DAGEN I DAG, SÅ LANGT

I dag sov jeg alt for lenge. Men det var helt umulig å klare å våkne noe tidligere. Mannen min prøvde først å få liv i meg rundt klokka 10, men det nytta vist ikke. Så ved neste forsøk var klokka 11.30. Da hadde jeg virkelig ikke noe valg. Jeg måtte bare komme meg ut av dyna.

Skuldra mi kjentes bedre ut i dag. Den har faktisk blitt bedre utover dagen også,så det blir jobb på meg på Lørdag.

Etter x antall kopper med kaffe klarte jeg å våkne til live. Fikk rydda litt på kjøkkenet og endelig var jeg klar til den siste handlinga av julegaver.

Skal si det var godt å bli ferdig med.

Nå har jeg kutta betraktelig ned på akkurat denne handlinga i år,så det var fort gjort.  Var innom mora mi og fikk pakket inn pakkene som skulle leveres på veien hjem. Så var det også gjort.

Vel hjemme igjen ble det ostesmørbrød til middag.

Det smakte veldig greit.

Nå vurderer jeg litt frem og tilbake om jeg skal blande og steike den siste porsjonen med medisterkaker eller rett og slett prøve å ta tidlig kvelden.  Kanskje jeg klarer og komme meg opp til nogenlunde tid i morgen da. Så kan jeg steike og frese i morgen tidlig  og finne frem litt mer julepynt samtidig.

Jeg har ikke tenkt til å dra frem så mye av pynten i år tror jeg. Lysene i vinduene er på plass og en knall rød juleduk ligger på det store spisestuebordet. Og med en hvit azalea til pynt på bordet, syns jeg det er blitt ganske fint.

Men jeg skal finne frem noen nisser og stæsj også da.

 

#julegaver #julehandel

2 kommentarer
    1. Noen ganger må man la kroppen få hvile å sove lenge…. Jeg hatt noen dårlige dager i det siste, hvor jeg dratt dyna over hode å sovet til langt ut på formiddagen.

      Jeg har et spørsmål:
      Var det ikke sånn at du var hos NAV til slik vurdering av arbeidsevne, eller husker jeg helt feil? Hvis det stemmer, hva gikk det egentlig ut på? Måtte du utføre forskjellige arbeidsoppgaver osv?

      1. Ja. Man må bare lytte til kroppen.
        Det stemmer at jeg har vært til vurdering av arbeidsevne ja. Jeg måtte møte en gang i uka til en liten samtale bare. Pga diagnosen min,bipolar, slapp jeg å gå igjennom så mye. Jeg trengte ikke å prøve meg i en annen jobb eller noe annet da de så reaksjonen min på det. Det ble ganske raskt fastslått at hvis jeg skulle være i arbeid måtte det bli i den jobben jeg har nå og på den plassen jeg er nå, med de kollegene jeg har hatt i mange, mange år.
        Ønsker deg god bedring😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg