Over enger av blomster, gjennom sørpe og snø. Over topper av fjell og de mørkeste grøfter. Trenger vi hvile så stresser vi ned. Vi skal være flinke til det.
Men vi skal klare det . Med hver vår fulle bagasje fra før. Burde vi vite hva vi gjør.
Nå har det vært litt travelt her et par dager. Men vi er enige om ikke å stresse med noe.
Onsdag kveld var vi avgårde og fikk skjært opp materialer til hyller inne på boden. Det har stått litt på hodet her de siste månedene. Det er bare ikke plass til alt i en liten leilighet. Så nå er det ny sortering- og kasterunde. Det er ikke noe jeg liker veldig godt. Har nok en liten samler i meg (arvet etter min mor ) Det meste er jo kjekt å ha. Men nå må altså noe kastes.
Før jeg sto opp på torsdag var boden halveis tømt. Alt står nå i stua. En med maur i blodet var grytidlig våken og hadde begynt lenge før jeg tenkte på å våkne. Min snilleste kjæreste. Han tømte resten av boden og satte opp hyller på hele den ene veggen der inne .Flinkis han.
I går var jeg på jobb fra 07-15. Det gikk veldig fint. Jeg var nok litt gira fortsatt da jeg kom hjem. Men da jeg endelig fikk satt meg ned kjente jeg at jeg var vist sliten. Det var også kjæresten, så vi roet ned med en liten sofahvil.
Tidlig på kvelden tok vi kaffen med Baylis på verandaen i den deilige temperaturen. Det kjennes litt på formen i dag. Selv om det ikke ble altfor seint kvelden på oss.
i dag skal vi heller ikke stresse. Vi har hatt en god frokost :
Stekte hamburgere og egg.Stekte også noen skiver av rugbrødet mitt i panna . (Har forresten bakt ei ny runde med det) Det ble en saftig frokost.
Nå har vi handla ferdig for helga og skal ta livet med ro i dag. Det er så godt ha ha en rundt meg som ikke stresser meg opp samme hvor mye kaos det rundt oss. Nå sover min kjære en liten lur og det skal jeg også. Det er jo ingenting som flyr fra oss. Vi tar det i eget tempo når vi våkner igjen . Dette blir så bra tilslutt.
Nå var det vist slutt på tålmodigheten til den firbente herremannen i huset her. Han kom inn på soverommet og forlangte at moder’n skulle bli ut.NÅ!!!
Så da var det jo bare å krype ut av dyna og inn i utejakka da. Med raggsokker og støvler, og pysjen under jakka gikk vi en liten tur så han fikk letta litt på trykket.
SOLA VAR UTE Da var det jo greit og bli dratt ut av det mørke soverommet.
Nå sitter jeg her og kjenner litt på formen. Kjennes bedre ut i dag.
Og her er frokosten. Smøreost med purre og paprika på. Vi har fått skikkelig smaken på purre på alle slags pålegg. Bruker det mye i middagen også. Men hadde ikke trodd der var så godt på brødskiva.
I går var det en travel dag fra morgen til kveld. Humøret var greit og vi bråbestemte oss for å reise til campingen , min bedre halvdel og jeg. Vi måtte ta turen uansett i nærmeste fremtid, for å ta mål av vogna. Vi måtte nemlig ha nytt fortelt i år.
Det var deilig vær og alt var bare fryd og gammen. Alt var som det skulle på plassen. Vi fikk målt det vi skulle og satt og slappet av så vidt i sola. Vi begynte å se litt på nettet etter et brukt telt og var så heldige å komme over et som burde passe. Tok en telefon og kjøpet var i orden. Dermed var det bare å pakke seg i full fart inn i bilen igjen for å rekke hjem og få henta teltet i løpet av kvelden. Men først måtte vi innom en tur både her og der. Det tok tid. Så vi var ikke hjemme før veldig seint. Utslitte , sultne og veldig fornøyd med dagens gjøremål var det bare å legge seg.
I dag derimot snudde humøret nedover som bare det på vei opp til bipolarkurset. I løpet av kort tid satt jeg skjelvende i hele kroppen, svimmel og deprimert på kurset. Så i dårlig form at det ble lagt merke til. Men jeg holdt ut den tida det varte. Nå er jeg endelig hjemme igjen .Måtte ta noe beroligende for å roe ned kroppen. Og nå skal jeg ligge her i mørket til min kjære kommer hjem.
Så fort kan det altså snu. Jeg kjenner at jeg ikke vil ha denne diagnosen!!! Jeg vil være NORMAL . Hva nå enn det er. Det blir for slitsomt å henge med meg selv og alle berg- og dalbaner.
Da takker jeg for meg i dag og lukker øynene for verden ei stund.
Fortsatt en deilig og fredelig søndag her i huset. Bare slapper av og leser og koser meg.
Men mat må man jo ha…. Frem med wokpanna og en stor pose med wokblanding, pluss litt av det som var å finne i kjøleskapet. Denne gangen ble det noen skalker med kokt skinke som ble skåret i terninger. En boks med sjampinjong. Masse vårløk. Litt kokosmelk, pluss en ferdig woksaus og hvitløkspulver . Og vips ferdig etter litt godgjøring i panna.
Det er Søndag. Det er hviledag. Og jeg har en ro inni meg som jeg ikke kan huske sist jeg har kjent. Helt ubeskrivelig. Jeg ligger og leser, klarer og konsentrere meg, ingen hjertebank. Det er så stille i brystkassa at jeg nesten må kjenne etter om jeg har puls. Er det mulig??
Jeg var oppe for litt siden og tok et par brødskiver med elsklingen min. Satt så stiller jeg bare kunne for ikke å miste den uvanlige roen. Smurte forsiktig på skivene mine og spiste så rolig jeg kunne.
Jeg klarte jobben min i går. I dag er det ingen foventninger til meg.
Jeg skal ligge her og NYTE denne ukjente roen som nesten virker ukjent. NYTE Søndagen. NYTE stillheten. NYTE å være LYKKELIG.
Når jeg skal stå opp en gang i dag skal jeg pakke inn og gjemme “roen” min godt under puta. Så kanskje jeg kan finne den igjen der senere hvis den blir borte for meg .
Min bedre halvdel har tatt seg en tur ut for å slappe av litt der. Det er helt greit. Han har vært superflink her hjemme mens jeg var på jobb i dag.Selv om han heller ikke var så imponert over at jeg hadde bestemt meg for å jobbe fulle dager en dag i uka. Noe jeg er sikker på kommer til å gå veldig fint.Vi har vært igjennom litt av hvert begge to i de få månedene vi har vært sammen. Men det må vi bare lære oss og takle og komme oss igjennom .For tiden er vi ganske slitne av alt. Det er mye man skal igjennom i løpet av et liv. Godt vi ikke vet alt på forhånd.
Da kunne man gitt opp før man hadde begynt.
Men vi skal klare oss.
Elsker deg masse gutten min.
#bipolar #psykiskhelse #mentalhelse #utfordringer men mest av alt #kjærlighet