Jeg var nok for lenge våken i går. Hele dagen. Uten å legge meg nedpå før kvelden kom. Og da hadde jeg tilogmed vært ute på butikktur. Det er 2 uker siden jeg var utenfor gården sist. Så det var i grunnen greit. Men jeg har fått igjen for det i dag.

I dag har jeg nesten ikke vært oppe av sofaen før i ettermiddag.  Har bare ligget og lest, og pusten har vært tung. Men så fort jeg tok astmamedisin hjalp det på den i hvertfall. Heldigvis har Dino sovet helt til mannen kom hjem i ettermiddag.  Da var han helt ferdig, mannen altså, så vi varmet hver vår halve kylling i microen. Han smurte seg et par rundstykker som ble bakt i går kveld, og jeg tok et par skiver surdeigsbrød i brødristeren og smurte på. En boks med tomatbønner var det jeg fant som tilbehør.  Orket rett og slett ikke å lage noe som helst.  Men vi var så sultne begge to at det gikk ned på høykant.

Etter maten var det mannens tur til å slappe av. Og da var jo ikke Dino trøtt lenger. Jeg dro på meg jakke og tok med både han og det nye strikketøyet mitt ut.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mannen sov leeenge. Så jeg tenkte at jeg kunne rydde i blomsterbedet mitt også da jeg først hadde kommet meg ut. Det var fullt av tørre blader i det fra i høst. Og staudene har begynt å stikke opp mellom dem for ei stund siden.

Som tenkt, så gjort. Jeg fikk bort mesteparten av bladene.

Men luking kunne jeg bare glemme. Etter å ha stått med hode ned og rumpa i været lenge nok til å få ei full trillebår med tørre blader, var pusten nesten borte igjen. Hodepinen var på plass og det suser og trykker i både hodet og øra enda. Jeg viste rett og slett ikke om jeg klarte og kjøre bort trillebåra og tømme den med en gang, eller om jeg måtte sette meg ned først. Som vanlig presser jeg det akkurat litt for lang, så jeg fikk bort for å bli ferdig med det før jeg satte meg. Da var leppene helt tørre, og ansiktsfargen turte jeg ikke å gå inn å se på.

Der ble jeg sittende og bare glane rett frem ei god stund. Til pusten kom seg nogenlunde igjen. At det går an å være i så råtten form altså!! Men det er bare meg selv som kan gjøre noe med det. Jeg må bli kvitt noen kilo først og fremst. Og det betyr mer bevegelse. Jeg blir vist nødt til å regne blomsterbedrydding som bevegelsen i dag. Så er det bare å håpe på en bedre dag igjen i morra. Kanskje tar jeg med Dino en liten tur oppi skogen og ser hva som skjer der. Både på trærne og på bakken.

Jeg er ferdig med denne dagen.

Ha en fortsatt fin kveld😚