Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Men kan jo ta torsdagen først da. Da rakk vi å innom banken begge 2 for å ordne med legitimasjon til bank-id. Har jo hatt det i mange år, men den siste måneden har jeg fått masse purringer om å huske å komme innom med legitimasjon før 1. Desember. Sikkert oppdateringer. Vel da er det i orden.
Så var det møte på Nav. Der kommer det til å ta tid. Og ihvertfall siden jeg nevnte å søke 100 % ufør istedet for 60%. Det får bare ta den tiden jeg trenger. Foreløpig stryker jeg ikke helt med av å klare 40% jobb. Det er bare noe med at man skal orke å leve utenom også. Noe som merkes bare av å bli fullstendig ferdig i hodet etter det lille som skjedde denne dagen.
Så var det fredag. Hva skjedde da?? Må tenke litt.
Jo, da stresset jeg med at vi måtte opp til vogna for å endelig få ned forteltet. Alt for seint ute med det!!! Og på lørdag skulle jeg til Sverige med ei venninne. Hodet verket etter alt fra dagen før, og alt vi skulle rukket i helga.
Men så ringte venninna mi og sa at Sverigeturen måtte utsettes. Jeg ble bare kjempeletta. Da kunne vi faktisk slutte og stresse denne dagen. Som allerede begynte å bli litt langt på dag. Været var meldt bedre på Lørdag. Så vi bestemte oss for å utsette teltet ennå en dag. Dermed ble det en dag til å roe ned på.
Så kom lørdag. Og med den en telefon fra den yngste sønnen mens jeg satt med kaffekoppen i et forsøk på å våkne.
Han hadde bestemt seg ( eller kjæresten antagelig 🙂 )for at han bare trengte den ene av de 2 bilene han plutselig sitter med. Så spørsmålet var da om vi kunne tenke oss og ta over den ene. Vi måtte bestemme oss fort. Og etter noen telefoner frem og tilbake. Og med mitt hodet raskt stigende til valium-nivå. Ble det bråbestemt at vi skulle hente den med en gang. Det er en bil som passer til Norsk vinter og jaktturer. Og til meg ut av en plundrete gårdsplass full av is.
Vel. Så ble det 2 1/2- 3 timers kjøring i et forferdelig regnvær på fremmede veier. Sønnen min har har nemlig flyttet til kjæresten sin. Og dit er det langt. Men… vi fant frem til slutt. Jeg hadde bare ikke veldig lyst til å sette meg i bilen igjen for å begynne på returen. Og attpåtil alene i mørket og uværet, og prøve å holde følge med mannen min i den nye bilen.
Var trøtt , sliten og lei lenge før vi kom frem . Og var sikker på at jeg kom til å rote meg fullstendig bort på hjemturen. Og at jeg kom til å måtte overnatte på ukjent adresse helt alene i bilen. Grøss og gru.
Vi var dritslitne begge 2 da vi endelig var hjemme i eget hjem. ( meg også) Vil ikke ha den turen om igjen.
Så da gikk den dagen til det. Og teltet ble utsatt for sikkert 40.gang.
Søndagen kom. Med nogenlunde vær. Ikke kaldt iallefall. Og ENDELIG. Ikke snakk om mer utsettelse av telt.
Vi kom oss avgårde i nogenlunde tid. Og hadde megaflaks med været da vi kom frem også. Ikke kuldegrader,snø eller regn. Det ble et par timers kjøring hver vei den dagen også. Pluss et par timers jobb med å få alt inn i vogna og teltet pakket klart, og inn i bilen.
SÅ GLAD DA DET ENDELIG VAR I BOKS…og så glad det fortsatt var et par dager til jeg skulle på jobb igjen.
Licensed from: studiostoks / yayimages.com
#camping #nybil #kjøretur #biltur #stress #sliten #fornøyd #helg #psykiskhelse
Ja det må jeg si, du har virkelig hatt noen aktive dager… Sånt blir man sliten av. Jeg har ikke sittet så mye stille de siste dagene jeg heller, så jeg var nesten glad hverdagen kom. Ha en fortsatt fin tirsdagskveld ;o))