet her kjøpe jeg i en dagligvarebutikk i Bosnia.
Min venninne og jeg var i Kroatia for 3-4 år siden, og på vei fra flyplassen i Dubrovnik til Makarska måtte vi passere et lite stykke gjennom Bosnia. Der hadde bussen og vi en liten pause. ( se pil)
Dette settet er jeg veldig glad i. Både fordi det er et minne derfra og fordi det er et sett med mye i. Kjekt å slenge i kofferten når jeg skal ut å reise.
Nå er det bare å finne en fin neglelakk, så blir det så fine sommerføtter så.
Senere i dag skal jeg ut på en kort reise. Jeg skal pakke med meg håndarbeidet mitt og ta et par dager nede hos min mor.
Esther er ikke så veldig glad i å gå ut for å tisse her hjemme når det regner. Men hun var ikke vanskelig å få med da turbåndet ble satt på henne. Tur er tur, det er noe helt annet enn den kjedelige plenen.
Vått var det. Men pytt sann…
Stort mer grått og vått kan det vel ikke bli.
Skogbunnen er i det minste grønn og IKKE hvit lenger. Det er et godt tegn.
Strava-appen min har tulla med meg i dag og slått seg av før jeg var hjemme igjen. Det var veldig dumt. Men jeg vet hvor langt jeg har gått uansett. Ganske nøyaktig 2 km tror jeg det skal være. Da er jeg oppe i 10,7 km i min egen utfordring for Mai-måned.
Jeg er fornøyd og snart klar for Sommerhytta på TV.
Det hender ofte vi er fysne på noe søtt begge to når kvelden kommer. Men når jeg er syk er det ikke søtsaker jeg fyser mest på.
I går kveld hadde jeg veldig lyst på appelsin, pluss mye annet. Appelsiner smaker friskt og godt. Og det hjelper litt på tørsten også. Men det var søndag og stengt i butikken.
Da jeg sto opp i dag og kikket i kjøleskapet lå det jammen appelsiner der.
Det er lov å bli litt lei når formen streiker så fort jeg liksom kommer i gang med noe. Jeg syns i hverfall det. Jeg blir møkk lei. Samtidig maser mannen om at jeg ikke må glemme de positive dagene jeg tross alt har hatt noen av i det siste. Det er jo sant.
Det ble ingen tur i går. Magen slo seg fullstendig vrang etter kveldsturen på fredag. Det ble en god del besøk på toalettet utover kvelden og natta. Er usikker på hva det kom av.
Jeg hadde spist en porsjon med vanlig spagetti i løpet av dagen. Må jo begynne å teste ut hva magen tåler og ikke. Samtidig hadde jeg spist noen av de nybakte rundstykkene samme dag. Med vanlig hvetemel og havregryn.
Enten ble det for mye mat med innhold av FODMAP. Eller så kan det ha vært en halv kaffekopp jeg tok før jeg gikk. Den smakte nemlig ikke godt. Jeg håper på det siste.
I går ble jeg stort sett liggende og føle meg uggen. Puls og blodtrykk var ikke helt med meg heller, så selvfølgelig klarte jeg å bli bekymret for dét også.
Et lite gråteanfall da mannen kom hjem, så ble det litt bedre med den saken i hvertfall.
I dag er magen bedre heldigvis. Men nå har jeg feber. Har hatt noen skikkelige hostekuler i natt, så stemmen var nesten borte på morgenen.
Da jeg sto opp kjente jeg på hodet med en gang at det muligens var feber på gang. Et sikkert tegn på det er at synet hakker. Bildet henger ikke med da jeg snur på hodet eller flytter blikket, og det blir man svimmel av.
Jeg hadde så lyst til å gå en tur i går. Men nå må jeg nok bare smøre meg med tålmodighet til kroppen syns det er greit.
Jeg gir ikke opp Mai-målet mitt. Jeg er fortsatt innstilt på å klare å gå 50 km i løpet av måneden.
I dag er det ikke mye til Mai-vær hos oss. Grått, trist og småregn.
Jeg prøvde meg på terrassen med Ester og kaffekoppen min. Men fy så kaldt det var. Det var ikke lenge vi orket å være ute hverken hun eller jeg.
Jeg fikk se at det begynner å bli knopper på en del planter og trær i hagen mens jeg satt der. Brudespireaen kommer nok til å blomstre fort nå , bare sola kommer igjen.
Nå fryser jeg så jeg har ståpels her inne. Det spørs om jeg ikke må prøve å få noe ved i hus. Det hadde vært godt å fyre i ovnen.
Mannen er ikke hjemme for øyeblikket, så da må jeg se om jeg klarer det selv.
Det ble kveldstur langs nypløyde jorder i dag. Jeg orket ikke å tenke på bakker, så jeg tok den enkleste veien. Ut av gården og langs skogkanten bortover. Det går en fin vei der, mellom skogkanten og jordene. Et lite stykke traktorvei først, og deretter grusvei.
Hos oss var sola allerede borte da jeg gikk ut, men på andre siden av jordene skinte sola fortsatt.
Det er godt å kunne bake med vanlig mel igjen. Det blir noe helt annet enn med glutenfritt.
Så langt ser det ut til at magen tåler det bra, hvis jeg ikke spiser for store mengder på en gang.
I dag har jeg blandet havregryn og solsikkekjerner i deigen. På tirsdag var det gresskarkjerner i. Jeg syns det er godt med litt å tygge på i brød og rundstykker.
Nå skal denne få stå å heve seg ei stund, så får jeg se hva jeg finner på i mellomtiden.
En tur ut med Esther må det i hvertfall bli i løpet av dagen. Og noe husarbeid.
Gutta boys skulle hjulpet meg med å få noen store trær delt opp i biter og ned til gården i dag, men det ble visst utsatt til en annen dag.
