Se så fin han er. Navnet er ikke helt bestemt enda. Men det hun har tenkt på syns jeg er et artig navn.
Jeg håper han kan få det navnet. Det må visstnok sendes inn et skjema for å få godkjent navnet på travhester. Den må få et navn som ingen andre har, eller har hatt de siste 30 årene. Jeg er ganske sikker på at det var det hun forklarte meg en gang vi snakket om hva føllet skulle hete.
Hvis det hadde blitt et hoppeføll skulle det blitt oppkalt etter meg. Tenk så gøy det hadde vært. Jeg ble både stolt og rørt da hun sa det.
Men hun ønsket seg aller mest en hingst, og det ønsket ble oppfylt. Her er han i dag.
Ei uke gammel, og ute sammen med mamma’n sin.
Den andre mamma’n, min venninne, sitter utenfor inngjerdingen og følger med flere timer av gangen nå de første dagene de er ute.
I dag har jeg sittet der lenge sammen med henne. Det var gøy å se den lille rabagasten løpe rundt.
Jeg hadde med meg fotoapparat og knipset masse bilder. De skal du få se en annen dag. Jeg er hos min mor noen dager nå og har ikke pc’n min her. Så akkurat nå blir det bare noen få mobilbilder.
I dag var sola her igjen. Mannen vekket meg da han skulle avgårde en tur. Kaffen var klar og det var bare og komme seg ut i finværet. Det var ikke så lenge jeg satt der og hørte på fuglekvitteret, før jeg fant ut at jeg skulle finne frem fotbadet. Det kunne sikkert være godt å ha beina i det mens jeg bare satt der likevel.
Dette nusselige settet her kjøpe jeg i en dagligvarebutikk i Bosnia.
Min venninne og jeg var i Kroatia for 3-4 år siden, og på vei fra flyplassen i Dubrovnik til Makarska måtte vi passere et lite stykke gjennom Bosnia. Der hadde bussen og vi en liten pause. ( se pil)
Dette settet er jeg veldig glad i. Både fordi det er et minne derfra og fordi det er et sett med mye i. Kjekt å slenge i kofferten når jeg skal ut å reise.
Nå er det bare å finne en fin neglelakk, så blir det så fine sommerføtter så.
Senere i dag skal jeg ut på en kort reise. Jeg skal pakke med meg håndarbeidet mitt og ta et par dager nede hos min mor.
Esther er ikke så veldig glad i å gå ut for å tisse her hjemme når det regner. Men hun var ikke vanskelig å få med da turbåndet ble satt på henne. Tur er tur, det er noe helt annet enn den kjedelige plenen.
Vått var det. Men pytt sann…
Stort mer grått og vått kan det vel ikke bli.
Skogbunnen er i det minste grønn og IKKE hvit lenger. Det er et godt tegn.
Strava-appen min har tulla med meg i dag og slått seg av før jeg var hjemme igjen. Det var veldig dumt. Men jeg vet hvor langt jeg har gått uansett. Ganske nøyaktig 2 km tror jeg det skal være. Da er jeg oppe i 10,7 km i min egen utfordring for Mai-måned.
Jeg er fornøyd og snart klar for Sommerhytta på TV.
Det hender ofte vi er fysne på noe søtt begge to når kvelden kommer. Men når jeg er syk er det ikke søtsaker jeg fyser mest på.
I går kveld hadde jeg veldig lyst på appelsin, pluss mye annet. Appelsiner smaker friskt og godt. Og det hjelper litt på tørsten også. Men det var søndag og stengt i butikken.
Da jeg sto opp i dag og kikket i kjøleskapet lå det jammen appelsiner der.
Det er lov å bli litt lei når formen streiker så fort jeg liksom kommer i gang med noe. Jeg syns i hverfall det. Jeg blir møkk lei. Samtidig maser mannen om at jeg ikke må glemme de positive dagene jeg tross alt har hatt noen av i det siste. Det er jo sant.
Det ble ingen tur i går. Magen slo seg fullstendig vrang etter kveldsturen på fredag. Det ble en god del besøk på toalettet utover kvelden og natta. Er usikker på hva det kom av.
Jeg hadde spist en porsjon med vanlig spagetti i løpet av dagen. Må jo begynne å teste ut hva magen tåler og ikke. Samtidig hadde jeg spist noen av de nybakte rundstykkene samme dag. Med vanlig hvetemel og havregryn.
Enten ble det for mye mat med innhold av FODMAP. Eller så kan det ha vært en halv kaffekopp jeg tok før jeg gikk. Den smakte nemlig ikke godt. Jeg håper på det siste.
I går ble jeg stort sett liggende og føle meg uggen. Puls og blodtrykk var ikke helt med meg heller, så selvfølgelig klarte jeg å bli bekymret for dét også.
Et lite gråteanfall da mannen kom hjem, så ble det litt bedre med den saken i hvertfall.
I dag er magen bedre heldigvis. Men nå har jeg feber. Har hatt noen skikkelige hostekuler i natt, så stemmen var nesten borte på morgenen.
Da jeg sto opp kjente jeg på hodet med en gang at det muligens var feber på gang. Et sikkert tegn på det er at synet hakker. Bildet henger ikke med da jeg snur på hodet eller flytter blikket, og det blir man svimmel av.
Jeg hadde så lyst til å gå en tur i går. Men nå må jeg nok bare smøre meg med tålmodighet til kroppen syns det er greit.
Jeg gir ikke opp Mai-målet mitt. Jeg er fortsatt innstilt på å klare å gå 50 km i løpet av måneden.
I dag er det ikke mye til Mai-vær hos oss. Grått, trist og småregn.
Jeg prøvde meg på terrassen med Ester og kaffekoppen min. Men fy så kaldt det var. Det var ikke lenge vi orket å være ute hverken hun eller jeg.
Jeg fikk se at det begynner å bli knopper på en del planter og trær i hagen mens jeg satt der. Brudespireaen kommer nok til å blomstre fort nå , bare sola kommer igjen.
Nå fryser jeg så jeg har ståpels her inne. Det spørs om jeg ikke må prøve å få noe ved i hus. Det hadde vært godt å fyre i ovnen.
Mannen er ikke hjemme for øyeblikket, så da må jeg se om jeg klarer det selv.
Det ble kveldstur langs nypløyde jorder i dag. Jeg orket ikke å tenke på bakker, så jeg tok den enkleste veien. Ut av gården og langs skogkanten bortover. Det går en fin vei der, mellom skogkanten og jordene. Et lite stykke traktorvei først, og deretter grusvei.
Hos oss var sola allerede borte da jeg gikk ut, men på andre siden av jordene skinte sola fortsatt.
Nypløyde jorder i kveldssola. Det har kjørt traktorer både foran og bak huset i hele dag.
Antall km i dag ble 2,1. Sammenlagt på appen står det nå 8,7. Ikke så aller værst det syns jeg.
Jeg klarte å gå tur i dag også og da er jeg fornøyd.
Det er godt å kunne bake med vanlig mel igjen. Det blir noe helt annet enn med glutenfritt.
Så langt ser det ut til at magen tåler det bra, hvis jeg ikke spiser for store mengder på en gang.
I dag har jeg blandet havregryn og solsikkekjerner i deigen. På tirsdag var det gresskarkjerner i. Jeg syns det er godt med litt å tygge på i brød og rundstykker.
Nå skal denne få stå å heve seg ei stund, så får jeg se hva jeg finner på i mellomtiden.
En tur ut med Esther må det i hvertfall bli i løpet av dagen. Og noe husarbeid.
Gutta boys skulle hjulpet meg med å få noen store trær delt opp i biter og ned til gården i dag, men det ble visst utsatt til en annen dag.
Dagens tur er gått. Den ble 3 km lang. Jeg har gått fra gården her hjemme og langs skogkanten bortover. Der kan jeg gå uten bratte stigninger i godt og vel 1 km. Deilig.
Jeg valgte å gå videre på en skogsbilvei innover i skogen. Der kommer oppoverbakkene, men det visste jeg.
Jeg ville bare se hvor langt jeg orket å gå oppover uten å slite meg fullstendig ut i dag. Det ble ca 250 m før jeg ga meg og tok en liten svipp inn i skogen så Esther kunne snuse etter godlukter.
På returen fikk jeg se dette rare “ansiktet” på en stein.
Ser du det? Det er mye rart i naturen hvis man ser seg om.
Esther var ikke så opptatt av å se på disse greiene her. Hun kunne tenkt seg en tur oppi lia for å bruke nesa i steden. Det er dét hun syns er mest gøy.
Hun er da tross alt en harehund. Og hun så nemlig en hare i går kveld, da hun og “far” var ute å kjørte bil. Hvor er den blitt av liksom?
Jeg er storfornøyd med dagens fangst av km. Nå er jeg oppe i 6,5. Og jeg har fortsatt energi igjen til noen få gjøremål her hjemme.
I går var alt som heter energi bortebekk. Det var jeg egentlig forberedt på etter økta med ved dagen før. Hele dagen gikk med på sofaen. Var bare oppe for å spise noen ganger.
I dag har den dukket opp igjen. En vaskemaskin med ullsokker er satt igang. Trenger visst fortsatt det noen dager. Jeg har fyra opp i ovnen også. Det er godt med varme fra den. Lukter godt gjor det i tillegg.
Er ferdig med dagens kaffekopper snart. Så om ikke alt for lenge skal Esther og jeg finne joggesko og hundebånd.
Jeg ligger på etterskudd med km for denne månedens mål. Så det er bare å henge i stroppen og prøve å dra inn igjen noen av dem.
Ja i dag har det vært travelt med “skal bare”. Nå har kroppen sagt stopp. Så jeg måtte legge meg ned for ikke å gå i gulvet pga blodtrykksfall. Det svimla godt ei lita stund. Men jeg “måtte bare” enda litt til. Jeg måtte trille ut rundstykker og få satt de til etterheving.
Jeg ble vekket av at en av ungene ringte. Vel og merke var det allerede formiddag. Sånn blir det når hodet har for mange planer utover natta til at det er mulig å sovne.
Da hun la på gikk det bare et par minutter, så ringte en til av dem. Vi pratet ei stund vi også, og jeg fikk han med på en plan angående noe jeg trenger hjelp til en dag. Det har med noe av veden vi må komme i gang med så fort som mulig.
Siden mannen muligens får det travelt både her og der ei stund fremover, vil jeg gjerne hjelpe til med å finne løsninger der jeg kan.
Hvis jeg har flaks så leser han ikke dette. Dette er nemlig bare MIN plan. Og dermed ringte tredjemann ei lita stund etter at andremann hadde lagt på. For da hadde de to allerede tatt en prat. Begge to er med på planen. Da er det bare å se om vi klarer å få gjennomført den. Det håper jeg.
Dermed gikk det ei stund i telefonen til å begynne med i dag. Videre var en av mine planer for i dag å bruke en halvtimes økt på å bære og kaste inn noe av den tørre veden fra i fjor. Den skal inn i vedskjulet. Sånn at det kan bli plass til å stable det vi skal jobbe med i år.
Jeg tenkte å bruke trillebår til å få det rundt uthuset og fram til døråpningen. Men den hadde visst mannen låst inn i verkstedet..det var jo smart. For jeg skulle begynne akkurat DA, og han var ikke hjemme. Jeg begynte uansett. Uten trillebår. Jeg stablet armene fulle, gikk rundt uthushjørnet , frem til døra, slang et og et vedstykke lengst mulig inn, og fortsatte i samme duren en hel time i strekk. Ikke så mye som et eneste minutts pause.
Før jeg begynte med veden måtte jeg bare lage en rundstykkedeig. Det var også en av planene. Så da gjorde jeg det. Da kunne den stå å heve den halvtimen, som plutselig ble en time, som jeg jobbet med veden.
Så fant jeg ut jeg jeg bare skulle tørke av stuebordet før jeg gikk ut. Jeg regna med å være sliten etter vedsjauingen. Og da jeg først sto med klut og spruteflaske i hånden, og egentlig var klar med jakka på, ja da fikk jeg se mer støv. Kunne jo bare ta en sveip over det også. Ikke så mye, men litt hist og her. Selv om jeg allerede gikk med jakka på syns jeg ikke det var alt for varmt inne. Det var nok lurt å bare fyre opp også før jeg gikk ut. I mellomtiden hadde jeg lagt arbeidshanskene jeg hadde funnet frem, og sto klar til å gå ut med, fra meg et eller annet sted på veien rundt i huset. Måtte bare finne igjen de også da. Men DA var jeg klar. Nå står siste brett med noen kjempestore rundstykker i ovnen og jeg er helt kaputt.
På helseappen på telefonen min sto det dette da jeg kom inn:
Jammen ble det noen skritt bare på ved-jobben. En halvtime med tråkking, og resten til å stable armene fulle og å kaste det langt inn i vedskjulet
Jeg er strålende fornøyd med innsatsen min så langt i dag. Nå må jeg visst bare slappe av ei stund til det slutter å svinge rundt når jeg reiser meg opp. Jeg skulle jo klart å gå tur og sanke noen kilometer til tur-utfordringa mi også.
