Jeg var tidlig våken i dag. Kom meg avgårde for å avgi stemmen min til valget. Det hadde jeg funnet ut på nettet at var mulig å gjøre på senteret i Åmot. Det ble gjort, og jeg tok mathandelen samtidig. Fylte bensin og satte fra meg bilen på en parkering. Fant ut at jeg skulle rusle en tur også mens jeg var borte i sentrum.
Det ble en kilometer. Det fikk holde. Litt bevegelse ble det i hvertfall. Jeg er fornøyd med det jeg.
Da jeg kom hjem var det tid for en sen frokost, og da gikk lufta ut av ballongen etterpå. Jeg fant sofaen og boka jeg leser om dagen. Har vært på biblioteket og lånt meg et par stykker. Jeg må ha sovnet ei stund for klokka var plutselig blitt mye mer enn da jeg fant frem boka. Det fikk så være.
Jeg hadde ei venninne på kaffebesøk i går. Vi satt i sola ute i gården Og etterpå ble jeg sittende leeenge ute sammen med naboen. Hodet var slitent etter all praten. Har sovet som en stein i natt. Så det var godt for noe med all praten.
Jeg har tatt det med ro resten av dagen i dag med god samvittighet jeg. Nå skal jeg se partilederdebatten på tv og håpe på god søvn igjen i natt.
Tirsdag morgen fikk jeg melding om at en pakke var levert i postkassa mi. Jeg ventet på levering av 2 ting, så jeg var spent på hva det var.
Tok på meg joggesko, dro med meg posen med papirsøppel og tømte den i søpla på vei ned til postkassa. I kassa lå det en avlang pakke. Da skjønte jeg at det måtte være den nye pynten til hagen.
Jeg var veldig nysgjerrig på om den sto til forventningene, men jeg ville rusle en tur bortover gata før jeg gikk hjem og åpnet den. Det har vært så mye å lese om bevegelse, kosthold og helse de siste dagene på blogg.no nå. Så nå var det bare å få tatt seg sammen da jeg først var ute og hadde gått så langt som til postkassa. Bevegelse er viktig. Det ble 1 km. Alle monner drar sa musa og tissa i havet.
Jeg ble storfornøyd da jeg fikk pakket ut den nye pynten. Masse sommerfugler i fine farger med solcellelys. Jeg satte en i hver av de 2 små blomsterpottene jeg har ute.
Masse fine farger som pynter opp på dagtid.
Og da mørket kommer lyser de de i like mange fine farger.
Dette er utsikten min fra både soverom og kjøkken nå. Syns det ble fint jeg.
Nå har jeg gjort det! Fra lørdag til søndag var jeg på skauen med fiskestanga ei hel natt. Helt alene i den besvarte natta. Og jeg var ikke redd! Det var så mørkt at ingen ville sett meg der jeg satt og småsov mens dupp og mark lå i vannet.
Jeg var ute med lommelykt og sjekket den en gang i blant. Klarte til og med og bytte mark, og både krok og mark en gang, ved å henge lykta på en av spakene ved rattet. Jeg lærer etterhvert å finne løsninger.
Fisken var bare villig til å bite mellom kl. 22 og midnatt. Men jeg mistet dem alke rett før land. 3-4 ganger hang den på nesten inn.
Her begynner det å mørkne på plassen min. Klokka er 22.15.
Det ble vanskelig å sitte ute å lese etter dette, så jeg flyttet meg inn i bilen. Der satt jeg å slappet helt av i fullstendig stillhet. Var på nippet til og sovne hele tiden. Det var deilig. Men jeg kunne jo ikke sovne helt. Det var for tidlig til det. Og det var fra da det var fisk på kroken de gangene jeg var ute og sjekket også. Synd jeg ikke fikk opp et par av de i det minste.
Etter midnatt var det helt dødt. Da slappet jeg av ca 1 time av gangen før jeg gikk ut igjen. Etter å ha byttet marken halv 2, må jeg ha sovnet ordentlig ei stund. For klokka var halv 4 neste gang jeg fant ut at jeg skulle ta en sjekk. Null fisk på da heller. Men nå ville jeg prøve å holde meg våken utover for å sjekke “morrabettet”.
Det var like dødt helt frem til klokka passerte 6. Og klokka 6 var jeg der oppe en morgen tidligere i uka uten napp. Så da bestemte jeg meg for å gi meg. Jeg hadde med meg mat, men den ble med hjem igjen. Jeg hadde klart å overnatte på skauen, det var det viktigste for meg.
3 nye grenser har jeg sprengt for meg selv denne sommeren. Jeg har lært meg å sette mark på kroken. Jeg har klart å ta i sprellende fisk og drepe den, og jeg har overnattet ute alene. Er jeg litt stolt eller??? ….JA det er jeg!!
I går natt hadde jeg fått noen timer med søvn, og kjente med en gang jeg sto opp at formen var noe helt annet enn den har vært den siste uka. Da var det på tide å ta turen ned til Hokksund og familien der.
Yngstemann og en kamerat tok bilen min opp i garasjen til faren hans og fant ut av hva slags lambasonde som må bestilles og byttes før bilen kan godkjennes. Et skritt videre på den saken.
Så dro min mor og jeg på Hageland for å kjøpe noe nytt å plante på grava til min far. Det har vært litt vel mye regn på det som sto der. Så det var fint å få byttet de ut. Enda en ting ferdig.
Etterpå var vi innom den matbutikken som lå nærmest elva og brua, 2 fluer i et smekk som vanlig. Min mor fikk handlet, og jeg kunne spasere bort på brua for å se hvordan det så ut i og ved elva da handelen var unnagjort.
Det var MYE vann! Det er vanligvis lang ned til vannet da man står på brua her.
Jeg rakk og ta en titt og knipse et par bilder før et ungt par kom med en drone. Ingen helikopter eller noe sånt var i området, så det burde gå greit. Jeg spurte om de skulle sende den opp der og da, og det skulle de.
Jeg har aldri sett en drone i aksjon før og var rask med å spørre om jeg kunne få se sammen med dem. Det fikk jeg lov til. De var ikke så veldig godt kjent i området, så jeg forklarte i det vide og det brede om hva som var hva av det vi så. Bl.a demningen i Hellefossen som vi så fra lufta, og Hokksund camping.
Det var virkelig artig å se Hokksund fra den vinkelen. Men det var synd det var midt i en tragisk flom jeg skulle få oppleve det.
Vi ble stående lenge å prate der ute på brua. Det var et skikkelig hyggelig ungt på jeg traff på der ja. Min mor ble sittende så lenge i bilen og vente at hun hadde vært ute og sett etter meg 2 ganger ( telefonen hennes lå igjen hjemme ). Hun var redd jeg hadde ramlet til vanns da jeg skulle ta bilder. Det hadde jeg selvfølgelig ikke gjort. Jeg ble bare plutselig opptatt av noe annet. Hun så at jeg sto på brua og pratet med noen da hun var ute og så etter meg.
Da vi endelig kom oss hjem til henne igjen, gjøv jeg løs på middagen. Vi var skrubbsultne begge to.
Det ble langt på kveld før jeg kom meg hjemover til meg selv. Jeg har fått ei god natts søvn i natt også. Så i kveld skal jeg ut å prøve fiskelykken igjen. Wish me luck!
Jeg kan ikke akkurat kalle det en sopptur jeg foretok meg i går. Likevel fant jeg noen få da jeg stoppet langs veien på vei hjem fra fisketuren i går morges.
Jeg visste om Smørsoppen. Den har jeg plukket på dette stedet før. Og jeg har sett dem på sin faste plass da jeg har fartet opp og ned fra skauen de siste dagene.
Litt lenger bort på samme stedet fant jeg disse. Jeg var ganske sikker på at det var Granmatriske, men ikke helt 100%. Jeg tok med 3-4 stykker hjem for å finne ut av det.
Dette er ikke så fine eksemplarer, men jeg var nysgjerrig nok til å ta de med. Heldigvis får jeg si. For ved å lese i den ene soppboka mi, og legge ut bildene på ei soppgruppe på Facebook fikk jeg svaret på at det stemte. Så nå vet jeg det til en annen gang. Jeg fikk tips om å skjære et snitt i soppen og gni den mot hånden. Hvis jeg fikk oransjefarget melkesaft på hånden var det riktig eksemplar.
Denne soppen her sto i en skråning for seg selv. Den var fin og jeg syns å huske at den lignet noe av det jeg hadde sett i soppboka mi. Den beste boka jeg har har ikke dukket opp etter flyttinga, så jeg søkte hjelp på Facebook med den også.
Jeg fikk svar…det er en Skjeggriske.
Jeg var veldig fornøyd jeg, med det jeg fant i løpet av få minutter. Det ble nok til tilbehør til middagen i går.( Jeg renset bort en god del av det som var stygt på Granmatriskene )
Jeg samkokte de i panna først, og fylte på med smør, salt, pepper, og sterkere varme til alt ble sprøstekt til slutt.
Dette var den første soppen jeg har plukket på et par år. Mer skulle ikke til før lysten til å komme meg ut å plukke mer kom kastet over meg igjen. Sopp er gøy!
Etter kun et par timers søvn i natt våknet jeg kvart over 3. Jeg sto like godt opp for å ta meg en kaffekopp. Faktisk hender det at dét av alle ting hjelper. Og jeg klarer å sovne igjen. Det hjelper ikke hvor trøtt og gåen jeg er når jeg plundrer med urolige legger så fort jeg har klart og sovne, eller nesten sovnet. Da er det bare å sette seg i sofaen og vippe med beina ei stund før jeg gjør et nytt forsøk inn til senga. Jeg fikk et par urolige timer med noe søvn innimellom i natt før jeg ga opp.
Da jeg hadde brukt en evighet på kaffekoppen dro jeg dyne og pute ut i stua. Øyelokkene var temmelig tunge. Og jeg tenkte jeg kanskje fikk et par timer til der. Men det begynte å lysne litt ute, så jeg ombestemte meg. Jeg smurte niste og pakket den og fiskeutstyret mitt ut i bilen i stedet.
Klokka 6 var mark og dupp i vannet. Det tilhører sjeldenhetene det, at jeg står opp å begynner dagen såååå tidlig.
Jeg fant ut at jeg like godt kunne sove ute i stolen eller i bilen mens duppen lå til vanns. Verdt et forsøk i allefall. En times tid senere lå disen fortsatt over vannskorpa bortenfor meg.
Fisken finnes ikke sulten i dag. Den har nok spist seg ferdig i natt. Ikke et eneste napp har det vært.
Jeg har slumret en halvtimes i bilen. Og før jeg begynte på dette innlegget spiste jeg frokosten min….også i bilen.
Det ble litt kjølig å sitte ute så lenge fra klokka 6. Men NÅ dere. Nå skinner sola.
Jeg gir meg med fiskingen nå tror jeg. Den er nok ikke sulten før i kveld igjen. Tenker jeg stopper på vei nedover og ser litt etter sopp i stedenfor mer fisking.
Jeg kom opp ved 19.30 tida. Prøvde noen kast med flue og dupp først, men byttet ut flua med mark ganske fort. Da kunne jeg la den ligge ute mens jeg kunne lese noen sider så lenge det fortsatt var lyst nok til det. Et par ungjenter kom oppover ikke så lenge etter meg. De tok plass et stykke bortenfor meg. De fisket også med mark. Ved 21-tida gadd de ikke mer og reiste nedover igjen uten fisk.
Jeg satt og leste ei stund og nøt stillheten, men jeg fulgte med på duppen innimellom. Den hadde drevet innover mot land da jeg fikk se at den duppet helt under. Ingenting mer skjedde så jeg ventet litt før jeg sveivet inn for å sjekke marken. Syns nok den var litt tyngre enn den pleier å være. Og jammen sveivet jeg i land min første fisk helt på egenhånd. En knøttliten Åbbor.
Siden det var min første fisk i år, og siden jeg måtte få den av kroken og drepe den selv… noe jeg aldri har gjort før, var det bare å gå i gang med oppgaven samme hvor liten den var.
Stolt som en hane, og full av adrenalin mens jobben pågikk, forsvant all redsel for mørket som kom sigende.
Jeg fikk på ny mark og slang ut igjen. Mens jeg lot den ligge begynte jeg så smått og pakke sakene mine inn i bilen. I tilfelle det skulle komme ei regnskur. Jeg satte meg i bilen selv også. Tenkte å lukke øynene litt etter strabasene med fisken.
Det ble mørkere og mørkere, og jeg lurte på om jeg rett og slett bare skulle låse dørene og sove så lenge jeg klarte. Jeg ville bare sjekke stanga én gang først fant jeg ut. Joda, jeg sveivet litt på den, og der var det noe rart med snøret. Trodde jeg måtte skru litt på snella jeg, for jeg syns ikke jeg fikk sveivet skikkelig. Det gikk i rykk og napp liksom. Og det var tungt. Etterhvert skjønte jeg at her måtte det være noe annet enn en Åbborpilt som var med inn mot land. Jeg fikk den opp og kom meg vekk fra vannkanten så jeg ikke skulle miste den ut i vannet igjen. Det var blitt så mørk at jeg bare såvidt kunne se at det var en fin størrelse på fisken, og at det var en ørret. Yezz!!! Kjempekult!! Men hva gjør jeg nå?? Jo…lommelykt og kniv selvfølgelig.
Med lommelykta i munnen slåss jeg med fisken ei stund før jeg endelig vant kampen så fort jeg overhodet klarte. Da var lettelsen stor, og jeg var om mulig ENDA et hakk stoltere enn å ha overmannet den lille saken en times tid tidligere.
Ørreten hadde slukt både mark og krok. Den fikk jeg ikke løs igjen. Så snøret måtte kuttes og jeg ble sittende og plundre i evigheter med å feste en ny krok i mørket. Lommelykten måtte jeg ha i munnen nå også, og prøve å sikte lyset inn på det syltynne snøret jeg måtte få til å sitte skikkelig fast i kroken. Ingen enkel oppgave da jeg samtidig var nødt til å få brillene til å sitte akkurat på rett plass der den sterkeste styrken virket såvidt nok til at jeg etter mye plunder klarte å få det til.
Det var blitt helt mørk. SÅ mørkt.
Så her måtte lommelykta til for ikke å snuble i røtter og stein ned til vannkanten. Nå var det blitt helt umulig å se hvor jeg kastet, og bølgeskvulp laget såpass med lyd at jeg hørte heller ikke hvor duppen landet.
Jeg la fra meg stanga og satte meg i bilen og lukket øynene ei stund. Drøyde 10- 15 minutter og kreket meg ut igjen for å sjekke mark og dupp. Ingenting var skjedd foreløpig, så jeg slang ut en siste gang. Jeg var så trøtt at jeg halvsov omtrent like lenge igjen. Jeg hadde veldig lyst til å bare la stanga stå og sove til det ble lyst ute. Faktisk fantes jeg ikke redd. Men så tenkte jeg at det kanskje var dumt å la fisken ligge urenset i en plastpose i bilen i så mange timer. Så jeg bestemte meg for å sveive inn og reise hjem og gjøre fisken klar til frokost i dag.
Jammen satt det på en denne gangen også, men den glapp rett før land. Så nå vet jeg det…fisken begynner å bite ved 22- tida nå, der jeg har plassen min.
Hadde tenkt meg opp igjen i kveld, og ta med meg kjøleboks i tilfelle jeg skulle få mer på kroken. Da kan den holde seg fin til morgenen. Men jeg kjenner jeg er forferdelig trøtt i dag. Jeg tror jeg skal drøye til i morgen. Jeg var ikke hjemme før mellom halv 1 og 1 natt. Fikk ikke sove før i 5 -tida. Tror nesten jeg hadde sovet bedre i bilen jeg.
Her er fangsten min.
Åbbor på 30 gram…Wow.
Ørret på 300 gram…Yezz.
Begge ble spist til frokost dag. Ørret på fersk loff og en sprøstekt snacks av Åbbor til dessert.
HA EN FIN KVELD ❤️
HILSEN EN TRØTT, SLITEN OG VELDIG FORNØYD FISKER 🎣😃
I går ettermiddag bråbestemte jeg meg for å komme meg ut av sofaen og ut i frisk luft. Skallebank fikk være skallebank. Jeg dro med meg alt fiskeutstyret som står ferdig pakket i gangen hos meg. Tok med ganske fersk mark, og ei bok å lese i, og kastet meg i bilen. Turen gikk til et vann jeg har vært på noen ganger de siste par ukene. Der er det deilig og fredelig. OG…det skal være bra med fisk der. Men jeg har tydeligvis ikke fiskelykken med meg i år.
Men fisken hadde ikke lyst på mark. Etter et par timer byttet jeg til noen kast med både sluk og spinner. Ikke mer lysten på noen av dem heller. Til slutt satte jeg på fluedupp og flue.
Mens jeg pratet med yngstemann på telefonen og samtidig skulle sveive sakte inn var det tungt å sveive ei stund før det plutselig ble lettere. Antagelig var det en daff og lite sprelsk fisk på kroken. Men den stakkars fisken klarte å rappe flua mi og rømme. Flua satt nemlig ikke på da jeg fikk duppen inn til land. Jeg som sjekket at den satt skikkelig fast før jeg begynte å kaste med den. Heretter skal det dobbeltskjekkes.
Klokka ble 22 før jeg måtte gi meg. Da var jeg skrubbsulten og kald.
Kan hende tar jeg en tur i kveld også. Selv om det regner kan jeg sitte godt og tørt i bilen mens dupp og mark ligger i vannet. Jeg kan sitte og lese så lenge jeg.
Nå står en rundstykkedeig til heving, og jeg kan ta med meg et par helt ferske rundtykker i sekken hvis jeg drar.
Denne uka har jeg for det meste holdt meg for meg selv. Jeg brukte meg opp i løpet av forrige helg og et par dager tidlig i denne uka.
Vi var 4 stk som organiserte og fikset alt til et 80-års lag. Min mor sitt. Utrolig nok klarte jeg å holde det gående hele fredag og hele lørdag. Bursdagen ble bra nok. Min bror, hans Thailanske kone, min Thailanske svigerdatter og jeg klarte å få alt i mål. Klapp på skuldra til oss.
De 2 fra Thailand ordnet med haugevis av ballonger satt sammen til blomster.
3 av oss fikk kurs i serviettbretting av fjerdemann. Pynten på serviettene har kona til broren min laget.
Vi ble fornøyd med resultatet av pyntingen.
Og maten. Både spekemat og varmekarbonader, og Thaimat.
Marsipankake og annen baking var det ingen som rakk. Så selveste bursdagskaken ble bestilt hos Raskekaker, og hentet på Kiwi.
Syns den var fin jeg. Og god var den også.
Det ble tidlig kveld på bursdagsbarn og gjester. Vi 4 som sto for laget holdt på til sene kvelden med oppvask, rydding, pakking av mat, kaker og alt annet vi hadde bragt med oss til lokalet vi leide. Søyahuset i Åmot. Samme lokalet vi hadde til bryllupet for 5 år siden.
Helt til slutt kjørte vi hjem til min mor for å se hvor mye hun fikk plass til av mat og kaker hjemme hos seg. Hun skulle ha et par etterpålag, så mesteparten måtte stues inn i kjøleskapet der nede. Resten måtte vi få plass til hos meg og min bror. Som vanlig ble det alt for mye mat.
Nå er jeg veldig glad vi er ferdige med dette. Og at jeg kan slappe av og holde meg for meg selv så lenge jeg vil heretter. Jeg har måttet øke dosen på Levaxin ( for lavt stoffskifte ) enda en gang for et par uker siden. Trodde jeg hadde blitt i bedre form noen dager. Men gikk på en smell igjen gitt. Neste kontroll er om ca 4 uker. Tar evigheter å komme opp i rett dose har jeg skjønt.
Jeg har vært på et par fisketurer helt alene. Dratt opp på skauen tidlig på kvelden og blitt der til det ble mørkt. En kveld for å få et pusterom før bursdagen, og en kveld som jeg følte meg i fin form etterpå. Ingen fisk på meg enda. Men det er godt å sitte der oppe i stillheten med ei bok, mens duppen ligger i vannet.
I dag har jeg vært oppe alt for tidlig, så det blir snart en liten blund på meg igjen. Jeg har lyst på en fisketur igjen i løpet av dagen eller kvelden. Så er jeg kanskje klar til kontakt med verden igjen snart.
Jeg har noen hviledager helt for meg selv igjen. Fredag var jeg ganske tidlig hos legen, og resten av dagen og kvelden var jeg hos min mor.
I går var jeg kun en kjapp tur i butikken med en gang jeg sto opp. Resten av lørdagen gikk med til å se på symesterskapet på NRK TV. Jeg begynte å se et par episoder i dag også, men nå følte jeg at jeg måtte ut å bevege meg.
Det er passe temperatur ute i dag til å gå tur. Det har blåst en del i perioder, men det var jeg heldig å slapp unna på turen.
Jeg gikk først opp til Blaafarveværket. Der er det ikke lov å ferdes etter klokka 17.00, så det var ingen vits å gå ned på plassen i dag heller. Må være tidligere ute en annen dag.
Planen var å se etter sopp, så jeg gikk en tur innover traktorveien på andre siden av elva.
Det har visst regnet litt i dag, for gress og blader var vått, og det er skoene og buksa mi blitt også nå. Jeg må finne noe tørt å ha på meg.
Jeg fant ikke noe sopp. Det var for vått og vasse gjennom det lange gresset som skilte traktorveien fra tørrere skog.
Det ble blomster i en vase på den nye uteplassen under vinduene mine i stedet. Det ble koselig. Her kan jeg sitte i skyggen og kose meg når det blir for varmt på verandaen.
Jeg fikk meg en times rusletur i deilig sommervær. Nå blir det en episode til av symesterskapet, før jeg skal lage middag.
