Man skjønner man ikke har vært i bevegelse det siste året

…når man kjenner at man har knær, hofter og rygg etter bare noen minutters gange.

Dino og jeg tok en rusletur oppi skogkanten her. Jeg kjente at jeg MÅTTE.  Nå er jeg altså så ufyselig at jeg orker ikke meg sjøl snart. Men hvem har skylda?? Jo…ingen andre enn meg sjøl.

Det ble ikke mer enn 20 minutter vi var på tur. Men vi gikk i hvertfall. Og det får jeg være fornøyd med i første omgang.

Det var et forferdelige vindvær her en dag. Et stort tre har halvveis velta over stien. 

Håper noen skjærer det ned snart.

Dino hadde tid til å stå stille så jeg fikk knipsa han. Selv om det lukta noe veldig godt oppi der.

Det var ingen antydning til sopp enda der jeg gikk, men det er nok i tidligste laget. Ikke så jeg ramsløk heller. Skal jeg se etter noe sånt må jeg nok gå uten Dino. Men langs stien så jeg at det kommer mye blåbær i år i allefall. 

Det må jeg plukke når den blir moden. Det er jo så godt i iskald smoothie om sommeren.

Nå skal jeg gå inn og steike surdeigsbrødet mitt. Så har vi nogenlunde ferskt brød til i morgen tidlig.

Ha en fin kveld😙

 

4 kommentarer
    1. Nå er du igang….super tur for dere dette….heier på deg..Dette blir bra!!! Klemmer bortover og oppover…
      Fine bilder fikk du også her da…herlig.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg