BETENNELSE I SKULDRA

På fredag var jeg hos legen. Skulle sjekke skuldra etter at jeg snubla og “tryna” uka før jul . Les om det HER  

Hun mente det var blitt betennelse etter trykket skuldra ble utsatt for.  Og det tror jeg nok. Den er ikke god ved enkelte bevegelser, og spesielt ikke etter en dag på jobb. 

Jeg spurte samtidig om hun hadde hørt noe fra NAV, men neida.. ting skal ta tid. Det kan faktisk gå enda to år, hvis de absolutt vil dra ut tida. Bare å smøre seg med tålmodighet og jobbe til krampa tar deg. Eller til det ikke er noe igjen av helsa og hodet. Sånn er det bare.

Privatlivet og det man skal klare å gjøre utenom jobben er vist ikke viktig. Det viktigste er å få tyna ut det siste man har igjen. 

Det er jo bra for dem hvis de klarer det. Men hva med det livet en annen stakkar har igjen da. Når skjorta er tom , kroppen er slitt i filler og hodet ikke henger på greip. Hva er det igjen til de åra man antageligvis  skulle ha igjen her på kloden? Ikke så mye, men det er jo ikke deres bekymring.  De har gjort jobben sin.

 

Jeg skjønner det er regler som skal følges og at alt skal prøves . Men nå føler jeg at alt er prøvd. 

Nå er det snakk om prosenten av uføre det kan søkes om. 

Jeg belager meg på to nye år på avklarinspenger.

#betennelse #nav #arbeisavklaring #tålmodighet

12 kommentarer
    1. Betennelse i skuldra er ikke noe godt.
      Jeg er og utslitt, men orker ikke starte kampen om å bli delvis ufør. Jeg kan reglene og saksgangen. Jeg vet at hvis de tok en slik VIP 24 kartlegging av meg ville de se at jeg bruker en del tid på politikk. Da ville de mene at jeg kunne kutte ut politikken for å ha mer overskudd til jobben. Eller at jeg bruker mye energi på tillitsvalgsvervet, så da kunne jeg bare si fra meg det.
      Nå er det politikken og tillitsvalgsoppgavene som gir livet mening. Tar de fra meg det, hva har jeg igjen da? Bare gråe hverdager?

      Er ikke sikker på at jeg ville føle at jeg hadde mer energi på jobben, når jeg aldri følte at jeg fikk påfyll av energi eller virkelig følte mestring. Så jeg biter tenna sammen og går på.

      Lykke til med din kamp med NAV og god bedring med skuldra.

      1. Tusen takk 😊 Ja det viktigste i livet skal være at man klarer jobben tydeligvis. Og man føler seg jo bedre når man klarer den også. Jeg liker mine kollegaer veldig godt. Og det går som regel bra når jeg er der. Det er tiden utenom som jeg sliter med. Den går enten med til å sove eller motsatt, at jeg ikke får sove i det hele tatt. Å besøke noen er et slit. Jeg holder meg hjemme så mye jeg kan.
        Prøver å fungere litt her hjemme. Men jeg føler på at jeg må prøve å sortere energien min. Og da blir det til at den blir brukt på jobb, uansett om den er der elker ikke.Diagnosen min, som er bipolar lidelse gjør vistnok at depresjonsdelen stjeler mye energi. Og når jeg er på topp bruker jeg mer enn det jeg burde til jeg igjen lander hardt og brutalt. Ikke så lett å styre dette.
        Nå er det fastslått at jeg fungerer i max 40 %. Noe jeg føler fortsatt er i meste laget. Så jeg får bare bite tenna sammen jeg også og holde ut så lenge det går.
        Ha en fin Søndag 😊

    2. Høres ikke greit ut dette. Uff og uff med skuldra… Vanskelig å få trygd fra Nav… Jeg er selv 40 %, trygdet og det er et slit.. Håper det ordner seg… 😀For det er viktig med et liv utenfor jobben også… Det har jeg ikke før jeg ble trygdet… Jobber du 100 % nå…

      1. Hei. Skuldra er ikke god, men den går ihvertfall over etterhvert.
        Jeg jobber 40% nå.. resten er AAP.
        Jeg trives i jobben min. Og sammen med kollegaene mine, så det er godt å komme dit. Men det er det at jeg gjerne skulle fått litt ork til resten av livet også. Ikke bare lade opp til neste arbeidsdag.

    3. Ja, det NAV -kjøret har jeg også sett på nært hold. Er noe dritt. De herser med folk. Ber om papirer igjen og igjen som man har levert før osv. Drar ut alt de kan dra ut, til folk GIR OPP… Æsj, for et system.. 🙁

      1. Ja. Det er veldig lett å gi opp. Jeg har stort sett fått god hjelp så langt. Men nå går det mot søknad om uføre, og da tar ting laaaang tid😑

    4. Dumt behandlingstid på Nav skal være så lang da..håper di rasker på litt så du får svar i løpet av rimelig tid.. 🙂 Man må ha overskudd til å kunne gjøre noe hyggelig når formen7helsa… ikke er som den skal.. God bedring med skuldra 🙂

      1. Overskudd trenger man . Det er helt klart. Jeg vet ikke om de har tenkt at jeg skal prøve andre medisiner eller hva jeg. Nav mente jeg skulle ha oftere kontakt med fastlegen min. Men hvorfor det?? Jeg har vært i behandling hos spesialist, og er ferdig utreda. Har fått 2 typer medesiner. Begge med bivirkninger. Så jeg har i samarbeid med fastlegen sluttet med de. Og bestemt at jeg kan prøve å takle hverdagen uten. Nå vet jeg ihvertfall hvorfor jeg er som jeg er og blir ikke livredd hver gang pulsen flyr langt over 100 selv om jeg ligger/sitter stille,og at brystekassa kjennes ut som det skal sprenges Eller at det plutselig er som ei svart rullegardin går ned, og jeg ikke skjønner poenget med å være her på jorda…. Og da jeg plutselig får 200 tanker om alt jeg skulle gjort. Og som jeg HELT sikkert kan. Nå vet jeg at det går over igjen. Like plutselig som det kommer.

    5. Jeg har selv spurt flere ganger om jeg kan få lov til å snart søke ufør, men har fått beskjed om at jeg må bli ferdig med behandling og sånt opplegg først. Nå har jeg vært på avklaringspenger så lenge, at de nå har begynt å foreslå selv om jeg kanskje burde søke ufør. Men de må jo ha en haug med erklæringer fra lege først. Så vi får se hvordan det går. Å jobbe er ikke noe alternativ. Det vil jeg ikke klare. Ikke litt engang.
      Men det er stressende å være i det systemet. Det er liksom ikke med å bidrar til bedring osv., tvert imot.
      Ønsker deg lykke til, og håper at det kommer en lysning etterhvert 🙂

      1. Ja det er stressende å være i systemet. Det aller beste er å klare seg selv med alt! Noe jeg alltid har vært vandt til. Det sliter enda mer på helsa når man plutselig ikke er i stand til å bestemme over seg selv og hva man orker og klarer i hverdagen. Man går jo hele tiden med tanker om at man burde klare og orke det de fleste andre kan. Ingen godfølelse akkurat.
        Og tusen takk for lykkeønskninger 😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg