Her ligger jeg. På hytta. Det er nesten vårt nye hjem. Vekk fra hele verden.
Sånn føltes det i går kveld etter nok en dag på farta.
Jeg hadde lovet min mamma og komme ned en tur for å bli med og plante på grava til min pappa. Og det syns jeg jo er helt naturlig at jeg skulle bli med på. Men jeg skulle innom hjemme først for å pynte litt på fargen på håret før 17.mai. Og allerede da kjente jeg at det ble for mye denne dagen.
Jeg ble kvalm , svimmel og viste ikke hvordan jeg skulle klare og få fargen ut av håret inne i dusjen uten å besvime. Men det gikk. Jeg fikk i meg er par skiver, til en alt for sein frokost. Og jeg som har fått beskjed om å prøve å få noen rutiner inn i livet mitt. Skal love deg at det er nesten umulig og få til med alt som foregår for tiden.
Jaja. Jeg kom kom meg da avgårde etter å ha fått den rette hårfargen på plass.
Innen da var jeg helt slått ut, men hadde jo lovet å bli med på plantingen. Så det var bare å velge mellom samvittigheten hvis jeg ikke gjorde det. Eller å tvinge seg avgårde enda en dag og vente på kollapsen som jeg kjente var på vei.
Og den kom. Jeg ventet og ventet på at kjæresten skulle komme og hente meg etter plantingen. Lå for det meste på sofaen og nesten sov der nede. Det kjentes ut som all kraft var borte i meg . Merkelig følelse. Jeg viste rett og slett ikke hvordan jeg skulle klare og reise meg og komme meg ut i bilen da han endelig kom. Det eneste jeg ønsket var og få lagt meg ned for godt et eller annet sted… så kom tårene..noe min mamma sjelden ser hos meg. Men jeg klarte ikke å stoppe de lenger. Alt raste et øyeblikk.
Etter at jeg fikk roet ned og kommet litt til hektene igjen , kom vi oss avgårde. Kvelden endte med pizza fra gatekjøkken. Senga og en ny serie på tv…som jeg faktisk klarte å følge med på.
Og vi var på hytta. Vårt fristed vekk fra verden.
Det var det eneste jeg ønsket der og da.. vekk , vekk. Orker ikke stresset. Vil helst gjemme meg her til formen kjennes bedre. Men det går ikke. I dag er det kursdag igjen. I morgen er det 17.mai. Torsdag er det time hos psykologen igjen. Denne gang med lege for å se om det er mulig og prøve en annen medesin. Fredag er det jobb. Og i helga er det en plan om å reise opp å begynne og ordne med campingen.
Og så var det plutselig gått enda ei uke.
Ikke rart skuldrene sitter litt høyt om dagen.
Skal sette meg ut med en kaffekopp nå og høre på fuglekvitter. Prøve og senke skuldrene og ta en ting av gangen. HER OG NÅ. VÆRE I ØYEBLIKKET, som vi lærte på kurset sist gang.
Ha en rolig dag dere der ute.
#bipolar #psykiskhelse #mentalhelse #psykiskhverdag #depresjon #oppogned #sliten #dårligform