SKAL BARE……

Ja i dag har det vært travelt med “skal bare”. Nå har kroppen sagt stopp. Så jeg måtte legge meg ned for ikke å gå i gulvet pga blodtrykksfall. Det svimla godt ei lita stund. Men jeg “måtte bare” enda litt til. Jeg måtte trille ut rundstykker og få satt de til etterheving.

Jeg ble vekket av at en av ungene ringte. Vel og merke var det allerede formiddag. Sånn blir det når hodet har for mange planer utover natta til at det er mulig å sovne.

Da hun la på gikk det bare et par minutter, så ringte en til av dem. Vi pratet ei stund vi også, og jeg fikk han med på en plan angående noe jeg trenger hjelp til en dag. Det har med noe av veden vi må komme i gang med så fort som mulig.

Siden mannen muligens får det travelt både her og der ei stund fremover, vil jeg gjerne hjelpe til med å finne løsninger der jeg kan.

Hvis jeg har flaks så leser han ikke dette. Dette er nemlig bare MIN plan. Og dermed ringte tredjemann ei lita stund etter at andremann hadde lagt på. For da hadde de to allerede tatt en prat.  Begge to er med på planen. Da er det bare å se om vi klarer å få gjennomført den. Det håper jeg.

Dermed gikk det ei stund i telefonen til å begynne med i dag. Videre var en av mine planer for i dag å bruke en halvtimes økt på å bære og kaste inn noe av den tørre veden fra i fjor. Den skal inn i vedskjulet. Sånn at det kan bli plass til å stable det vi skal jobbe med i år.

Jeg tenkte å bruke trillebår til å få det rundt uthuset og fram til døråpningen. Men den hadde visst mannen låst inn i verkstedet..det var jo smart. For jeg skulle begynne akkurat DA, og han var ikke hjemme. Jeg begynte uansett. Uten trillebår. Jeg stablet armene fulle, gikk rundt uthushjørnet , frem til døra, slang et og et vedstykke lengst mulig inn, og fortsatte i samme duren en hel time i strekk. Ikke så mye som et eneste minutts pause.

Før jeg begynte med veden måtte jeg bare lage en rundstykkedeig. Det var også en av planene. Så da gjorde jeg det. Da kunne den stå å heve den halvtimen, som plutselig ble en time, som jeg jobbet med veden.

Så fant jeg ut jeg jeg bare skulle tørke av stuebordet før jeg gikk ut. Jeg regna med å være sliten etter vedsjauingen. Og da jeg først sto med klut og spruteflaske i hånden, og egentlig var klar med jakka på, ja da fikk jeg se mer støv. Kunne jo bare ta en sveip over det også. Ikke så mye, men litt hist og her. Selv om jeg allerede gikk med jakka på syns jeg ikke det var alt for varmt inne. Det var nok lurt å bare fyre opp også før jeg gikk ut. I mellomtiden hadde jeg lagt arbeidshanskene jeg hadde funnet frem, og sto klar til å gå ut med, fra meg et eller annet sted på veien rundt i huset. Måtte bare finne igjen de også da. Men DA var jeg klar. Nå står siste brett med noen kjempestore rundstykker i ovnen og jeg er helt kaputt.

På helseappen på telefonen min sto det dette da jeg kom inn:

Jammen ble det noen skritt bare på ved-jobben. En halvtime med tråkking, og resten til å stable armene fulle og å kaste det langt inn i vedskjulet 

Jeg er strålende fornøyd med innsatsen min så langt i dag. Nå må jeg visst bare slappe av ei stund til det slutter å svinge rundt når jeg reiser meg opp. Jeg skulle jo klart å gå tur og sanke noen kilometer til tur-utfordringa mi også.

Ha en fortsatt fin dag😚

 

 

6 kommentarer
    1. Jeg kjenner godt til “skal bare” 😀 Det som er så bra med det, er at man blir kjempefornøyd med alt man har fått gjort!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg