I dag er dagen kommet for pinnekjøtt-middag med ei venninne. En avtale som ble bestemt for ei lita stund siden. Pinnekjøttet står og trekker. Det skal stå et par timer til før jeg reiser nedover til henne med det. Jeg skal finne frem et håndarbeide og ta med meg også. Det blir kos.
Jeg har pratet kjempelenge med ei annen venninne i telefonen i dag. Vi har avtalt å ta en dag med skravling og håndarbeide en av de nærmeste dagene vi også. Jeg turde ikke å bestemme nøyaktig hvilken dag i dag. Først og fremst må jeg se hvordan søvnen blir etter i kveld, og deretter formen. Får jeg et par dager for meg selv, så er jeg sikkert klar for å avtale en ny sosial dag i løpet av uka. Det blir bra.
En dag må jeg sette av til julegavehandel også. Den tenker jeg å ta alene. Rusle rundt i rolig tempo for meg selv. Ta en tur innom en kafé og kose meg med en latte, og bare kikke rundt på alle menneskene som haster, går, eller rusler forbi.
Det var godt det, og endelig lande i sin egen sofa igjen. Etter strabasene i går med steking av over 3 kg medisterkaker, samtidig som en ribbemiddag ble laget, merket jeg all tråkkingen i hele kroppen. Det ble mye att og fram ved stekeovnen. Stekingen var jeg ikke ferdig med før sent I går kveld. Og etterpå måtte medisterkakene avkjøles før de kunne legges i fryseren. Innen den tid hadde alle andre lagt seg. Min mor var ikke helt i slaget i går kveld. Ellers er ikke hun den som legger seg først noen gang. Jeg ble natta over da, siden det ble såpass seint.
Men sove, det fikk jeg ikke til. Jeg har vært oppe og lagt i ovnen omtrent hver andre time. Prøvde en kopp te ved 3-4 tida, uten virkning denne gangen. Enda lenger ut på morgenen tok jeg et par skiver med litt ribbe på. Det hjalp…da sovnet jeg ei stund.
Da jeg kjørte nedover i går stoppet jeg innom butikken. Jeg ville helst slippe å måtte ut igjen med bilen i dag hvis det ble til at jeg dro hjem i går kveld. Jeg måtte ha pinnekjøtt. I morgen skal jeg ha med ferdig pinnekjøtt-middag middag ned til ei venninne. Og det må ligge i vann et døgn på forhånd. Ellers blir det ramsalt.
Det var godt jeg gjorde det. Siden jeg sov til et stykke ut på formiddagen i dag lånte jeg en kjele av min mor å la det vann der nede. Så kunne jeg slappe av med det i hvertfall. Jeg rakk det til rett tid.
Da det var gjort var det på tide å prøve å våkne med en kaffekopp. Den hadde like lite virkning på å våkne, som teen hadde på å sovne i natt. Så da ble det enda et par timer søvn på meg i stedet.
Jeg våknet igjen like trøtt men nå var det på tide å komme meg hjemover. Jeg ville hjem til meg selv. Sove her i natt.
Bilen ble varm og god etter ei stund, og jeg fant ut at jeg skulle kjøre oppom Sigdal for å hente noen vaskesaker som sto igjen der. Åh, så glad jeg er for å slippe den lange mørke veien oppover der hver gang jeg skal hjem. Det var første gang jeg var der oppe etter at mannen fikk overta husleiekontrakta.
Da jeg nærmet meg hjemme hos meg selv igjen måtte jeg stoppe å ta bilde av den koselige butikken ved Haugfoss. Den som hører til ved Blaafarveværket.
Jeg orket ikke å gå inn der nå. Selv om det var noe jeg skulle hatt der. Teen jeg kjøpte sist var nemlig veldig god. Jeg vil kjøpe flere av de teposene før de stenger igjen. De har åpent ut uka og det er flere av de andre smakene jeg kunne tenkt meg å prøvd også.
Eple og kanel er den jeg har kjøpt, men det var så utrolig mange andre som fristet like mye.
Dropsen har jeg faktisk klart å holde fingrene unna foreløpig. Kanskje jeg skal kose meg med et par stykker til teen i kveld.
Jeg håper på en god natts søvn, for jeg gleder meg til å stase meg opp i nye klær og spise pinnekjøtt i morgen.
Over 3 kg medisterdeig er blandet og stekt i løpet av ettermiddagen og kvelden. Da skal det være nok medisterkaker her i Hokksund til både julaften og 1.juledag.
Innimellom stekingen ble det stekt ribbe til førjulsmiddag i dag. Den var ferdig krydret, nesten for mye. Men ribbe er godt uansett.
I dag fikk ingen røre medisterkakene. De skal rett i fryseren. Jeg orker ikke å begynne på en ny runde med steking. Kan hende skal jeg bare steke noen få hjemme hos meg selv en annen dag. Det kan jo hende jeg vil lage i stand en julemiddag der også i jula. Vi får se. Jeg har ikke bestemt noe enda.
Vi tok ikke julepølse heller i dag. Det ble ribbe, poteter, surkål, og en saus som sønnen surret sammen. Snaddermat.
Her er ikke bordet pyntet, tallerkener i flere variasjoner, og kjeler satt på bordet. Vi tar det ikke så nøye her når det bare er oss 5 som pleier å være her.
Hovedfokuset mitt i dag var å fikse alle medisterkakene. Middagen ble en bonus.
Etter middagen måtte det ei god hvilepause til før resten av stekinga kunne fortsette. Jeg kjenner jeg ikke er vant til å holde på med så mye av gangen enda. Men NÅ er jobben gjort.
Det begynner å bli seint på kvelden. Enten reiser jeg hjem etterhvert, eller så gjør jeg det ikke. Jeg bestemmer helt selv hva jeg vil og ikke vil.
I dag fikk jeg jammen en kommentar på innlegget mitt fra i fjor om hjemmelaget jædersylte. Vedkommende hadde brukt oppskriften og var veldig fornøyd. Så gøy å høre.
Jeg må lage en porsjon til meg selv snart igjen. Det er jo så enkelt og godt.
Innlegget med oppskriften finner du HER . Prøv da vel.
Jeg må stikke. Skal ned til Hokksund å fikse medisterkaker til julematen.
Nå som jeg bor alene skal jeg kunne vite hvor alt jeg har er å finne. Derfor skal også alt sorteres og legges vekk samlet i skuffer og skap, eller i en bod i kjelleren.
Denne kurven her, som var overfyllt med en blanding av all verdens forskjellige duppeditter har stått på kjøkkenbenken noen dager til stor irritasjon. Nå i kveld gikk jeg løs på den. Nå er den kun fyllt med spikere, skruer, limtuber og bittelitt småverktøy.
Resten er sortert vekk. Noe er kastet, og resten er lagt andre steder der det hører til.
Det er godt å pusle rundt her i leiligheten og klare å ta litt og litt av gangen. I morgen må jeg ut å kjøre igjen. Da står det steking av medisterkaker i Hokksund på programmet.
Jeg sov nok en times tid i natt før jeg var våken igjen i halv tre tida. Da tenkte jeg å prøve en kopp god og varm te for å se om det hjalp meg til å sovne igjen. Mens den sto og trakk rakk jeg og rydde både ut og inn av oppvaskmaskinen. Det er fort gjort det nå da. Her er det bare en liten nusselig maskin. Omtrent halvparten så stor som den jeg hadde i Sigdal.
Etter teen klarte jeg faktisk å sovne igjen. Og det ble det flere timer ut av. Det var godt det!! Selv om det var langt på dag da jeg våknet kom jeg raskt i gang her.
Aller først var det morgenkaffen som sto for tur. Så fikk planter og blomster vann, vaskemaskinen ble kjørt i gang, og jakker som lå i gangen ble sortert. Noen ble fjernet og hengt i et skap i stedet for å slenge der ute i gangen. Jeg har mange jakker, men få av dem passer.
Jeg vil ikke kvitte meg med alle med det første. Må se om jeg klarer å få av meg noen kilo først. Kan jo alltids håpe.
Det begynner allerede å skumre ute. Paprikaplanten fra i sommer ser litt pjusk ut der den står i soveromsvinduet. Den får ikke så ofte vann nå på vinteren.. Men det har den fått i dag. Den har nye skudd med blader så det blir gøy å se hva som skjer utover våren med den.
Jeg har hatt parikaplanter inne over vinteren før som har kommet med frukter igjen året etter.
Jeg sovna tidlig til meg å være i går kveld. Sånn rundt kl 22. Jeg bruker cpapen min på natta, og den registrerer antall timer den er i bruk hvert døgn. Da jeg våknet igjen sto det bare registret 1 time og 40 minutter. Jeg tenkte at her var det noe galt på ferde. Jeg kunne ikke skjønne at det ikke var registrert mer enn det.
I halvmørket tok jeg en titt på klokka som henger på veggen.
Den har visere, og med det ene øyet jeg klarte å holde oppe så det ut som den var et sted rundt 6. Det var jo ikke så værst syns jeg. Da hadde jeg jo fått mange timers søvn da. Jeg ventet besøk på formiddagen, så da kunne jeg like godt stå opp og ta en kaffekopp og våkne skikkelig i fred og ro først. Men da jeg hadde kommet meg ut av dyna og fått opp begge øynene så jeg at klokka bare var 23.30. Uansett hvor nøye jeg stirret på den ble den ikke noe mer. Så cpapen hadde holdt orden på tida den. Jeg hadde ikke sovet meg enn i en og en halv time.
Da jeg endelig skjønte det var hodet allerede innstilt på kaffe. Det ble det, og siden har jeg ikke sovet. Nå håper jeg på mange timer i natt, så jeg kommer på rett kjøl igjen.
Enten i morgen eller søndag står det steiking av medisterkaker nede hos min mor på planen. Akkurat nå kjennes det ut som det må bli på søndag. Da går det nok bra.
Det var vinter og julestemning ute da jeg våknet i dag.
Ikke så værst utsikt dette. Samme hvor fint det så ut ute, har jeg vært stuptrøtt og tom i dag. Det ble nok litt mye med alt jeg begynte på i går. Jet tenkte bare på at magen var bra jeg, og kjørte på med både det ene og det andre da jeg endelig kunne bevege meg normalt igjen. Det jeg ikke tenkte på var at jeg ikke burde gjøre alt på gang. Som vanlig får jeg igjen for det dagen etter. Det ble glemt i gleden over å endelig kunne velge og vrake i gjøremål som har stått på vent i 4 uker.
Hadde det ikke vært for at jeg var helt tom for brød og at laderen til telefonen streiket i går kveld tror jeg ikke jeg hadde vært utenfor dyna i dag. Jeg er frysen og går med feberføleslse. Håper ikke jeg brygger på noe.
Jeg kom meg i dusjen langt utpå dagen. Og mens håret tørket holdt jeg på å sovne igjen. Etterhvert var telefonen nesten tom for strøm og jeg begynte å bli skrubbsulten.
Jeg ble nødt til å kle på meg å gå løs på bilen som begynte å bli nedsnødd ute i gården. Ca 10-12 cm …ikke den aller største mengden, men en god start på vinter-eventyret.
Da det var gjort var bensinstasjonen det første stoppestedet. Jeg måtte være sikker på at jeg fikk tak i en telefonlader. Jeg visste jeg hadde kjøpt det der en gang før, og heldigvis hadde de det fortsatt.
Når en trøtt og sulten kropp kommer inn i osen av varme pølser og div annen god mat nytter det ikke å stå i mot tilbudet på 2× pølse i brød til 40-. Det ble dagens lunsj.
Jeg hadde spist vaniljeyoghurt med rosiner og småbiter av sjokoladen jeg prøvde å smelte i går til frokost.
Jeg har kjøpt ny sjokolade i dag. Den får bare vente til i morgen før jeg gjør et nytt smelteforsøk.
Mens jeg var oppe i Åmot sentrum ville jeg prøve å gå en tur samtidig. Jeg hadde bestemt meg for det før jeg dro. Og i dag var viljen av stål. For jeg hadde absolutt ikke ork til å gå en eneste meter. Det ble en fryktelig tung tur på snø med usikkert underlag. Pusten spilte ikke helt på lag i dag heller. Men jeg gjorde det!!! Jeg gikk nøyaktig 1 km. Enda jeg holdt på å snu etter 150 meter.
Det dukker opp så mange bilder og oppskrifter på julebakst blant dere medbloggere nå om dagen. Jeg har vært helt dårlig etter å prøve noen av dem.
Siden jeg har erklært meg frisk nå gikk jeg i gang med én oppskrift til å begynne med. Et par ingredienser som manglet kjøpte jeg inn i går, da jeg skjønte at her var det store muligheter for å komme i gang med noe.
Valget falt på HESTESKO. En oppskrift delt av zoeticworld. Trykk på linken ,og du finner den der.
Penselboksen var det som var enklest å få tak i for å holde bakepapiret på plass. Den andre halvdelen av kjøkkenbordet gjør nemlig fortsatt nytten som atelier.
Så langt, alt vel. Alle er ferdig stekt. Noen minutter på sofaen for å strekke ut magen, mens disse ble avkjølt for så å dyppes i smeltet sjokolade.
Det var da sjokoladen skulle smeltes at helveten startet. Jeg klarte å få vann oppi sjokoladebollen. Jeg hadde nok en mistanke om at det ikke var så lurt, men gadd jeg å Google det med det første??? NEIDA…jeg sto og plundret en evighet og litt til før jeg var så smart at jeg gjorde et søk. Og der leste jeg jo selvfølgelig ganske raskt at vann ødelegger hele opplegget med smelteprosessen. Til og med bare noen dråper fra damp kunne være nok.
Jeg hadde fått i mer enn noen dråper for å si det sånn. Og ikke var det bare damp heller. Det var rett og slett kokende vann…som jeg prøvde å helle ut igjen med mer eller mindre hell. Vannet i kjelen skulle visst heller ikke koke. Så, ikke så rart alt gikk rett vest her.
Jeg smurte sjokolade rundt på et par av hesteskoene. Å dyppe dem kunne jeg bare drømme om.
Nå er jeg lei hele bakinga for øyeblikket. Det blir ikke kjøpt ny sjokolade her før i morgen. Forhåpentligvis klarer jeg å gjøre det riktig da.
I går var det nøyaktig 4 uker siden brokkoperasjonen. Det har vært vondt og vanskelig å gjøre det meste siden da. Den siste uka begynte det heldigvis å tyde på at det gikk en god del fremover.
Og i går skjedde underet. Jeg kunne plutselig sitte normalt å spise. Kunne bøye meg frem til tallerkenen uten at det kjentes ut som noe sperret og gjorde vondt. Jeg kunne reise meg omtrent normalt uten knivstikk i magen. Og jeg klarte å bøye meg så langt ned at jeg fikk tak i vinterstøvlene mine som sto på gulvet, gjemt bak en eske. Fikk de tilogmed på meg uten veldig mye styr. I dag har jeg klart å plukke opp ting fra gulvet uten klypa jeg har vært avhengig av.
“Mannen” kom innom med en sekk med vinterjakkene mine nå, og de har jeg alledere sortert og hengt på plass. Støvsugeren har fått en runde rundt i leiligheten. Og en av alle plastkassene jeg har her er tømt. Den er nå klar til å fylles med andre ting som skal sorteres ut fra noen av eskene med lett-blanding-innhold. Jeg erklærer meg herved frisk.
