I går tok jeg det helt med ro. Jeg var så  svimmel og skjelven i beina at jeg ikke turde noe annet.  Det var kun to ting jeg måtte. Og det var å kjøre til Åmot på apoteket, for jeg gikk tom for antidepressiva dagen før. Den lille dosen jeg bruker nå bør jeg nok få tatt hver dag.

Og den andre tingen var en liten god gjerning. Aktivitetssenteret i Prestfoss hadde et innlegg på Facebook med ønske om rester av stearinlys. Det hadde jeg liggende en del av her.  Yngstemann hadde en periode i fjor hvor han laget seg egne lys i små glass. Derfor hadde jeg samlet på det i en skuff. Nå har jeg ikke hørt noe om at han har gjort det på lenge, så da tenkte jeg det var fint å kjøre bort å levere det til de som trengte det.

De ble veldig glade for posen jeg kom med. De hadde akkurat stått og pratet om at de var litt i beita for stearinrester til årets produksjon av tennbrikketter. De lager det visst av avispapir som dyppes i stearin.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg tok med meg Esther med turbånd, og hundeposer. Jeg hadde lyst til å finne et sted å gå en tur med henne da jeg først skulle kjøre en tur.

Men det var da jeg hadde fått samlet sammen alt jeg skulle ha med meg og sto og skulle få henne til å hoppe inn i bilen at beina var i ferd med å svikte under meg, og det snurra i toppen. Jeg fikk henne inn og fikk satt meg i bilen selv også. Der ble jeg sittende til den værste følelsen gikk over.

Jeg var egentlig i tvil om det var var så lurt å kjøre i det hele tatt. Men medisiner måtte jeg ha. Så jeg tok sjansen på å kjøre til det nærmeste stedet først. Bare noen km borte i gata her. Det gikk fint. Dermed gikk turen videre til Åmot, 20 minutter unna.

Der ble jeg like dårlig etter å ha gått mellom hele senteret og inn på apoteket. Heldigvis er det stoler å sitte på der inne. Da det ble min tur, var jeg så skjelven at jeg måtte spørre om få et glass vann.

Det hjalp litt, men jeg var like tørst i varmen, så jeg gikk innom matbutikken og kjøpte ferdig oppskjærte skiver med vannmelon. Tenkte Esther var tørst også, og hun pleier å spise det hjemme. I bilen ville hun ikke ha. Hun var mest opptatt av alt som foregikk utenfor bilen der vi sto.

Jeg ble litt lei meg da jeg skjønte at jeg ikke ville klare å gå en tur med henne på vei hjem. Jeg syns alltid det er mest spennende å gå turer der jeg ikke har gått før, og det  var et sånt sted jeg hadde tenkt til å finne på hjemveien.

Jeg klarte altså de to mest nødvendige tingene. Aktivitetssenteret ville jeg rekke fordi det var fredag, og jeg har tenkt meg nedover til Hokksund på ubestemt tid igjen i morgen kveld.

I dag har jeg i det minste fått pusset de store glassdørene til terassen utvendig, før jeg begynte med noe annet.  Og vaskemaskin nr 1 er snart ferdig. På tide å spise. Magen skriker.

Været i dag er levelig. 

HA EN FIN DAG ♥