Det er vel på tide å gi et livstegn herfra. Jeg har rett og slett nesten ikke vært på nettet siden torsdag.

Hele fredagen gikk stort sett bort i liggende stilling og søvn.

Lørdag hadde jeg lovet å komme på overnatting hos mora mi. Og jeg reiste nedover med strikketøy, nattkjole, dyne og pute.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Formen var langt fra bra denne dagen heller, så jeg angret ganske fort på at jeg i det hele tatt dro hjemmefra.  Skulle nok bare holdt meg mest mulig under dyna og samlet ny energi hele helga.

Det var temmelig mye ståhei akkurat da jeg kom ned dit. Den ene sønnen min og kona, pluss min bror og hans kone, holdt på å pakke sammen ting og tang for å reise en tur ut til sjøen.

Det gikk på Thai og Norsk og Engelsk i et eneste surr. Og alle stressa rundt for å komme seg avgårde. Hodepina seig på og tilslutt fikk jeg et lite anfall med øyemigrene. Det har jeg ikke hatt på kjempelenge. Heldigvis var det ikke mange minuttene flimmeret på øyet varte denne gangen. Men hodepina satt godt.

Da det endelig ble stille i huset fikk vi spist og sett på noen tv-program.

Jeg kom i gang med strikketoppen som enda ikke er ferdig. Fikk faktisk strikket en del runder på den samtidig som jeg fulgte med på “skal vi danse”. 

Det ble seint før vi fikk lagt oss. Altfor seint.. Og jeg ble liggende å lese ei god stund etter jeg hadde lagt meg.

På formiddagen i går ble jeg vekket av liv i leier’n igjen. Da skulle sønnen min og kona ordne opp med fangsten fra kvelden før. Det var spennende saker. Kommer med det i et annet innlegg.

Da vi endelig fikk plass på kjøkkenet for å få i oss noe mat, ble jeg både svimmel og slapp ved matbordet. Så det endte rett under dyna på sofaen igjen.

Da angret jeg skikkelig på at jeg hadde reist. Jeg ønsket bare at jeg var hjemme og kunne lukke øya, og bli under dyna på min egen sofa. Jeg kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle klare å komme meg hjem. Tårene lå på lur.

Min mor ville ikke at jeg skulle kjøre i den tilstanden jeg var i heller. Så hun fikk begge sønnene mine til å hjelpe meg med hjemturen. Én kjørte min bil for meg og den andre kjørte sin bil etter. Så hadde de bil hjem igjen selv. Og min fikk bli igjen her hjemme. Det ble jeg veldig glad og takknemlig for. Selv om jeg aller helst vil greie og ordne for meg selv.

Det var bare helt nydelig og komme hjem til mitt eget, og gjemme meg under dyna her.

Blodtrykket er alt for lavt store deler av dagen, spesielt når jeg legger meg ned går det rett til bunns.

I dag føler jeg meg litt bedre. Jeg har sittet ute og kosa meg med strikketøyet.

Og jeg har ringt legen.  Fikk til og med prate med han selv. Jeg har time hos han neste uke. Så får jeg se om det blir enda mer reduksjon i blodtrykksmedesinene. Eller om han må gå videre med saken, som han sa nå. Jeg skal notere målinger frem til jeg skal dit.

Jeg tror jeg skal holde meg for det meste til strikketøyet i dag.  Og heller ta det som en bonus hvis jeg får gjort noe mer.

Nå er det siesta-tid her kjenner jeg i hvertfall.

Ha en fin dag da😚