Kommer jeg tii å klare det da? Siste mulighet er i morgen, og jeg har 4 km igjen. Det bør kunne gå med nød og neppe. Jeg trodde ikke jeg kom til å klare 4 km i dag. Jeg har tulla med søvnen igjen i natt og sov bort absolutt hele formiddagen.

Jeg kjenner jeg er sliten om dagen nå. Og det tar en hel evighet før jeg klarer å våkne såpass at jeg kan begynne med noe som helst. I dag ble det plantevanning og klesvask til å begynne med. Det var da noe i det minste. Litt strikking så vidt det var til et par episoder av en serie jeg ser på ble det også, og jeg var på god vei inn i drømmeland igjen etter ei stund.

Men….jeg har klart å holde meg våken. Og da yngstemann ringte skulle jeg akkurat til å blande en brøddeig. Jeg spurte om han ville komme opp og bli med meg ut på tur, mens deigen sto til heving. Han visste at det begynte å haste med å klare de siste kilometerne mine, så han kjørte opp hit og ble med meg ut. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Her er vi. Vi manglet litt på 2 km, så vi måtte traske litt til før vi kunne snu og gå samme vei tilbake. 

Her er den bunnfrosne Kongsfossen.

Over broa mot korketrekkeren i Åmot. 

Halvveis oppe i korketrekkeren.

Og endelig kunne vi snu og gå 2 nye kilometer tilbake igjen. Jeg var jammen heldig som fikk drahjelp i kveld. Ellers hadde jeg aldri klart de 4 kilometerne vi sanket. Hipp hurra for oss !!

Med det samme jeg kom inn døra måtte jeg bake ut brødeigen som sto ferdig og ventet på meg. 

Jeg har blandet et par revne gulrøtter i deigen, så det blir 2 nystekte gulrotbrød jeg kan ta ut av ovnen om en times tid. De har stått til etterheving mens jeg har vært opptatt med blogging.

FORTSATT FIN KVELD TIL DEG ❤️