Da jeg endelig fikk satt meg til med symaskinen i dag gikk det ganske mye bedre enn i går. Øvelse gjør mester. Men ikke alle har like god tålmodighet og rolig temperament når nye utfordringer dukker opp.
Fornøyd og ganske så kry gikk jeg nemlig inn på badet for å prøve herligheta. Nå skulle det bare måles opp hvor lang jeg ville ha den.
Og hva ser Jeg??? Jo…. de fordømte kantbåndene var ikke strammet nok inn fra skulderstroppene og ned til armhulene. Hele fasongen rundt armene var ødelagt. Ingen trengte å være spesielt nysjerrig for å se inn på hele puppestellet.
Jeg kunne både se og kjenne at kjerringa i speilet skiftet farge fra normal bleik til mørkere og mørkere rød. Svetten begynte å piple også. Med andre ord. Dama i speilet ble illsint. Så mange timer med grubling, tilpassing og plunder, også så hele greia ut som et hærverk!! Det var bare og slenge fra seg dritten og storme ned til mannen. Han stakkar var like svett etter å ha holdt på med gressklipping aleine i dag. Men han fikk da høre hvor misfornøyd jeg og dama i speilet var med hele greiene.
Ikke så veldig lenge etter var jeg litt roligere og prøvde å finne noen smarte løsninger. Jeg tror jeg kanskje har funnet en som kan virke nå. Men nå skal den få ligge i mørket på syrommet til i morgen skamme seg. Jeg vil ikke ha mer med den å gjøre i kveld.
Det kan jo hende det dukker opp en blidere utgave av dama i speilet i morgen. Hvis løsningen fungerer.
God natt!
Oj da….håper det ordna seg…. :). <3 så mye jobb så håper det ble noe av toppen.