Jeg vet det er 1. April i dag, men dette er ikke en Aprilspøk. Jeg har gått tur med Ester igjen i dag. Hun ser ut til å være en god turkamerat. Hun drar nesten ikke i båndet sitt. Når hun merker at det ikke er mer line igjen så bare roer hun ned tempoet.
Vi har bare gått langs asfaltveien i dag. Midt i solsteika, tur/ retur. Det som egentlig ikke er så gøy. Det blir bare en lang strek på kartet der jeg har gått.
Men se da!! Jeg har gått over 3 km. Det er ny rekord for i år. Og ikke var jeg fullstendig halvdød da jeg kom hjem igjen heller. Selv om ansiktsfargen var på plass hadde jeg fortsatt litt pust igjen.
Jeg klarte å sitte oppreist. Ikke bare forte meg inn og kaste jakke og støvler fra meg, for å slenge meg ned på sofaen og hive etter pusten.
Dette her er rask fremgang. Jeg er storfornøyd.
Middagen laget jeg nesten med en gang jeg var tilbake.
Den har vi kosa oss med nå, og mannen tar en middagslur. Jeg skal slappe av å se på TV ei stund mens jeg kjenner på mestringsfølelsen fra årets lengste tur.
Kos deg resten av dagen du også😚
Gratulerer med vel gjennomført tur i dag! 🙂 Ester høres ut som en hyggelig turkamerat. 🙂
Takk😊 Det er bare koselig selskap å ha med henne på tur😃
Godt å få bevega seg litt .. og bra når du er fornøyd selv om det var slitsomt.. 🙂 Fin på bildet var du også.. Ha en fin kveld <3
Takk, sliten men fornøyd etterpå😃
Flott er du 🙂 Ja, så bra dere kom dere ut på tur! Mestring og lykke i hvert skritt dette! 🙂
Takk, ja nå fikk jeg skikkelig mestringsfølelse 😃
Så bra!!!
Takk😃