I dag våknet jeg etter mine 10 timers tiltrengte søvn, og var i bedre form enn de siste dagene. Jeg satt ute i sola med en kaffekopp og lurte på hva jeg skulle begynne på i dag. Nå som jeg kjente at jeg kunne virke litt. Kjøkkenet står på hodet og håret mitt skrek etter farge. Og en vaskemaskin burde vært satt på.
Vel.. vaskemaskinen først tenkte jeg. Men der hadde mannen min vært før meg i dag gitt. Så der lå det ferdig vaska klær klare til å henges opp.
Da det var gjort tenkte jeg det var lurt å begynne på håret med en gang. Som tenkt som gjort. Med fargen i håret og tullet godt inn i både håndkle og pledd satte jeg meg ut igjen for å vente mens hårfargen skulle få virke den tiden den trengte.
Og da kommer det en bil kjørende inn på gårdsplassen. Jeg håpet det bare var noen som hadde kjørt feil. Men den gang ei. Det var en kamerat av mannen min. Må si jeg ikke følte meg veldig klar for besøk med hårfargen i håret og kun ikledd håndkle og pledd. Men jeg syns jo jeg måtte by på en kaffekopp da.
Han ble her så lenge fargen satt i, og mens jeg var inne og dusjet den ut og fikk kledd på meg og enda 2 timer til. Hodet mitt ble vondere og vondere mens vi satt ute i sola. Og da han tilslutt fant ut at mannen min ikke så ut til å dukke opp foreløpig, fant han ut at han like godt fikk reise hjem. Vi hadde nok å prate om vi . Det var ikke det. Men jeg hadde så mye annet jeg skulle gjort da formen var ganske bra i dag.
Han var vel ikke kommet ut på veien en gang. Og jeg hadde såvidt rukket å smøre meg et par skiver, så kommer det enda en bil. 2 kamerater til av mannen min kom innom for en kaffeskvett på vei til fjells . Og det er jo bare koselig. De bor litt langt unna, så det er ikke så ofte vi ser dem.
MEN…. mannen min var fortsatt ikke hjemme. Jeg fikk da servert de kaffe også, og skivene mine var jeg bare nødt til å spise. Mannen min kom etter en halvtime, så de fikk en liten skravlings før de måtte reise videre.
Det eneste fornuftige jeg har fått gjort under alle besøkene er å feste noen av de ca 100 trådene på det siste prosjektet mitt.
Nå sprenger det i hodet. Og da mannen forsvant avgårde igjen for et nytt ærend gikk jeg rett inn på sofaen og la meg.
Her ligger jeg å skriver og her har jeg tenkt til å bli et par timer. Minst!!
Håper hodepinen gir seg så jeg muligens kan rekke å ordne litt på kjøkkenet før dagen er over.
Jeg blir sliten av så mye besøk.
#bipolar #psykiskhelse #vondtihodet #sliten # psykiskhverdag #strikkegenser #vognteppe
