Jeg savner oppturene mine, som så mange andre bipolare også gjør. Og da jeg var hos legen sist var hun enig i at jeg hadde for mange bivirkninger av Quetapinen. Jeg har lagt på meg en hel masse. Sikkert ikke bare medisinen. Men noe av skylda skal den ha. Og jeg har veldig vanskelig for å våkne før klokka er 11-12 på formiddagen. Men det var jo også noe av det jeg slet med før jeg fikk medisiner og diagnosen bipolar.
Ikke godt å si hva som er værst eller best. Med eller uten medisinering. Jeg har vel i grunnen vært veldig stabil lenge nå, men som sagt , jeg savner oppturene . Det å kunne stå opp grytidlig noen ganger å bare være full av energi og futt og fart. Selv om jeg vet at jeg lander med et brak like fort som det starter. Da kommer det gjerne en nedtur hvor alt er helt mørkt.
Det som er forskjellen nå er at jeg vet hva det kommer av. Og forhåpentligvis kan klare å tenke at det går over igjen.
Mannen min kommer nok til å sette ned beinet ganske fort hvis alt går i et eneste virvar .
Jeg syns ihvertfall det er verdt et forsøk uten medisinering. Så får jeg bare vente og se hvordan det bærer i vei.
Jeg synes foresten at det muligens er litt forskjellig allerede. Våkner litt tidligere og kan klare noen dager uten å sove i løpet av dagen.
Og et annet tegn er vel kanskje at jeg plutselig har begynt å skrive på bloggen igjen 🙂
Nå om dagen går det mest i strikking og store planer. Men jeg jobber også 3 dager i uka .Det har jeg gjort noen få uker nå. Det er nok i meste laget, men jeg vil prøve ei stund til for å se hvor mye jeg klarer.
#bipolar #psykiskhelse #quetapine #medisiner #psykiskhverdag
