På beina i 7 1/2 time = ødelagt resten av dagen.


 Jeg var på jobb i går. Kom tilogmed 1 time før tida. Hadde tatt litt feil av vaktlista, men det gikk greit. Som sagt prøver jeg en dag i uka nå.

I min jobb sitter man ikke på en kontorstol. Man går, står eller løper rundt. Løfter varer, både til øverste og nederste hylle. Tunge varer og lette varer. Bøy og tøy. Noen ganger får man sitte litt i kassa , men det er ytterst sjelden. I går var jeg ikke innom kassa i det hele tatt. Altså ble det  7 1/2 time på beina uten å sitte så mye som 2 minutter. Hadde selvsagt en halv times pause , men det var utenom de 7 1/2 timene. Alt for mye for en med kneproteser i begge beina og så nær som null energi for tiden. 

Jeg klarte det , men innsatsen kostet.  Resten av dagen ble tilbragt i sofaen. Beina brant innvendig.  Omtrent som når jern går varmt.  Det var vel nettopp det som hadde skjedd ( haha :/ ) Prøvde å sove, men klarte ikke. Bare kvalm, svimmel og helt kaputt.  Utover kvelden ble tilogmed teksten på tv utydelig å se. Det er vel da man kan kalle seg lovlig sliten. Fikk plunder med urolige bein da jeg skulle legge meg for natta også. Umulig å klare å sovne med brennende urolige bein. Og desperat etter søvn, blir ikke psyken mye bedre. Hodet kverner. Hvordan blir fremtiden hvis jeg ikke klarer jobben min? Jeg som har vært så glad i den og alle de jeg jobber med. Vi er mange der som har vært kollegaer og venner i mange år.

Jeg begynner og føle meg ubrukelig og unyttig sånn det er nå. Gråten sitter løst når man føler at man ikke strekker til. Syns at man jobber og holder på absolutt hele tiden. Men enda burde ting vært gjort enda fortere. Jeg ser på de andre, og blir litt misunnelig da de spretter opp og ned på huk eller sitter på knærne på gulvet mens de stabler varer inn i nederste hylle, som den naturligste ting i verden. For meg har det vært helt umulig i mange år. Etter operasjonenene kan jeg ikke komme ned på huk og heller ikke sitte på knærne på gulvet. Noe som betyr at jeg må stå dobbelt med rompa i været og ikke ha sjans til å nå innerst i de nedre hyllene. Og da igjen blir også ryggen vond. Alle fysiske smerter er borte i dag. Det vet jeg fra tidligere. At den fysiske delen er oppe og går igjen dagen etter. Men den psykiske derimot er i ferd med å ta knekken på meg. Kanskje er det diagnosen min som spiller meg et puss?? Jeg vet ikke. Den er ny for meg , selv om jeg tydeligvis har hatt den i mange år. Det er vel mulig det er derfor jeg føler meg ubrukelig. Da håper jeg i tilfelle jeg snart kan få en medisin som kan hjelpe snart. Jeg vet rett og slett ikke om hverken kropp eller sjel klarer det tempoet som blir krevd av meg lenger.

Dette ble et skikkelig syteinnlegg, men det er der jeg er for øyeblikket. 

For å pynte litt på det kan jeg si at jeg har vært super heldig med begge kneoperasjonene mine. Uten de hadde jeg ikke kunnet gå i det hele tatt i dag. Protestene virker helt som de skal. De er bare ikke laget til å klare en bøy på mer enn 90 grader. Jeg kan gå, jeg kan svømme og jeg kan nesten løpe, og normalt er alt uten smerter. Men 7  1/2 time på et hardt butikkgulv i strekk… det er for mye!!

#fremtid #bipolar #psykiskhelse #mentalhelse #psykiskhverdag #depresjon #oppogned #sliten #fysisk  #arbeidsliv #hverdag

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg