Så flaut å bli henta i sykebil på jobben. Men jeg hadde så vondt i brystet at jeg var nødt til å ringe legevakta i går. Det brant og klemte så innmari tvers igjennom hele brystkassa. Jeg våkna av det litt før klokka ringte kl 05.00. Det var så vondt at jeg kasta opp. Jeg måtte ligge og klemme brystkassa ned i senga for å prøve å døyve det litt. Jeg var på nippet til å ringe 113. Men den verste smerten ga seg litt, og jeg kom meg opp og fikk gjort meg klar til jobb.
Jeg hadde ikke vært mange minuttene på jobb før det slo til igjen. Jeg hang over isdisken i butikken . Prøvde å få det til å gi seg litt. Såpass vond var det at jeg trodde jeg skulle svime av. Det brant tvers igjennom på nytt. Enda en gang var jeg på nippet til å ringe 113.
Men i og med at jeg har blitt sendt på legevakta og sykehuset flere ganger de siste 2 årene pga brystsmerter og en puls som har vært helt i gallopp hadde jeg ikke så mye lyst til å ringe enda en gang. De finner ikke noe spesielt med hjertet uansett. Antagelig har det vært stress og angstanfall.
Det var bare det at i går var smerten annerledes. Det med den brennende smerten og trykket var noe nytt.
Jeg klarte og holde ut til pause. Da det ikke var like vondt hele tiden. Men da jeg spiste kom det tilbake for fullt. Da turte jeg rett og slett ikke å gjøre annet enn å ringe legevakta.
Jeg snakket litt med de, og hun sa hun ville ringe 113 og høre om de mente de skulle hente meg. Og da de hørte hvordan det var kom de før jeg fikk sukk for meg.
De hadde parkert rett foran inngangen på butikken og jeg måtte legge meg på båre og inn i sykebilen midt i blandt kunder og alt. På med EKG for n’te gang. Jeg sa jeg hadde tatt det mange ganger uten at det ble funnet noe. Men det er jo trygt å få det sjekket når det blir så store smerter.
De så ikke noe faretruende der og resultatet ble sendt til sykehuset for sjekk. De syns også det så greit ut, men ville at jeg skulle kjøres innom på legevakta for ennå mer EKG og sjekk av andre ting. Så dermed bar det ned dit.
Ikke noe spesielt galt på EKG der heller.
I og med at smertene var brennende lurte legen der nede på hva jeg hadde spist og drukket kvelden før. Og da jeg svarte burger, kikket han på meg og sa at der har vi grunnen. Ganske sikker på det var han. Og jeg ble fort enig med han at det var det det kunne være. I og med at jeg har slitt med sure og brennende oppstøt ganske ofte på nettene, sikkert i over en måned. Og jeg vet jo at jeg har noe som heter reflux. Det var jeg veldig plaget med for mange år siden. Det er en lukkemuskel nederst i spiserøret som ikke virker som den skal. Og spiser jeg for mye på en gang eller sterk mat f.eks så blir det betennelse i spiserøret.Og jeg får halsbrann og maten holder seg ikke på plass.
Men så vondt på grunn av det har jeg aldri hatt før. Nå har jeg fått medisiner for å dempe betennelsen og syreproduksjonen. Og allerede i dag kjenner jeg ingenting til smertene lenger.
Det var godt å få sjekket det ut, og få vite ennå en gang at hjertet mitt er i orden.
Nå må jeg bare prøve og spise litt mindre på kvelden før jeg legger meg. Og tenke litt mer på HVA jeg spiser.
I kveld ble det dette:
Fordi vi plutselig fant ut at vi kunne være hjemme i leiligheten i natt, noe vi ikke har vært den siste måneden, boltret jeg meg litt på kjøkkenet.
Stekt kjøttdeig med hvitløk,sjampinjong og purre. Og blomkål, brokkoli og nykål som tilbehør. Med litt rømme på toppen ble det veldig godt.
Håper det går bra i natt 🙂
#bipolar #reflux #sykebil #brystsmerter #stress #middagstips 
Huff, kjenner meg godt igjen. Jeg har faktisk bestilt ny legetime for å få nye medisiner mot sure oppstøt. Det er mange år siden jeg hadde smerte-anfall som de du beskriver her. Da ble jeg kjørt til legevakt og fikk beroligende sprøyter til jeg sovnet.
Jeg tror at hvis man kjenner igjen smertene, så vil det gjøre mindre vondt. For deg kan det for eksempel ha startet med sure oppstøt, og så har angsten blitt trigget og gjort brystet mye verre. Neste gang (eller, hvem er det jeg prøver å lure, la oss si om ti ganger til 😛 ) så kjenner du igjen smerten, kommer på hva du spiste dagen før, og klarer å roe ned kroppen før angsten gjør brystsmertene mye sterkere.
Gjorde du noen øvelser for å stresse ned, mens smertene og pulsen gyvet på?
Stor klem. 🙂
James Madison: Takk. Jeg gjorde ingen øvelser utenom å prøve å finne en ligge/sittestilling som jeg håpet skulle døyve smertene litt. Og ja. Det tar vist mange år å lære og kjenne kroppen sin og alle tegn den prøver å gi. Jeg tror muligens det kan ha litt med stress og gjøre også nå. Oppe i hodet.
Ja, det tror jeg på. Stress og angst er mer sammensveiset enn det jeg har trodd tidligere. Nå vil jeg gå så langt som å påstå at angst er en stress-tilstand, men jeg kan jo ta feil her.
Det som fikk meg ut av disse panikk-situasjonene, med eskalerende smerter i brystet, var pusteøvelser. Føttene godt plantet på gulvet, ryggen lent mot noe solid. Og så en av mange puste-øvelser jeg har lært meg. Fungerer ikke den, prøver jeg neste. Det tok tid å lære meg denne oppførselen. Det roer både pulsen og, etter hvert, smertene. Men de er veldig vanskelig å gjennomføre mens man har panikk, eller mens man er stresset med noe annet (som å prøve å være produktiv på jobben).
Jeg er veldig sikker på at du finner ut av dette. 🙂