Det er virkelig ikke til å tro !! Jeg fikk mld fra NAV på formiddagen i går. Om at det var sendt et brev til meg som jeg kunne lese inne på “min side” . Min første tanke var at det måtte være noe de manglet eller noe i søknaden min. Mannen fikk åpne den for meg. Jeg orket ikke å lese den. Ble litt oppgitt. Jeg fikk jo beskjed i forrige uke da jeg sendte søknaden, at behandlingstiden var 4-5 måneder.
Det første han leser er: NAV har innvilget søknaden din om uføretrygd. Søknaden som vi mottok den 20.november om uføretrygd er innvilget. Du vil få 100 % uføretrygd fra 1.desember.
Jeg trodde ikke mine egne ører. Er det mulig?? Det tok EN uke fra søknaden ble sendt til den var innvilget! Men det har jammen vært en lang vei å gå med prøvelser, tester, medisinsk behandling og alle prosentstillinger på jobben. Ingenting har gjort meg bedre. Det tok mange timer i går før jeg klarte å la svaret synke inn. Prøvde å senke skuldrene og innse at nå er det avgjort. Det er ikke det enkleste å ta inn over seg. Plutselig skal livet gå videre som ufør. Hvem skulle noensinne trodd det for noen år siden. Nå må jeg prøve å tenke i andre baner. Lage noen planer på hvordan dette blir fremover. For en ting er i hvertfall sikkert…. Man blir ikke rik på penger av en uføretrygd. Men man blir heller ikke rik på livet med ei helse som ikke fungerer i det hele tatt ved å ha jobbpress over seg. Så nå skal jeg gjøre så godt jeg kan for å få skuldrene 2 hakk ned, og nyte de gode dagene jeg har i perioder med god samvittighet.
Dagen ble bloggløs i går. Jeg hadde andre ting på lista. Bl.a var jeg hos legen for å sjekke om blodtrykket var bedre med maxdosen av medisinen jeg bruker. Jeg økte til det forrige uke og begynner å bli ganske lei alle målingene jeg må ta hver dag. Heldigvis ser det endelig ut til at det skjer noe i riktig retning nå. Jeg skal fortsette med samne dose i 3 uker til før jeg skal ned igjen til ny sjekk. Og nå skal jeg slippe å måle trykket morgen, middag og kveld. Skal bare ta noen stikkprøver nå og da.
Etter legebesøket dro vi innom min mor. En kaffekopp og noen kakebiter smakte. Og samtidig fikk jeg ENDELIG festet alle trådene på både mannen’s og mine sokker. Mine ble tatt i bruk med en gang. Og det skal jeg si dere ble godt og varmt på bena. Jeg bytta jo bort de forrige jeg strikket til meg selv i en ryggsekk, Så jeg har rett og slett ikke hatt strikkesokker i høst.
Egentlig hadde jeg en plan om å begynne på et nytt par med en gang. Men da jeg kom hjem og fikk spist litt og kokt en kopp kaffe til hver, gikk jeg gjennom posene med garn. Der fant jeg dette. 3 hesper som måtte nøstes opp . En rask runde i toppen, og jeg gikk over til å tenke julegaver. Dermed ble det til at jeg begynte på ei lue til. Skal ikke ha mønster på denne.
Helt enkel og grei.. litt baggy på toppen. Nøster med forskjellige farger på tråden er gøy å strikke med også. Man ser at det vokser uten å bytte til andre nøster og strikke mønster. Da går det fort.
Jeg er virkelig tidlig våken i dag. Antagelig har jeg våknet av at mannen dro avgårde. Han skulle skru på bilen hos en kamerat. Og de er oppe grytidlig begge 2. Så da er det jo bare å begynne tidlig også da. Det blir nok en kaffekopp eller 3 og “litt” jaktprat først også vil jeg tro😁 Nå satte jeg i gang kaffetrakter’n her også… og oppvaskinen. Da kan jeg sette meg med strikking og frokost-TV ei stund . Det blir en fin start på dagen😁
På onsdag var vi ute på masse ærender. Et av de var innom NAV. Jeg fikk telefon derfra dagen før om at alt var klart av papirer og at det nå var klart til å sende søknaden om uførepensjon …endelig! Det har tatt sine år, med prøving på jobb, testing av medisiner og atter prøving på jobb, i alle slags stillingsprosenter.
Legen min har nok misforstått. Hun sa til meg at hun hadde søkt om det. Men det var som jeg trodde. Det skulle godkjennes fra høyere hold hos NAV , før jeg selv kunne sende søknaden. Dette ville jeg ha hjelp til hos min saksbehandler, og det var helt greit. Jeg stakk innom og hele greia tok max 2 minutter på pc’n. Jeg trodde det var en hel masse som måtte fylles ut. Men alt av papirer fra leger og spesialister osv.. er samlet og blir sendt sammen med det lille jeg måtte krysse av selv. Behandlingstid er beregnet til 4-5 måneder. Det var en føleslse av lettelse, men samtidig en annen merkelig følelse jeg ikke kan beskrive helt, som jeg følte på da jeg gikk ut døra igjen. Hva skjer nå?? Jeg vet jo ikke hva resultatet blir. Alt er fortsatt usikkert.
Jeg har innsett litt etter litt, spesielt etter hver nedtur at jeg har det bedre med meg selv når jeg ikke har noen som helst stressmomenter rundt meg. Mitt eget tempo, og det å slippe dårlig samvittighet ovenfor absolutt ALLE fordi jeg trenger og grave meg ned i perioder. Det er det jeg trenger. Og vite at ingenting flyr fra meg og at ingen forventer av meg at jeg skal være like oppegående til enhver tid. Det har jeg nemlig ikke sjans til.
Det er vanskelig å planlegge noe. Siden jeg aldri vet hvordan formen, hodet og humøret er før jeg våkner til en ny dag. Dessuten kan det plutselig skifte på et knips i løpet av dagen også. Fra sprudlende glede til svarte tanker, eller motsatt. Da dette står på som verst er det forferdelig slitsomt. Heldigvis har jeg en mann som forstår. Og finner seg i det. Det er jeg uendelig glad for. Jeg har også venner og familie som forstår. Det gjør ting så mye enklere. Å slippe den dårlige samvittigheten hver gang jeg ikke orker eller klarer. Jeg har vært verdensmester på dårlig samvittighet. Jeg er i ferd med å lære at jeg ikke skal ha det ovenfor alt og alle. Så lenge jeg kan leve i mitt eget tempo, med mindre forventninger (fra andre)…jeg har i grunnen nok med de forventningene jeg har til meg selv. De er nemlig veldig store i perioder. Og jeg går som regel på en smell etter noen dager. Så lenge jeg kan få lov til det skal jeg mestre noen dager bra innimellom ihvertfall.
Faktisk ble nesten alt spist opp😊 jeg fant en pk rødkål og en pose brun saus i kjøkkenskapet. Og gjestene kjøpte med tyttebærsyltetøy og vanlig surkål. Så her led vi absolutt ingen nød. Og gulrotstuingen ble godt mottatt . Tom bolle må bety at det smakte 👍.
Alle ble gode og mette…og litt til. Jeg elsker å se besøket spise godt av maten 😊 Da har jeg gjort en god nok jobb som kokk. Forresten må jeg ikke glemme at mannen har vært kokk i dag også. Jeg ble nemlig vekket med frokost på senga i dag…er det rart jeg elsker mannen min? Jeg fikk nystekte egg på brødskiver og iskald melk. Og etterpå var det kaffeservering💕
Jeg strikket ferdig den siste sokken til mannen i kveld, så nå er det bare å gå løs på å feste trådene på både hans og mine sokker. Men nå er det natta først. Vi har hatt en fin dag i dag😊 Og takker så mye for besøket💕
Vi får besøk senere i dag. Bonusdatter- og svigersønn. De er supre til å besøke oss. Jeg tror det har blitt ca 1 gang i måneden hele dette året. Og det er godt gjort, siden det tross alt er minst 1 times kjøring hver vei.
I går var formen helt på bånn. Den er ikke så langt unna i dag heller, men jeg skal klare å trylle frem en middag av det lille jeg har her. Klarte ikke helt å fokusere på hva som skulle handles i går, så det eneste mannen fikk beskjed om å ta med fra butikken var poteter, gulrøtter og surkål. Jeg viste jeg hadde både røkt og urøkt julepølse i fryseren. Surkålen glemte han. Så jeg må finne ut noe annet i stedet. Jeg tror jeg har det jeg trenger til å lage stuing av gulrøttene. Så da blir det sikkert noe så enkelt som det. Julepølse, potet og gulrotstuing. Så får jeg håpe alle liker det😊
Skal innrømme at jeg er lei alt som er igjen. Dagene forsvinner før jeg får sukk for meg. De blir til uker uten at jeg henger med. Jeg er trøtt…så trøtt. Fungerer akkurat lenge nok til å sette på en vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Er jeg heldig får jeg tømt dem igjen og hengt opp klærne også. En middag klarer jeg som regel også å få til i løpet av en dag. Og noen få runder på sokkene til mannen, som aldri blir ferdig. På tirsdag var jeg hos legen igjen for å måle blodtrykket og regulere medisinene. Nå er jeg oppe i max dose med selo-zok. Det ser ut som det muligens stabiliserer seg nå…heldigvis. Og jeg håper det bare er kroppen som må venne seg til enda en høyere dose igjen, som gjør meg så sliten og trøtt. Selvfølgelig kan det ha med denne mørke årstida og gjøre også. Det er jo mørkt snart konstant. I hvert fall før jeg orker og rekker å komme i gang med noe. Jeg har så store forventninger til hva jeg skal gjøre dagen etter, når jeg legger meg på kvelden. Men så skjer det samme stort sett hver gang utover dagen. Jeg blir for trøtt til å holde meg våken. Hodet er som en stor haug med bomull, og øynene går i kryss. Jeg krysser fingrene for at kroppen venner seg til medesindosen snart….hvis det er det som er feilen. Og at jeg kan komme meg ut døra igjen. I mellomtiden prøver jeg å godta noen mørke dager.
Her en dag fikk jeg en idé fra Instagram. En middag som så enkel og god ut. I går lagde jeg den sånn jeg ville ha den. Jeg leste nemlig ikke oppskriften. Bare så på bildet😊 Og det ble veldig likt på utseende.
Dette er en kjøttdeigblanding med mye grønt i, og et lokk av søtpotetmos bredt pent over.
Oransje og grønt… herlige farger 😃 Dette brukte jeg:
1 pk kjøttdeig
1/4 løk
2 fedd hvitløk
3 store sylta grønne cherrytomater
1 pose babyspinat
1/2 pose frosne grønne erter
salt pepper og chilipowder etter smak
Stek litt på løken og tomatene før du har i kjøttdeigen og bruner den nesten ferdig. Så kan du fylle på med resten av ingrediensene og la det surre til kjøttdeigen er ferdig stekt. Søtpotetene koker du i skiver. Når de er ferdig kokt heller du av nesten alt vannet. La bittelitt være igjen i bunnen. Mos de med stavmikser og ha i salt, pepper og hvitløkspulver. Legg kjøttdeigen i en ildfast form, og bre søtpotetmosen over. Nå er maten ferdig.
Jeg hadde den litt i ovnen bare for å holde den varm til mannen kom hjem. Denne retten kan du fint lage ferdig dagen før. Så har du middag på noen minutter i en travel hverdag. Sett den bare i ovnen sammen med f.eks baguetter som tilbehør😊
Hei, hei! Jeg ble visst borte noen dager jeg. De 2 siste dagene har jeg bare vært på farta. Så i går ble det VELDIG tidlig kvelden her i heimen. Og i dag skal jeg IKKE ut på et eneste ærend. I dag får det bli en hjemmedag, med hus-sysler og litt håndarbeid. På runden vi var ute på i går, fikk jeg se at en bruktbutikk var åpen. Den butikken har jeg blitt anbefalt av flere i mange år, men jeg har aldri kommet så langt som til å kjøre innom der. I går bød anledningen seg endelig. Jeg bare ELSKER bruktbutikker og loppiser!! Og i denne butikken var det både gardiner og duker😁 Det betyr jo MASSE stoff jeg kan sy av, så der var det rene himmelrike for meg. Jeg var flink og klarte å begrense meg. Har jo spisestua full av stoffer fremme på bordet for tida. Så det jeg kjøpte var et dynetrekk i tynn flanell, det blir antagelig en pysj eller nattkjole til 30 kroner. Pluss at det blir enda mye stiff igjen av det. Så fant jeg en fin duk til 10 kroner. Planen er å bruke noe av den som en del av forstykke i en topp/skjorte. Også fant jeg meg en genser til 30 kroner og et belte til 20 kroner.
Hadde det ikke vært for at øra sto i veien, hadde smilet gått trill rundt hode da jeg gikk ut døra. Gjett om jeg har funnet ei gullgruve nå???…. JA, det har jeg😃 Jeg gleder meg allerede til neste tur dit. Må bare sy opp noe av stoffene jeg har her først. Genseren jeg begynte på før helga håper jeg at jeg orker å få ferdig i dag. Den har bare blitt liggende i disse travle dagene. Jeg skal ikke begynne på noe annet før den er ferdig i allefall. Ønsker dere alle der ute en fin dag. Trenger mat og en hvil jeg nå, før noe annet 😚
Endelig har jeg kommet meg på plass hjemme igjen. Jeg reiste ned til min mor på fredag ettermiddag og ble der til i dag. Det ble et par seine netter med TV-opptak..og bittelitt strikking😊 Vi så et par opptak med Truls ala Hellstrøm. Og lo så vi nesten mista pusten noen ganger😂
Er godt i gang med sokk nr 2 til mannen nå. Fikk såvidt begynt på hælen før jeg reiste hjem.
Nå er det ikke så lenge før mannen og Dino kommer hjem fra jakt, så jeg tenker jeg bare skal sitte her og strikke videre på hælen før de dukker opp. Meninga var at jeg skulle gjøre ferdig syprosjektet mitt i går, men det flyr ingen steder. Og jeg reiste jo heller ikke hjem. Dessuten fikk jeg et nytt strikkeoppdrag å bryne meg på. Enda ei lue. Med både hare og hund på. Ikke vet jeg om jeg får til det. Men jeg skal gjøre et forsøk.
Vi har spist så mye mat i helga. Eller rettere sagt, jeg har spist mye. Så jeg har sikkert lagt på meg bare siden fredag. Huttetu! Jeg var på vekta her en dag, og hadde gått opp igjen noe av det jeg gikk ned i sommer. Alt for mye mat, og for lite turer i det siste. Jeg må begynne på’n igjen med begge deler. Små turer, og mindre mat. Nå som blodtrykket har vært høyt så lenge har jeg rett og slett ikke turdt å begi meg ut på tur heller. Men noen minutter bør vel kunne gå an. Jeg må over dørstokkmila på nytt. Solliv er jo så flink til å motivere oss alle med det😊 Dessuten kom den ene sønnen min med en lang tirade om trening og mat under frokosten i dag. Han skulle nemlig begynne på treningsstudio igjen. Og han skal prøve å og få med yngstemann på det også. De har vært sammen om det før. Det er lettere når de er 2 som han sa. Da pusher de hverandre til å komme i gang skikkelig. Og som han sa, han hadde aldri følt seg bedre enn da han holdt på med jogging og musikk på øra. Nå kan han ikke jogge lenger pga rygg og beintrøbbel. Men trene styrke kan han, urokråka sjøl, så holder han kroppen i form. Og blir kanskje bedre i rygg og bein også. Siden han var så veldig PÅ med dette nå, bør jeg vel ikke være noe dårligere jeg. Den vekta som har gått opp igjen er jeg ikke særlig fornøyd med. Og det er heller ikke bra for blodtrykket. Nå skal jeg hvile hodet ei stund med strikking. Så skal jeg prøve noen minutter med gåing uansett om det blir mørkt ute i kveld.
