Der forsvant signalene på tv’n midt i et program jeg så på. Og mannen har sovna så han får ikke hjelpa meg med å få snøen av parabolen. Da får det bli litt blogging og blogglesing da.
Jeg hadde et lite lysglimt tidligere i dag, men plutselig datt jeg ned i mørke igjen. Medisin er inntatt på ny, så kanskje det hjelper litt til morgendagen kommer.
Prata med min mor på telefonen i dag, og vi avtalte at vi skulle komme ned dit en tur på Lørdag. Siden jeg har noen dager fri nå så håper jeg at jeg skal få til det.
Vi skal spise middag og kose oss. Det er nok jeg som må lage maten, men det er greit. Det er ei stund siden jeg var innom der sist.
Som regel reiser jeg rett hjem etter jobb, selv om hun bor i nærheten. Jeg er sliten etter en arbeidsdag, og vil bare fortest mulig hjem og finne sofaen.
Er jeg riktig heldig kan det hende begge sønnene mine vil spise sammen med oss på den dagen. Det er sånt man aldri vet før dagen er der. Litt uforutsigbare kan man si.
En maskin med klær er satt på. En blomst er vannet… fordi den hang ekstra med hodet, og et glass vann sto på benken.
Apropos benken. Altså på kjøkkenet. Det er bare helt utrolig hvordan jeg klarer å rote det til der i løpet av en dag.
Så da jeg satt her og så på det måtte jeg begynne litt der også.
Den er nå halveis rydda.
Har lekt litt med Dino inne her. Og fått 2 lange blå striper nedover låret. Og jeg har satt han ut og tatt han inn snart 10 ganger siden “far” dro. Som vanlig er det full furtings når han ser bilen dra. Men så langt har han ikke gjort så mye ugang.
Her sitter han. Uskyldigheta selv. Det er bare å håpe på at han snart finner ut at han skal ta seg en lur. Så kan jeg virre bittelitt til med mitt.
Det er lysere i toppetasjen min nå. Selv om det er ganske stappa med bomull der oppe.
I dag har det ikke vært like svart som i går kveld. Heldigvis tok medisiner bort det verste mørke.
Jeg har sovet en del i dag, og fungert litt på kjøkkenet. Faktisk har jeg langt utpå dagen satt en brøddeig og nå i kveld laget hjemmelagde karbonader til oss.
For meg er det litt terapi i å holde på med noe på kjøkkenet. Så lenge det bare er til oss to får jeg ikke prestasjonsangst. Og det meste blir godt på smak. Mannen er storfornøyd uansett, så det er jeg jo heldig med da.
Ingen av oss har vært i butikken i dag så de ble servert på det nybakte brødet og med masse stekt løk.
Nå skal jeg ligge med dyne og pute på sofaen og grave hode inn i det som skjer på tv skjermen. Forhåpentligvis sovner jeg etterhvert. Og håper morgendagen blir nogenlunde bra.
Det ble ingen strikking på meg i går kveld. I hodet mitt gikk det fra mørkt til mørkere og plutselig gikk hele rullgardina ned og det ble farlig svart.
Da kommer tanker om poenget med å være her på jorda, hva er vitsen, hvem vil savne meg så veldig lenge før det går over.
Det er når disse tankene setter seg fast i hode mitt at jeg har fått beskjed om å ringe etter hjelp.
Men nå var jeg jo ikke alene og jeg fortalte mannen min til slutt at nå hadde alt gått i svart. Jeg tenkte farlige tanker. Ikke bra i det hele tatt.
Han ba meg ta noe beroligende. Det var jo derfor Jeg hadde fått dem.
Jeg gjorde det, og ba han ligge litt ved siden av meg . Etter 2 timer gikk det verste over. Da hadde jeg sovnet ei lita stund og var litt roligere hodet.
Det er sånn diagnosen min tuller med meg. Helt fra det blå kan det bli farlig svart.
Jeg kan huske en episode fra et par år tilbake. Da var jeg ute å gikk en tur i finværet i skogen. Var egentlig ganske fornøyd. Plutselig ble alt snudd som med et fingerknips. Hva er vitsen , er det verdt å leve i denne verdenen? Faren min døde for 5 år siden. Kanskje det hadde vært bedre å være hos ham?
En annen gang kom jeg kjørende hjem fra jobb, antageligvis var jeg skikkelig sliten. Og da jeg skulle svinge inn fra hovedveien og ned til stedet jeg bodde. Kom plutselig tanken om og blåse i bremse, bare gi gass inn i et stort støygjerde som står i svingen der.
Heldigvis lot jeg det være, men jeg ble litt skremt.
Det er tanker det er umulig å styre. Og den gangen fortalte jeg det til datteren min. Hun sa jeg trengte hjelp. Det der er ikke normale tanker.
Det var nok etter det ballen begynte å rulle. Og etter ei lang stund med timer hos psykolog på Modum bad med utredning, fikk jeg diagnosen bipolar lidelse ll .
Hos meg skifter jeg veldig fort fra opp til ned. Nesten på minuttet kan det skje . Og det blir jeg temmelig sliten av.
Jeg har gått på medisiner i over et år, men følte meg helt zoobie. Så jeg fikk lov av min egen lege å prøve uten. Jeg savnet toppene mine. De er gode ha. Selv om det går helt hurramegrundt . Såpass at folk rundt meg ser det før jeg skjønner det selv.
Etter episoden seint i går kveld, tok jeg mot til meg og ringte jobben nå på morgenen. Jeg må ha all medisinen jeg tok i går ut av kroppen. Sove bort mesteparten av det mørke og håpe det går over til lysere grått utover dagen .
Jeg er ikke alene hjemme nå heller så alt er trygt.
Hei hei.. da har jeg en fridag igjen. Den startet med besøk til mannen nok en gang. Og jeg ble sittende på kjøkkenet og drikke masse kaffekopper med dem. Egentlig før jeg var helt våken.
Ved 14 tida reiste besøket og jeg kunne endelig lage meg noen frokost-skiver. Kunne ikke få de fort nok i meg. Og da de endelig var nede i magen alle sammen, tok det ca en halv time før øya gikk i kryss og var umulig å holde oppe.
Plutselig var klokka blitt over fem og nå begynner det å mørkner så smått.
Det går ikke helt å våkne ordentlig igjen kjennes det ut som, så da er nok denne dagen og regnes som over. Ihvertfall med tanke på å gjøre noe fornuftig.
Jeg kjenner humøret er dalende. Er så lei bortkasta dager. Men, men… 1 dag igjen å jobbe denne uka. Det er i morra. Og da kommer det på nytt noen fridager i strekk så jeg rekker å samle hode og kropp til noen fornuftige gjøremål.
Kanskje jeg kvikner bittelitt utover kvelden, og strikker litt til på et prosjekt jeg begynte på i vinter en gang.
Jeg fant det frem igjen på Søndag da vi hadde besøk. Siden besøket hadde med seg strikkeposen sin.
Jeg holder på med en hals/skjerf . Har kjøpt inn store knapper i tre som jeg skal ha på. Så alt er jo klart til å få det ferdig.
Her er garnet jeg strikker av. Det lå i 1 av 3 poser med garn jeg kjøpte på ei kjøp og salg -side på Facebook. Ikke akkurat mine farger dette her, men et spennende garn.
Jepp… dette får bli det eneste på planen av det lille som er igjen av dagen. Noen omganger i det minste…kanskje.
Det sies jo at strikking er bra for den psykiske helsen, så det er sikkert verdt et forsøk.
I dag kom jammen bonusdatter- og svigersønn på besøk igjen. Alltid koselig det 😊
De var på handletur til Sverige i går, og tror dere ikke de hadde kjøpt med litt til oss også 😊 Og attpå til kommer de kjørende helt opp til oss med det i dag.
Og ikke bare det. Mannen ble tatt med på kjøretur bort til et lite gatekjøkken her, og tilbake kommer de med 3 store pizzaer og brus.
Gjett om vi har hatt en kose-Søndag med de 2 i hele dag.
Neste gang får vi stå for et overraskende besøk hos dem. Det er helt klart!
Nå skal vi bare se ferdig Farmen, så er det nok natta på oss. Jobb igjen i morra også. Så det er bare å satse på ei god natts søvn. Jeg skal nemlig begynne klokka 10.00 !!! Da må jeg tidlig opp… hehe.
I morgen er det jobb igjen. Jeg syns faktisk jeg har fått litt ut av fridagene denne gangen. Fungert nogenlunde. Men i dag tror jeg ikke det blir gjort mye her.
Jeg gjorde et forsøk på å sove uten sovemedisin i natt. Og da ble søvnen deretter. Har ikke peiling på når jeg egentlig sovnet. Men det var langt på natt .
Uten den drømmer jeg ekstra mye også. Og det blir en veldig urolig søvn.
Så da ble halve dagen sovet bort igjen da. Det hjelper vist ikke hva jeg enn prøver på med den søvnen. Sukk..
MEN.. jeg har fått med meg litt av sola ute før den forsvant bak trærne. Og det var jo deilig.
Noen av plantene ute prøver å bryte seg frem fra snøen her. Blant annet en Rhododendron.
Det er deilig vårfølelse ute nå.
Bare å nyte sola, varmen og lyset så lenge det varer. Hos oss er det vistnok meldt kaldere vær igjen snart.
Jeg har veldig lyst til å gjøre noe fornuftig i dag også. Men hode er som bomull og øya vil liksom ikke helt opp.
Er jeg smart så prøver jeg å ta det helt med ro i dag. Bare lage middagen som er tatt ut av fryseren. Og kanskje skrive videre på boka. Jeg satt med den til midnatt i går. Fant plutselig litt flyten.
Jeg har funnet ut at jeg må sortere litt på energien. Noe som ikke er helt enkelt hele tiden. Noen dager helt propell og andre dager “død”. Dagen i dag er nok tilnærmet det siste.
Så jeg tar dagen som den kommer og lader litt opp til morgendagen.
