Dagen ble ikke helt som planlagt i går. Jeg hadde jo tenkt til å holde på med litt rydding og bytte noen gardiner. Men mannen hadde veldig lyst til å prøve å gå fra et spesielt sted langt inne på skauen, og prøve å finne veien hjem derfra. Og da måtte jeg kjøre han opp dit. Etter nok kaffe og nesten våken, kastet jeg bare på meg noen klær og var klar til å kjøre turgåeren. Tenkte jeg kunne spise frokost da jeg kom ned igjen. Men da vi parkerte der oppe kom det bort en type fra ei hytte der oppe og lurte på om ikke mannen min kjente han igjen. Det gjorde han ikke med en gang, men det viste seg å være en kamerat fra skoledagene. Og dermed ble vi jo bedt på kaffe på hytta.
Dino sto ei stund i bilen. Men siden disse karene hadde 100 ting og prate om tok det en hel evighet, og til slutt fikk han låne løpestrengen de hadde til sin hund der oppe. Gjett om han ble glad?? Endelig ut av bilen og attpåtil få leke med ei lita frøken😊
Jeg derimot ble mer og mer sulten der jeg satt, ettersom det gikk både 1 og 2 timer… pluss enda litt til. Selvfølgelig kunne jeg bare reist ned igjen, men jeg syns det hadde vært litt uhøflig. Og det var jo hyggelige folk. Så da vi endelig reiste derfra ble mannen med hjem for å spise han også, før jeg jeg kjørte han opp igjen og slapp han og Dino av der de skulle gå i fra. Jeg måtte bare legge meg da jeg kom hjem for 2. gang, og klokka var blitt nesten halv fem. Det ble alt for lenge uten mat og medisiner. Jeg sovnet momentant. Og da jeg våknet igjen hadde det gått 2 timer siden jeg slapp mannen av oppe på skauen. Det verste var at han måtte slå av tlf sin på grunn av lite strøm. Jeg sa han heller fikk slå den på bare hvis han måtte ringe meg. Han hadde med seg en egen gps så han skulle kunne klare å finne retningen hjemover i hvert fall. Han ville prøve å finne frem i mest mulig luftlinje gjennom skogen, og finne igjen en vei lenger ned. Da det nærmet seg 3 timer og det regnet som bare det, fant jeg ut at det var på tide å reise ut å se etter ham i tilfelle noe hadde skjedd. Jeg viste ikke helt sikkert hvilken retning jeg skulle velge. Han kunne komme hjem fra 2-3 retninger. Jeg tok en sjans… og heldigvis ringte han etter bare noen minutter. Jeg var på vei i riktig retning. Han var på en vei et stykke oppover. Hadde begynt å gå gjennom skogen siste rest hjem til oss, men hørte kubjeller i nærheten. Da tenkte han det var like lurt at jeg hentet både han og Dino i regnværet. Kuer skal man ikke spøke med da man går med hund i skauen. Jeg møtte en søkkvåt, blid og fornøyd mann oppe på skogsveien. Han hadde gått og bare kosa seg. Men hadde vondt i beina. Ikke godt å gå så lenge i gummistøvler.
Her er et bilde med utsikt over noe av bygda, på vei ned igjen.
Vi måtte rekke butikken i full fart før den stengte. Jeg måtte nemlig ha tilbehør til middagen i dag. Vel hjemme igjen med den våte og nå hutrende mannen, var det bare å snekre sammen en kjapp middag. Vi var like trøtte og slitne begge 2 etter den lange dagen med lite mat. Og jeg fikk ikke gjort noen verdens ting av alt det jeg hadde planer om. Det var bare godt å krype under hver vår dyne på sofaen og sovne til tv’n.
Konklusjon: Jeg MÅ spise før halve dagen har gått!!!
Noen har tydeligvis med seg nok drikke på skogstur i hvert fall 😁 Dette skiltet sto langs veien .
Det er bare å håpe på at bilen er parkert frem til neste dag😉
Ha en fin kveld.
#skogstur #veiskilt #blogg #dino