DET HER vet dere folkens. Det er et stoff som har skapt mange våkenetter med 100vis av idéer. Pluss en del annet glupt som presser på innimellom.
Jeg vet ikke hvor mange forskjellige typer kjoler, topper og sommertights dette stoffet har blitt i hodet mitt i natt. Jeg har ikke klart å sove pga det. Og det er sikkert et par år siden jeg kjøpte det på stoff og stil. Da kan dere bare prøve å tenke dere hvor lenge det har forstyrra nattesøvnen. Men har der blitt noe ut av det??? NEI!!
Fordi jeg er våken hele natta og planlegger, er jeg for trøtt og utkjørt da dagen endelig begynner. Det blir en slitsom dag hvor jeg må true meg til å gjøre det jeg må av andre gjøremål .
Nå sitter jeg på verandaen med kaffe for å prøve å våkne. Hvis ikke Rambo hadde vekket meg hadde jeg nok sovet fortsatt.
Vaskemaskinen er satt på. Det er ikke noe man bruker energi på ihvertfall. Så får jeg bare se om jeg klarer å våkne såpass at jeg får gjort noe enda mer fornuftig etterhvert.
Stoffet blir garantert liggende der det har ligget de siste 2 årene. Klar til ei annen natt med hodebry. 🙁
Det florerer med smarte ideer oppe i hodet mitt, og det ene beinet er alt for urolig til at jeg klarer og ligger i ro. ( bivirkningene av antipsykotika medisinen har ikke gitt seg helt ennå)
Helga mi ( Lørdag og Søndag ) begynte da klokka ringte 05.30. Jeg skulle på jobb til klokka 07.00.
Jeg var veldig spent på hvordan det kom til å gå med vekkerklokke så tidlig og den nye medisinen. Men det gikk heldigvis veldig bra. Jeg kom meg avgårde og var nesten ikke trøtt engang.
Arbeidsdagen gikk utrolig fort. Jeg syns jeg var merkelig rolig og fin i hodet. Og det var en litt uvant følelse. Håper virkelig det er medisinen som begynner og virke.
Etter jobb var jeg innom en tur hjemme for å pakke med litt klær og diverse, før turen gikk videre rett opp på hytta.
Der smakte det VELDIG godt med en iskald Cider i sommervarmen. Måtte slappe av ei stund før vi tente opp grillen.
Vi grilla fisk. Ørret og torsk. Ikke den mest vanlige blandingen, men det var til halv pris. En pakke av hver. P.g.a dato måtte vi ta begge deler i går kveld. Sammen med småpoteter bakt i folie med litt olje, hvitløkssmør, krydder og persille ble det en fin middag. Grønnsaker er selvfølgelig et must. Og rømme over det hele gjorde prikken over i’en.
Gode og mette i varmen kosa vi oss resten av kvelden med baileys m/isbiter, musikk på radioen og litt dans i gresset med nakne føtter. Herlig..Klokka ble ikke mer enn halv ti før vi passe happy stupte i seng og sovna momentant etter en lang og varm dag.
I dag har vi kjent litt på det ekstra glasset med baileys vi tok. Så det har blitt en dag med mye soving , litt kvalme, litt strikking og bare noen gode og saftige ostesmørbrød til middag.
Jeg har strikket flere runder på strikketøyet mitt mens vi hadde besøk. Det er jo litt fornuftig da.
Er litt spent på hva det blir ut av prosjektet:) Jakke, genser eller vest..eller enda et tilskudd til den halvferdige samlinga jeg har fra før.
———————-
Jaja, da var vi plutselig hjemme igjen i leiligheten vi. Det ble rett og slett for hett på hytta. Kyllingen vi hadde tenkt til å grille ble bare putta inn i stekeovnen der oppe. Og med ferdig kjøpt potetsalat til ble det den enkleste middagen å få til i varmen.
Her hjemme blomstrer det fint også. Vi har masse fine farger både hjemme og på hytta nå.
Godt det bare er 10 minutter med bil mellom leiligheten og hytta. Nå trenger plantene mye vann. Og det gjør vi også. Det kjennes nesten ut som man nærmer seg heteslag i dag. Vi er helt slått ut begge 2.
I leiligheten er det kjølig og godt. Og en dusj for å kjøle seg ned og få bort hyttesveisen var ikke det værste jeg har kjent.
Bare vaskemaskinen blir ferdig, så blir det senga og god natt på meg.
Det ser ut til at den nye medisinen begynner å virke som den skal, og jeg er klar for jobb i morra tidlig.
Jeg har faktisk ikke tatt en eneste sovepille etter at jeg begynte på den. Og jeg har brukt det i 12- 13 år!!!!!!
Ha en fin sommerkveld dere som orker å være oppe litt til.
I dag har jeg vært på kurs igjen. Det er veldig mye å lære og prøve å forstå om en diagnose jeg helst ikke vil ha. Jeg må bare prøve å ta det litt etterhvert. Jeg har jo fått en perm med mye lesestoff og notater jeg burde føre inn .For å lære mest mulig om meg selv og bipolar lidelse.
Den nye medisinen veit jeg ikke om fungerer ennå. Det er vel litt tidlig og si. Iallefall begynner de verste bivirkningene å bli litt svakere. Og om de ikke hadde blitt det, hadde de også vært umulige å fortsette med.
Nå er hodet veldig slitent etter en lang dag. Jeg skal sitte her og bare slappe av nå til elskeden min kommer. Jeg regner med at han også er ganske så sliten.
Om vi orker blir det grilling, hvis ikke tar vi tidlig kvelden og satser på en mer opplagt dag i morgen.
I dag ble jeg vekket ca 10.30. Trøtt som ei strømpe, men hadde fått mange timers søvn. Jeg kjente endel på uroen og svimmelheten i går kveld og natt også. Men den var enda litt bedre enn forrige natt. Så da håper jeg de nye medisinene går seg til etterhvert og at kroppen godtar dem.
Utover dagen og kvelden nå har hodet kjentes helt normalt.
Vi har vært og handla litt planter i dag. Både til hytta og terrassen i leiligheten.
Så heldige med været også da. Plenen er klippet etter mye strabaser med gressklipperen. ( den er fortsatt under behandling her ) Elskeden min er flink. Han gir ikke opp så lett:)
Jeg har plantet både litt blomster, tomatplanter og lilla paprika. Det blir spennende hver dag nå og følge med på om det blir noe ut av det.
Ble fornøyd jeg så langt 🙂
Og nå har han jammen vaska båten som ligger her også.
Rambo ( bikkja ) vekket meg i dag. Han hadde visst benytta sjansen så fort min kjære var ute av døra. Han sto og klora på meg og peip. Så jeg kasta litt vann i ansiktet og fikk tredd på meg det første jeg fant av klær. Da vi endelig hadde kommet oss ut, ringte jeg min kjære og Rambo ble avslørt. Han måtte ha stupt rett inn på soverommet og masa meg ut av senga med det samme han hadde reist.
Vi fikk da gått en liten tur. Og jeg tenkte at da er jeg på rett vei med å stå opp og gå tur på morran. Det er nemlig litt av planen med det å få rutiner…. som skal være så viktig. Spesielt med bipolar lidelse. Huff, jeg grøsser ved tanken på rutiner. Det eneste stedet jeg vil ha rutiner er på jobb.
Og da jeg først kom inn på jobb… Det er ufattelig hvordan jeg klarte og komme meg igjennom 8 timer på jobb i går. Svimmel, ør og helt merkelig i hodet. Signalene i toppetasjen gikk i spinn kjentes det ut som. Og så usigelig trøtt. Den nærmeste måten jeg kan beskrive det på er å være full. Men ikke akkurat det heller. Merkelig og ekkel følelse.
Jeg begynte kvelden før på en ny type medisin. Seroquel/quetiapin. Det er antipsykotika og noe jeg aldri har bruk før. Og for en reaksjon med bivirkninger. Jeg ble stup trøtt, forferdelig svimmel og urolig i beina.. restless leggs. Urolig i resten av kroppen også. Det var komplett umulig og sitte stille eller prøve og legge seg. Satt og steppa med beina,og vrei meg på stolen. Måtte hele tiden rundt og tråkke på gulvet. Helt JÆVLIG spør du meg. Det holdt på i 3-4 timer før jeg klarte og sovne. Pluss så tørr i munnen som jeg aldri før har vært.
Det samme gjentok seg i går kveld. Men svimmelheten ble ikke værre enn kvelden før , selv om dosen ble økt til det dobbelte.
I dag er formen mye bedre enn i går. Hodet er mer på plass og jeg føler meg ikke halvfull. Jeg har sovet halve dagen i dag og er fortsatt trøtt. Men det kan ikke sammenlignes med gårsdagen.
I kveld skal dosen økes enda en gang, og jeg gruer meg til å tråkke rundt her med den forferdelige jævlige uroen i kroppen. Men siden formen er så mye bedre i dag håper jeg det bare er bivirkninger som varer i noen få dager. Kroppen fikk vel sjokk stakkar av en medesin den aldri har fått før.
Håpen på det beste jeg nå. At bivirkningene slutter og at kroppen godtar medesinene. Så kanskje det blir fredeligere i den øverste etasjen også .
En fredeligere 17.mai går det ikke an å få. Vi bestemte oss for ta en timeout fra resten av verden hele dagen. Og det gjorde vi. Var ikke ute med bilen en eneste gang.
Vi sov mye. Spiste god middag, og fikk frem enda litt hagemøbler. Så nå blir det enda triveligere ute på vårt fristed.
Jeg fikk strikket noen runder på jakke/ genser/vest prosjektet mitt. Det er litt uvist hva det blir til slutt. Jeg har nemlig ikke oppskrift, så det blir litt på måfå. Jeg fikk lest litt i boka mi, og vi tok noen runder med terninger. Vi spilte 10.000. Det er gøy selv om man bare er to.
Vi har rømt til hytta i dag også. Etter kurset. Nå trenger vi en dag uten noe på dagsordenen. Og vi har fått tillatelse til å være her i fred og ro. Slippe og opp grytidlig og presse seg inn i klær som er enten for sommerlige.. eller alt for trange.
Vi har da handla inn mat til alle slags værtyper. Så om vi mot formodning skulle ha lyst på besøk her ,så er det bare å høre om noen har lyst til å komme og holde oss med selskap under middagen 🙂
Været ser vi an og tar dagen og formen som den kommer.
Her ligger jeg. På hytta. Det er nesten vårt nye hjem. Vekk fra hele verden.
Sånn føltes det i går kveld etter nok en dag på farta.
Jeg hadde lovet min mamma og komme ned en tur for å bli med og plante på grava til min pappa. Og det syns jeg jo er helt naturlig at jeg skulle bli med på. Men jeg skulle innom hjemme først for å pynte litt på fargen på håret før 17.mai. Og allerede da kjente jeg at det ble for mye denne dagen.
Jeg ble kvalm , svimmel og viste ikke hvordan jeg skulle klare og få fargen ut av håret inne i dusjen uten å besvime. Men det gikk. Jeg fikk i meg er par skiver, til en alt for sein frokost. Og jeg som har fått beskjed om å prøve å få noen rutiner inn i livet mitt. Skal love deg at det er nesten umulig og få til med alt som foregår for tiden.
Jaja. Jeg kom kom meg da avgårde etter å ha fått den rette hårfargen på plass.
Innen da var jeg helt slått ut, men hadde jo lovet å bli med på plantingen. Så det var bare å velge mellom samvittigheten hvis jeg ikke gjorde det. Eller å tvinge seg avgårde enda en dag og vente på kollapsen som jeg kjente var på vei.
Og den kom. Jeg ventet og ventet på at kjæresten skulle komme og hente meg etter plantingen. Lå for det meste på sofaen og nesten sov der nede. Det kjentes ut som all kraft var borte i meg . Merkelig følelse. Jeg viste rett og slett ikke hvordan jeg skulle klare og reise meg og komme meg ut i bilen da han endelig kom. Det eneste jeg ønsket var og få lagt meg ned for godt et eller annet sted… så kom tårene..noe min mamma sjelden ser hos meg. Men jeg klarte ikke å stoppe de lenger. Alt raste et øyeblikk.
Etter at jeg fikk roet ned og kommet litt til hektene igjen , kom vi oss avgårde. Kvelden endte med pizza fra gatekjøkken. Senga og en ny serie på tv…som jeg faktisk klarte å følge med på.
Og vi var på hytta. Vårt fristed vekk fra verden.
Det var det eneste jeg ønsket der og da.. vekk , vekk. Orker ikke stresset. Vil helst gjemme meg her til formen kjennes bedre. Men det går ikke. I dag er det kursdag igjen. I morgen er det 17.mai. Torsdag er det time hos psykologen igjen. Denne gang med lege for å se om det er mulig og prøve en annen medesin. Fredag er det jobb. Og i helga er det en plan om å reise opp å begynne og ordne med campingen.
Og så var det plutselig gått enda ei uke.
Ikke rart skuldrene sitter litt høyt om dagen.
Skal sette meg ut med en kaffekopp nå og høre på fuglekvitter. Prøve og senke skuldrene og ta en ting av gangen. HER OG NÅ. VÆRE I ØYEBLIKKET, som vi lærte på kurset sist gang.
