Bein er til for å gjemmes

Ester er helt klart typen som synes det er mye bedre å gjemme på godbitene enn å gnafse det i seg med én gang. Under putene i sofaen og ute i snøen har det gått greit. Men i søla ved siden av et blomsterbed var det værre.

Jeg hørte at hun gravde og romsterte bak der. Og jeg visste det var et tyggebein som skulle oppbevares til neste gang det skulle flyttes.

Hun kom frem igjen med en hel masse gryntelyder og blåsing i nesa.

Hun så sånn ut…og her har hun allerede fått sleika bort det meste på snuten. 

Sånn går det når man jobber med hele fjeset for å dekke over godbiten. Mor måtte til med vann og klut. 

 Ha en fin dag😚

6 kommentarer
      1. Ja… Hun er veldig mye fredeligere også enn det Dino var. Som noen kanskje har skjønt her de siste dagene, så har vi bare Ester nå. Trist, leit, men også godt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg