I går hadde jeg ikke noen god dag. Jeg var i elendig form. Hele hodet var vondt, kjever, tenner, ører og øyne, det gikk ut over synet på det ene øyet utover dagen. Humøret var, helt uten grunn, på gråtestadiet.

Mannen min klarte å få meg litt opp fra turen ned kjellertrappa. Såpass at jeg skiftet til nogenlunde presentable klær, fikset litt på sveisen, krem i ansiktet, og tok på mascara. Ikke hver dag jeg gidder det lenger. Er jo nesten ikke ute blant folk likevel.

Det var alt for fint vær til å gjemme seg på et mørkt soverom. Og planen fra morgenen av var at jeg skulle ut å handle, og kikke litt på et lite senter i Åmot.

Jeg er ikke den som liker å gjøre det så ofte, men da jeg sto opp hadde jeg lyst til det… helt til hodepina dukket opp og humøret brått snudde. 

Etter et spark bak og oppmuntrende ord fra mannen satt jeg i bilen. Uten jakke, veske, eller handlenett. Kun meg selv i bukse, sommertopp og joggesko, og mobil og kort i lomma. Deilig og befriende, lett og ledig.

Nå skulle jeg bruke den tiden jeg hadde lyst til å bruke. Uten noen form for stress. Og det gjorde jeg.

Butikkene har åpnet igjen på senteret nå, så jeg ruslet inn og kikket litt på både klær og sko. Det var i grunnen godt å se i andre butikker enn matbutikker og apotek. Nille tok jeg en runde innom også.

Jeg kjøpte ingenting. Det skal mye til før jeg handler noe særlig til meg selv. Jeg burde nok bli flinkere til det.

Med ullhodet og hodepina holdt det i massevis og bare kikke meg litt rundt.

Jeg spanderte på meg en salat på Meny da. Jeg dro litt for sulten hjemmefra. Dessuten tenkte jeg at jeg skulle sette meg på en benk ute og kose meg med den.

Jeg fant ingen benk, så jeg satt meg i bilen med vinduene åpne. Tok meg god tid og bare slappet av og nøyt både mat og øyeblikk, mens jeg kikket på menneskene som kom og gikk. Det er det lenge siden jeg har gjort det.

Det var skikkelig kos. 

Etter maten og det fine øyeblikket, vendte jeg snuta hjemover. Mathandelen stoppet jeg og tok på veien. Det er for varmt å ha mat liggende i bilen lenge nå. Jeg tok meg god tid til det også. Null stress. Det ble en fin tur for meg selv.

Det var allerede langt på ettermiddagen innen jeg var hjemme. Kom meg litt seint avgårde. Jeg var helt kaputt da all mat var satt på plass i skap og kjøleskap. Og mannen var sulten. Middagen ble droppet. Jeg laget en omelett og smurte noen brødskiver.  Helt greit for oss begge. 

God og mett, og sliten og trøtt skiftet jeg til nattkjole. Jeg orket ikke mer av dagen. Fant dyna mi og la meg på sofaen for å se på tv.  Der sovnet jeg temmelig fort. I dag er heldigvis formen en del bedre.

Ønsker deg en fortsatt fin dag😊