Jeg sliter veldig hver gang dosen med Levaxin økes. I går måtte jeg bare krype til køys før klokka 20. Hadde ikke sjans til å være oppe lenger. Hjerte banker i alle retninger, pusten går hakkete og raskt og jeg er svimmel. Men nok om det.
Jeg har sovet maaange timer i natt, og etter en kaffekopp og frokost bestemte jeg meg for å ta litt egenpleie. Ansiktsmaske med banan valge jeg i dag.
Ser nesten litt skummel ut. Men det var godt å få litt skikkelig fuktighet i ansiktet. Krem og noe sminke etterpå gjorde seg også. Slettes ikke dumt.
Så var det bilen da. Den har stått siden jeg var i butikken på lørdag. I løpet av de dagene har det kommet mye snø, og det har vært og er fortsatt kaldt her.
Jeg var ute i sta og fikk av det værste av snøen på den før jeg prøvde å få liv i den. Den ville ikke starte…som forventet. Jeg har hatt plunder med den i kulda i vinter. Må nok ha nytt batteri snart tenker jeg. Men den skal få en sjanse til først.
Yngstemann kommer snart opp til meg og setter den på lading for meg. Så kjører han meg i butikken med det samme. Bilen skal få stå til lading til i morgen. Og kødder den mer med meg da, blir jeg bare bli nødt til å gi den et flunkende nytt batteri.
Jeg kjøpte jo en del garn for snart 2 uker siden. Planen var å i hvertfall få til et par votter til naboen. Jeg lånte ei strikkebok full av sokke og -vottemønstre på biblioteket. Fant ei oppskrift som så ut til å passe sånn nogenlunde til garnet jeg hadde kjøpt og satte i gang med godt mot.
Det som ble litt plundrete var at det var samme maskeantall på både dame og herrevottene. Det som skulle gjøre forskjellen var et halvt nr på pinnestørrelsen. Nr 3 eller nr 3,5.
Siden jeg som regel strikker ganske fast tok jeg sjansen på å bruke nr 4. Det skulle tross alt være til en mann. Det var dumt. Den passer ikke til noen jeg kjenner i hvertfall. Alt for bred ble den.
Nå har jeg strikket en til med pinne nr 3. Den ser mye mer passe ut. Naboen er nemlig ikke den største karen du kan finne. Så denne tror jeg burde gå fint.
Se hvor mye en pinnestørrelse har og si.
Har såvidt begynt på nr 2 med riktige pinner i dag. Jeg må prøve å få den også ferdig så fort som mulig. For her er det både snø og kaldt for tida.
Selv om jeg ikke får gjort så mye annet for tida lager jeg meg middag hver dag. Som regel blir det litt rester igjen. Er redd for å ikke bli mett vettu..hehe. Men de bruker jeg opp i løpet av de neste dagene. På lørdag hadde jeg fiskegrateng, poteter, gulrot, og erter. Med noen klatter cream fraiche på toppen.
Jeg satt igjen med et par små poteter og en del erter.
Middagen i går ble da dette.
De 2 potetene og ertene sammen med en del av en wokblanding i pose, litt løk, pølser, og resten av en boks med tomatbønner jeg hadde åpnet tidligere I uka. Cream fraiche på toppen i går også. Boksen var jo åpnet.
Syns jeg er ganske flink til å bruke av det jeg har jeg. Får meg en god middag hver dag. Ikke mye som går i søpla her.
Bruk fantasien og gå igjennom kjøkkenskap og kjøleskap.
Beklager en veldig lang pause. Jeg har vært lite aktiv med det meste ei lang stund. Formen vil liksom ikke sitte så lange stunden av gangen. Dosen med Levaxin for lavt stoffskifte ble øket igjen etter nye blodprøver i forrige uke. Kanskje det går seg til igjen ei stund.
Forrige uke lot jeg meg også lokke til en tur ut av hula mi med ei venninne. Det var salg på garn. Det måtte jeg jo prøve å få med meg. Jeg tok tilogmed med på meg noe annet enn joggebukse før jeg dro. Og sminke!!! Slå den a!! Det føltes godt.
Nå er jeg i gang med å strikke votter til en av naboene mine. Han fortjener det etter å stadig manne meg opp til å komme meg ut på et eller annet.
Denne uka var det en liten skitur han ville jeg skulle prøve meg på. Men det er jeg ikke helt med på foreløpig. Jeg gikk meg en liten luftetur i stedet på torsdag. Det var nemlig den dagen jeg skulle komme meg ut. Oppfordringen fikk jeg på mandag, så jeg skulle få tid til å tygge litt på det først. Pluss å unngå de værste kuldegradene vi har hatt her ei stund nå.
Jeg tok med meg søpla og fikk slengt den i dunken på vei ut. Og postkassa fikk jeg tømt på veien tilbake igjen. Det var slettes ikke så ille å rusle en langsom tur for meg selv ute i vinterlandskapet.
Elva er borte under is og snø.
Kanskje jeg må få meg meg en eller begge gutta mine på isfiske snart? Det hadde vært gøy å prøvd. Men jeg får nok drøye det en stund til. Formen må være mer på plass først.
I går ettermiddag det fine farger på himmelen utenfor stuevinduet mitt.
Det var litt av en utsikt. Jeg kom meg ikke ut på luftetur i går. Så da var det fint å få seg dette i allefall.
Jeg fikk strikket en god stund på en vott i stedet. Her må ting prioriteres om dagen.
I dag måtte jeg i butikken. Da varene var på plass i bilen gikk jeg en runde rundt bygget før jeg kjørte hjem. Ikke mer enn et par hundre meter, men alt er bedre enn ingenting. Krysser fingrene for stigende form fremover.
Jeg måtte til Hokksund tidlig i dag. Formen har vært dårlig siden forrige søndag, så jeg bestemte meg for å reise ned hit for å ta nye stoffskifteprøver. Greit å ikke gå for lenge hvis dosen må justeres.
For 6 uker siden var de endelig innafor grensen såvidt, men det kan jo forandre seg.
Da jeg kikket ut av vinduet på morgenen i dag var det is på bilvinduene. Huttetu…jeg er ikke klar for vinter. Den var heldigvis borte før jeg skulle kjøre.
Her nede er sommeren ryddet bort.
Hos meg er i hvertfall plantene reddet inn i varmen. Resten trenger jeg litt bærehjelp til.
Gutta boys skal skifte til vinterdekk på 4-5 biler her i løpet av dagen. Inkludert min. Dekkene mine står til lagring her nede. Det er kjekt. Da blir bilen klar for vinter i det minste, selv om jeg ikke orker å tenke så mye på at den er rett rundt hjørnet.
Tenker det blir en middag på oss her i løpet av kvelden. Det blir koselig. Om jeg sover her til i morgen vet jeg ikke enda. Det kan hende. Jeg skal til legen i morgen tidlig. Var bare borte for å ta blodprøvene i dag. Er jeg heldig har svarene kommet innen timen min.
I går ble det Risotto til middag. Jeg har endel tørket Steinsopp på glass, masse Ramsløk i fryseren, og Chili fra en plante som nå har flyttet inn på kjøkkenbenken. Alt dette kan brukes i Risotto.
Først la jeg i vann den tørkede soppen jeg ville bruke. Den bør ligge i vann minst en halv time før den stekes. Deretter stekte jeg soppen litt for seg selv før jeg hadde i en liten hakket Chili og en god neve grovhakket Ramsløk.
Så fulgte jeg beskrivelsen bak på pakken med Risottoris. Kokte opp 6 dl vann med en terning kjøttbuljong. Hadde i 2,5 dl ris i stekepanna og stekte den blank.
Da det var gjort kunne jeg tilsette et par dl av gangen av kraften og la det koke inn mellom hver tilsetting.
Til slutt skulle den koke ca 15-20 minutter. De siste minuttene la jeg i terninger gulost. Kjekt å kunne bruke av ting man har høstet og plukket selv.
Dagen etter hjemkomst fra hytteturen på fjellet skjedde noe jeg aldri hadde trodd ville skje. På et eller annet merkelig vis fikk naboen meg til å gå (nesten) helt til topps på det høyeste fjellet her i bygda.
Det begynte med en prat ute på trappa om hvor stien til skogs og videre oppover åsen startet. Siden jeg ikke klarte å forstå hvor han mente endte det med at han tilbød seg å kjøre meg dit, så jeg skulle finne frem på egenhånd senere. Da vi parkerte ved stien gikk vi ut for å se hvordan den så ut. Om den var bratt bl.a.
Jeg kunne se et bittelite stykke innover, så vi gikk en liten bit så jeg kunne se litt til. Deretter gikk vi enda litt til for å se om jeg klarte å gå til en gapahuk som ikke lå så veldig langt innover. Vi tok det veldig med ro, så pusten skulle holde.
På vei til gapahuken så jeg denne fine bekken.
Det var masse å se på langs stien innover. Denne bekken f.eks så jeg igjen etter at vi hadde passert gapahuken, og fortsatte enda lenger. Jeg så mye forskjellige slags sopp også, men jeg hadde ikke noe jeg kunne plukke i. Så allerede da var jeg bestemt på at hit måtte jeg igjen ganske snart.
Vi gikk og vi gikk vi. Det gikk oppover og oppover stort sett hele tiden, ikke veldig bratt, men bratt nok til at jeg måtte stoppe flere ganger for å få igjen pusten.
Etter et godt stykke kom vi til ei grind. Der ble vi stående ei stund før jeg bestemte meg for å prøve meg på det som var på den andre sida av grinda. Nemlig bratt stigning laaangt oppover mot toppen av fjellet. Er det mulig å begi seg ut på noe sånt??? Ja…det var det.
Hadde jeg først kommet så langt ville jeg se hvordan det gikk med “fjellklatring” også. Vi gikk med museskritt i flere omganger. Jeg er litt for utålmodig av meg, og er ikke så flink med å bruke god tid på noe. Naboen bremset meg flere ganger. Noen ganger med å gå foran meg så jeg MÅTTE gå med museskritt. Og vi tok massevis av pustepauser.
Hele tiden ble jeg lokket med hva som lå bare litt lenger der fremme. Jeg ville fortsatt ikke gi meg. Og endelig var vi oppe på et utsiktspunkt.
Ga vi oss der? Å neida. Enda lenger opp skulle det nemlig stå en benk, med ENDA bedre utsikt. Og da jeg hadde klatret meg såå langt, syns jeg det var for dumt å snu da jeg var så nær målet naboen mente jeg burde klare til våren. Han hadde ment at gapahuken kanskje kunne være et mål å begynne med nå i høst.
Det var før jeg viste hvor sta jeg kan være, og han viste hvor god han kan være på å ta det med ro og snakke meg videre. Dermed prøvde vi enda litt til oppover.
Langt der oppe står det en smilende trestamme og tar i mot turfolk.
Vi klarte det også!! Jeg kunne sliten og fornøyd sette meg på benken han hadde snakket om og nyte utsikten langt oppover mot Sigdal og enda lenger.
Høyt der oppe var det masse blåbær og tyttebær. De skulle jeg gjerne plukket noen av. Så jeg ble helt nødt til å komme meg dit opp igjen enda en gang. Denne dagen gjaldt det bare å komme seg ned igjen og ut av skogen før det ble mørkt.
Jeg avtalte med den venninnen jeg var på hyttetur med at vi skulle ta turen på tirsdag. Altså forrige tirsdag. ( dette innlegget begynte jeg og skrive forrige mandag kveld). Grunnen til at det ikke ble skrevet ferdig, og at det ble nok en gang ble pause fra bloggen kommer jeg tilbake til.
Mens jeg ventet på tirsdagen gikk jeg en tur alene på lørdagen. Den ble like lang, men jeg gikk ikke så høyt som jeg gjorde med naboen. Jeg tok ei litt annen rute. Og der fant jeg litt traktkantarell.
Da kom endelig dette innlegget ut da. Det var på tide. Og jeg er mektig stolt av hvor langt, og høyt jeg har klart å gå i løpet av bare en ukes tid.
Denne uka har jeg virkelig vært aktiv. Mandagen startet tidlig med avreise fra Hokksund. En av mine venninner hentet meg hos min mor som jeg hadde overnattet hos, ferdig pakket og klar for hyttetur på fjellet frem til onsdag. Fiskestang og utstyret til den fulgte med. Vi skulle på ei skikkelig hytte-hytte. Gammel og god som ei hytte skal være.
Ferden gikk til Lillehammer og opp i fjellet derfra. Det var fortsatt mye vann der vi kjørte inn til Lillehammer.
Vel fremme oppe på fjellet var det trygt og godt. Fiskestanga ble rigget opp som et av de første prosjektene da vi var fremme.
Det ble dårlig fangst denne dagen. Men det ble noen turer opp og ned til vannet for å sjekke agnet, så bevegelse i kroppen fikk jeg ut av det. Pluss at vi gikk en tur langs veien for å kikke litt. Vi så et par typer bær vi måtte få hjelp til å finne ut av hva var.
Det svarte bæra viste seg og være krekling. Den røde husker jeg ikke navnet på, men den var det ikke noen poeng i å plukke i hvertfall.
Vi så at det var skikkelig svart på himmelen i den ene retningen før vi gikk, men vi tok sjansen på at det holdt seg langs åsen der vi så det. Opptatte som vi ble med all bæra vi så la vi ikke merke til at det plutselig var kommet bak oss.
En syklist som hadde syklet forbi oss litt tidligere kom tilbake i rasende fart og ropte -” NÅ KOMMER DET ” . Vi snudde oss…og fikk det travelt vi også. For der var det svart, og det gikk nok ikke mer enn 2 minutter før regnet overmannet oss og vi var gjennomvåte på et blunk. 1 km i øsende regn tilbake til hytta ble det. Med min marsfart går ikke det veldig fort. Men vi kunne ikke bli våtere enn vi allerede var, så det var ingen vits i gå i et tempo med livet som innsats.
Gjett om det var godt å komme inn på hytta etter den turen. Få på seg tørre klær og og få varmen i seg igjen. Vi fyra opp gassovnen og satt den rett mot oss. Tenkte det ble raskest varmt med den.
Middagen denne dagen ble enkel og grei. Pølser i lomper med stekt løk og ketchup. Så tok vi en hvil i hver vår sofakrok med ei bok hver ei stund. Utpå kvelden var jeg nede og satte på ny mark på fiskekroken og lot den ligge ute natta over.
Gjett om jeg ble fornøyd da jeg kjente at det satt noe på dagen etter. Jeg kunne sveive inn en pen abbor.
Jeg tok i den uten å nøle, fikk tatt livet av den helt uten hyl og skrik, fikk ut kroken og kunne agne på nytt. NÅ begynner jeg å ligne en skikkelig Monsen.
Fangsten var litt liten til en middag for 2, så det ble i stedet kyllinggryte og ris denne dagen. Veldig godt det også. Men baguetten som “Monsen” hadde pakket inn i folie og puttet i vedovnen på kjøkkenet glemte vi bort ei stund. Den ble IKKE god. Den ble SVART! Noe av innmaten i den ble god da. Hadde jeg bare husket at den lå der, og snudd på den innimellom, hadde den nok blitt helt perfekt.
Det ble ikke mer fisk på meg utover dagen. Jeg satt ei stund ved vannet og kosa meg mens min venninne gikk seg en lang tur. Senere på dagen ble jeg også med på en liten tur.
Vi plukket litt krekling og blåbær. Jeg har lyst til å prøve meg på gelé av kreklingen. Jeg må bare ut å plukke noen tyttebær først. Etter det jeg har lest meg frem til ser det ut som det er godt å blande disse 2 bærtypene i en gelé.
Det ble ingen fiskefangst i løpet av den siste natta vi var der. Så abboren jeg fikk natta før ble søsterlig delt på hver vår brødskive til frokost.
Den “gurpa” vi blandet som tilbehør burde jeg egentlig ikke snakke om her. Men… vi blandet altså en liten kopp multer, blåbær, rømme og vaniljesukker. Det var det vi hadde tilgjengelig akkurat der og da. Og siden jeg er Monsen og hun betegnet seg selv som hippie, brukte vi litt av det vi hadde. DENNE BLANDINGEN ER IKKE Å ANBEFALE!!
En venninnetur til fjell derimot, det kan jeg anbefale på det sterkeste. Her er vi glade og fornøyde med turen vår, og klare til å ta fatt på turen hjem.
(Jeg var en tur til fjells dagen etter også…helt utrolig at jeg klarte det. Skriver om den turen i neste innlegg)
I dag har jeg og ei venninne vært på fiskeplassen min. Det var vi to som tippet på hest i helga. Bare for å nevne det så røyk vi på 1 hest i ETT løp på V75. Den hesten hadde vi fjernet fra lappen vår, og den vi valgte å la stå kom i mål som nr.2. 7 rette ga en premie på over 49.000,-. Mens 6 rette som vi fikk inn ga oss hele 42,-. Er det mulig altså!!!
Jeg fikk noen andre småpremier utover kvelden da, men jeg endte opp i minus til slutt. Fort gjort. Spennende var det i det minste, og vi kosa oss med pizza underveis i løpene.
I dag hadde vi bestemt oss for å prøve fiskelykken i stedet. Været var meldt godt og varmt, og det var det. Men fy som det blåste. Det var ikke mange minuttene som var gått etter hvert kast med duppen før den lå og vaket inne i vika. Den hvite plastolen blåste til vanns en tur.
En del ved (kvistkvast og greiner) er sanket inn ser du på bildet over her. Det var nok temmelig rått og vått tvers igjennom vil jeg tro, etter alt regnet som har vært her hos oss. Men vi hadde tenkt til å gi det en sjanse. Helt til bålplassen druknet i bølgeskvulp. Den ligger nesten nede ved vannet til vanlig, men nå er det MYE vann her. Godt vi hadde en backup-plan.
Jeg var nemlig så heldig å få en splitter ny bærbar gassgrill av min mor tidligere i sommer. Den hadde jeg ikke fått innviet enda, og den ble pakket med i bilen i tilfelle rottefelle. Smart…for grilla pølser SKULLE vi ha på skauen.
Vi hadde jo en plan om å få en fisk vi kunne slenge på bålet eller grillen også, men den gang ei. Jeg hadde på et par småpilter nesten inn til land. Det hjalp ikke stort.
Det smakte godt med pølser i lompe i hverfall etter omtrent 4 timer i sol og vind. Jeg tror jeg skal sove godt i natt.
Nå venter jeg ei venninne her om få minutter. Vi skal kose oss med spill på hest og pizza i dag. Pizzaen har jeg gjort klar og satt i kjøleskapet. Den putter vi i ovnen når vi blir sultne.
Vi skal sette opp en felles lapp før løpene begynner, og resten tar vi etterhvert som løpene går. En 20-kroning i innsats i de løoene vi vil. De tar vi hver for oss. Ingen store gamblere vi altså. Bare for moroa og spenningens skyld. Løpene skal vi finne på tv så vi får fulgt skikkelig med. Dette blir gøy!!
