I dag følte jeg meg våken nok til å stå opp med en gang jeg våknet. Det er første gang på det jeg kan huske. Herlig! Kan hende begynner cpapen endelig å virke så smått. Jeg har vært så desperat etter nattesøvn den siste uka at det ble nesten litt skummelt forrige natt.

Det ble ikke mange timene søvn på meg i natt heller.  Noen få bare, fra grytidlig på morrakvisten til ti-tia i dag. Likevel følte jeg meg endelig våken.

Jeg hadde telefontime med sykepleier på Kongsberg sykehus på onsdag.  Da skulle tallene fra apparatet leses opp, og hun ville høre hvordan jeg syns jeg klarte å bruke det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Tallene var perfekte! Fra 60 til 0 pustestopp i timen. Og jeg har funnet ut at jeg kan løsne en del på “strikken” jeg har rundt hodet, så ikke nesa blir så øm. Det gikk helt fint uten at det lekker luft. Tallene viste det også. Så da kan jeg være trygg på det.

Hun forklarte også at det kunne ta lang tid, faktisk en måned eller to kanskje, før jeg virkelig ville merke at jeg var mer opplagt og orket mer. Det ville komme gradvis. Så når jeg etter den tida ser tilbake på den tunge tida som har vart så veldig lenge nå, vil jeg oppdage at formen faktisk har kommet seg betraktelig. Jeg måtte bare være tålmodig, og det skal jeg mer enn gjerne være. 

Kjøreforbudet ble opphevet, siden tallene og bruken av cpapen var så bra. Nå kan jeg kjøre etter eget “skjønn”. Det var jammen godt forbudet ikke varte lenge. Det er ikke mye kollektiv-trafikk her for å si det sånn. Den glimrer med sitt fravær.

Nå har jeg vært våken i 3 timer allerede. Det er omtrent da trettheten siger på igjen. Spesielt da jeg får spist. Og det er akkurat det jeg har tenkt til nå. Mat må jeg jo ha. Så får vi se da ….om jeg klarer å holde meg våken etter det. Planer for dagen har jeg i hvertfall lagt.

Ha en fin lørdag ♥