Jadda…sent i går kveld beit fisken.

Så trøtt så trøtt om dagen, men jeg pakket sammen fiskeutstyret mitt og tok en tur på skauen igjen går kveld.

Her har jeg plassen min. Jeg har vært heldig som har funnet den ledig hver gang jeg har tatt turen opp dit.

 

Jeg kom opp ved 19.30 tida. Prøvde noen kast med flue og dupp først, men byttet ut flua med mark ganske fort. Da kunne jeg la den ligge ute mens jeg kunne lese noen sider så lenge det fortsatt var lyst nok til det. Et par ungjenter kom oppover ikke så lenge etter meg. De tok plass et stykke bortenfor meg. De fisket også med mark. Ved 21-tida gadd de ikke mer og reiste nedover igjen uten fisk.

Jeg satt og leste ei stund og nøt stillheten, men jeg fulgte med på duppen innimellom.  Den hadde drevet innover mot land da jeg fikk se at den duppet helt under. Ingenting mer skjedde så jeg ventet litt før jeg sveivet inn for å sjekke marken. Syns nok den var litt tyngre enn den pleier å være. Og jammen sveivet jeg i land min første fisk helt på egenhånd. En knøttliten Åbbor. 

 

Siden det var min første fisk i år, og siden jeg måtte få den av kroken og drepe den selv… noe jeg aldri har gjort før, var det bare å gå i gang med oppgaven samme hvor liten den var.

Stolt som en hane, og full av adrenalin mens jobben pågikk, forsvant all redsel for mørket som kom sigende. 

 

Jeg fikk på ny mark og slang ut igjen. Mens jeg lot den ligge begynte jeg så smått og pakke sakene mine inn i bilen. I tilfelle det skulle komme ei regnskur. Jeg satte meg i bilen selv også. Tenkte å lukke øynene litt etter strabasene med fisken.

Det ble mørkere og mørkere, og jeg lurte på om jeg rett og slett bare skulle låse dørene og sove så lenge jeg klarte. Jeg ville bare sjekke stanga én gang først fant jeg ut. Joda, jeg sveivet litt på den, og der var det noe rart med snøret. Trodde jeg måtte skru litt på snella jeg, for jeg syns ikke jeg fikk sveivet skikkelig.  Det gikk i rykk og napp liksom. Og det var tungt.  Etterhvert skjønte jeg at her måtte det være noe annet enn en Åbborpilt som var med inn mot land. Jeg fikk den opp og kom meg vekk fra vannkanten så jeg ikke skulle miste den ut i vannet igjen. Det var blitt så mørk at jeg bare såvidt kunne se at det var en fin størrelse på fisken, og at det var en ørret. Yezz!!! Kjempekult!! Men hva gjør jeg nå?? Jo…lommelykt og kniv selvfølgelig. 

Med lommelykta i munnen slåss jeg med fisken ei stund før jeg endelig vant kampen så fort jeg overhodet klarte. Da var lettelsen stor,  og jeg var om mulig ENDA et hakk stoltere enn å ha overmannet den lille saken en times tid tidligere.

Ørreten hadde slukt både mark og krok. Den fikk jeg ikke løs igjen. Så snøret måtte kuttes og jeg ble sittende og plundre i evigheter med å feste en ny krok i mørket. Lommelykten måtte jeg ha i munnen nå også, og prøve å sikte lyset inn på det syltynne snøret jeg måtte få til å sitte skikkelig fast i kroken. Ingen enkel oppgave da jeg samtidig var nødt til å få brillene til å sitte akkurat på rett plass der den sterkeste styrken virket såvidt nok til at jeg etter mye plunder klarte å få det til.

Det var blitt helt mørk. SÅ mørkt.

Så her måtte lommelykta til for ikke å snuble i røtter og stein ned til vannkanten. Nå var det blitt helt umulig å se hvor jeg kastet, og bølgeskvulp laget såpass med lyd at jeg hørte heller ikke hvor duppen landet.

Jeg la fra meg stanga og satte meg i bilen og lukket øynene ei stund. Drøyde 10- 15 minutter og kreket meg ut igjen for å sjekke mark og dupp. Ingenting var skjedd foreløpig, så jeg slang ut en siste gang.  Jeg var så trøtt at jeg halvsov omtrent like lenge igjen. Jeg hadde veldig lyst til å bare la stanga stå og sove til det ble lyst ute. Faktisk fantes jeg ikke redd. Men så tenkte jeg at det kanskje var dumt å la fisken ligge urenset i en plastpose i bilen i så mange timer. Så jeg bestemte meg for å sveive inn og reise hjem og gjøre fisken klar til frokost i dag.

Jammen satt det på en denne gangen også, men den glapp rett før land. Så nå vet jeg det…fisken begynner å bite ved 22- tida nå, der jeg har plassen min.

Hadde tenkt meg opp igjen i kveld, og ta med meg kjøleboks i tilfelle jeg skulle få mer på kroken. Da kan den holde seg fin til morgenen. Men jeg kjenner jeg er forferdelig trøtt i dag. Jeg tror jeg skal drøye til i morgen. Jeg var ikke hjemme før mellom halv 1 og 1 natt. Fikk ikke sove før i 5 -tida. Tror nesten jeg hadde sovet bedre i bilen jeg.

Her er fangsten min.

Åbbor på 30 gram…Wow.

Ørret på 300 gram…Yezz.

 

Begge ble spist til frokost dag. Ørret på fersk loff og en sprøstekt snacks av Åbbor til dessert.

 

HA EN FIN KVELD ❤️ 

HILSEN EN TRØTT, SLITEN OG VELDIG FORNØYD FISKER 🎣😃

10 kommentarer
    1. Pappa fylte alltid tomme melkekartonger med vann og frøys…..når vi fikk fisk ble de lagt i en kjøleboks av hardplast….oppi den ble det fylt vann og så ble melkekartonger fjernet og de store isblokkene lagt oppi…..så var fisken kaldt oppbevart til vi kom oss på land.

      1. Ja, det er kos. Skulle ønske den beit litt før mørket kom. Det er ganske plundrete med alt når det blir så stappmørkt. Og egentlig er jeg mørkredd.. fatter ikke at jeg turte å være der i det hele tatt jeg 😯😯😯🎣

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg