Formen min er helt ubrukelig for tida. For mye bekymringer både for oss selv og andre i familien gjør ikke at energinivået stiger. Det gjør heller at det lille som muligens ligger der et sted forsvinner helt.

I tillegg har jeg trappet ned til halv dose med antidepressiva. Det er en måned siden nå. Hodet hakker og jeg er skikkelig svimmel.  Jeg syns nesten det blir værre og værre jeg, men jeg kan jo ikke si 100% sikkert at det er dét som er grunnen. Kan hende er det en blanding av flere forskjellige ting…bekymringer, medesiner, innvendig stress, døgnet som fortsatt er snudd opp-ned, pluss en vanlig dårlig form i utgangspunktet. Helt ubrukelig til det meste er jeg i hvertfall nå.

I dag har jeg vært ute av nattkjolen et par timer. Jeg måtte kle på meg for å hente inn min runde med ved. Vi deler på den biten her nå pga at mannen sliter med rygg, armer og bein.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå har vi i hvertfall en “ny” bil som går. Det hjelper masse. Den andre tror jeg muligens går på skraphaugen om ikke så lenge.

Traktoren virker fortsatt ikke. Det måtte ringes etter brøytehjelp til gårdsveien og gårdsplassen. Heldigvis fikk mannen tak i en som tok det samme kveld. Så er vi reddet ei stund med å komme ut med bilen.

Muligens reiser jeg ned til min mor og gutta boys igjen snart. Jeg var på overnatting to netter denne uka. Og lovte å komme tilbake om ikke alt for lenge.

Vi ble spurt om å komme å spise der i dag. Men jeg hadde allerede en plan om å lage akkurat samme middag her hjemme. Nemlig ertesuppe kokt på knoke.

Det er alt jeg har fått ordnet med i dag. Kokt ertesuppe på røkt svineknoke, løk og gulrøtter. Et par store poteter fikk også plass i gryta i dag. Delte dem i passende store terninger, så ble det enda mer ut av suppa.

Den kosa vi oss med mens vi så en film nå i kveldinga. Det ble mye suppe, så her har vi middag i morgen også. Nå skal jeg snart finne meg et stort eple til dessert, og se på Farmen.

Kan jo håpe på en bedre dag i morgen, men har ikke store trua på det. Aller først må jeg ha ei god natt med nok søvn.

Og den fordømte koronaren orker jeg snart ikke å høre mer om. Ønsker den bare vekk for alltid…noe som kanskje aldri kommer til å skje.

Er det rart mange opplever depresjoner, motløshet og ensomhet nå, etter så lang tid med besøksforbud og andre restriksjoner stadig vekk??? … NEI! 

Dette her går ut over alt og alle.

Kos deg så godt du kan i kveld. Det er godt det i det minste er underholdning på TV-skjermen.